2,8 PROSENT: Jens Stoltenberg legger frem et statsbudsjett som forsyner seg godt av oljepengene.
Foto: Ida Laingen - Finansdepartementet
Handelsbanken om statsbudsjettet: Bidrar til å holde renten oppe
Men bruken av oljepenger for neste år er på linje med det Norges Bank har anslått.
Detaljene i statsbudsjettet for 2026 blir først kjent kl. 10. Men noen hovedtall ble lagt frem kl 8.
Regjeringen anslår at konsumprisveksten i 2025 vil være på 2,8 prosent og falle til 2,2 prosent neste år. Det er på linje med Norges Banks anslag fra september. Kjerneinflasjonen ventes å falle fra 2,9 prosent i år til 2,5 prosent neste år. Det er mer optimistisk enn Norges Bank, som spådde respektive 3,1 prosent og 2,8 prosent.
Ledigheten spås å holde seg rett i overkant av 2 prosent. Fastlandsøkonomien antas i år å vokse med 2,0 prosent og med 2,1 prosent i 2026. Her hadde Norges Bank anslag på henholdsvis 2,0 prosent og 1,5 prosent.
Med andre ord venter regjeringen både en høyere økonomisk vekst neste år og lavere prisvekst enn Norges Bank. Det skaper reaksjoner.
– Finansdepartementet er mer optimistiske enn de fleste både med tanke på økonomisk vekst neste år og med tanke på nedgang i inflasjonen, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i en kommentar til NTB .
Usikkerhet
Regjeringen konstaterer i en pressemelding at norsk økonomi går godt. Det skjer på tross av usikkerhet i verdensøkonomien. Aktiviteten vokser raskere enn foregående år, og arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå.
Prisveksten anslås altså å komme gradvis ned, og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst.
Regjeringen vil for neste år bruke rekordhøye 579 milliarder kroner fra Oljefondet. Det inkluderer videreføring av støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner. Bruken av fondsmidler tilsvarer 2,8 prosent av den forventede verdien av Statens pensjonsfond utland. Det er den samme oljepengebruken som Norges Bank har forventet.
Ventet betydelig reduksjon
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 er likevel kritisk.
– Overføringene fra Oljefondet ble større enn jeg la til grunn, fordi overføringene til Ukraina ble opprettholdt på 85 milliarder kroner. Jeg ventet en betydelig reduksjon, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til DN.
Handelsbanken skriver i en kort oppdatering at det er klart at den ekspansive finanspolitikken bidrar noe til å holde renten oppe. Samtidig skal ikke effekten overdrives. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov viser til Norges Banks antagelse om den faktiske realrenten fremover.
Øvre del
Den ligger i øvre del av hva Norges Bank samtidig mener er et helt normalt realrentenivå over tid. Samtidig mener Norges Bank at norsk økonomi befinner seg i en nokså konjunkturnøytral situasjon (normal kapasitetsutnytting).
Det er ifølge Hov behov for å holde renten i øvre del av normalnivået for å balansere økonomien.
Men det samme rentenivået må også helt klart ses i lys av de fortsatt litt seige inflasjonsutfordringene. De er påvirket av langt flere mekanismer enn selve kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi.
Uttaksprosenten er ifølge regjeringen lavere enn den forventede realavkastningen for fondet (3 prosent). Den underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet for 2026 er på 1 prosent. Beregninger viser at budsjettopplegget for 2026 har en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.
