Hvem får regningen?

Publisert Sist oppdatert

Eiendomsskatt skrives ut på «eiendommen». Ofte vil eier også ha tinglyst hjemmel til eiendommen. Siden kommunen gjerne tar utgangspunkt i den offentlig tilgjengelige hjemmelsinformasjonen fra Statens kartverk, vil fakturaen for innbetaling av eiendomsskatt sendes til den tinglyste hjemmelshaveren. 

I Bergen kommune, for eksempel, sendes kravet på eiendomsskatt ut sammen med faktura for kommunale avgifter, og de tinglyste hjemmelsforholdene kontrolleres før utsendelse. Dette vil normalt fange opp overdragelser av eiendommen, dersom ervervet tinglyses. Vi ser imidlertid at det kan være noe ulik praksis fra kommune til kommune for hvilke undersøkelser som gjøres med hensyn til hvem regningen sendes til. 

Les også: – Ulovlig eiendomsskatt i Oslo?

Hva hvis hjemmelshaver ikke er eier?

Dersom en annen enn hjemmelshaver er den reelle eier, blir spørsmålet om hjemmelshaver likevel må betale skatten, for deretter å kreve denne tilbake fra reell eier. Enkelte kommuner løser dette ved at hjemmelshaver kan sende inn dokumentasjon for de reelle eierforholdene, og kommunen vil kunne legge dette til grunn for utsendelse av betalingskrav. 

Les også: Eiendomsskatt på kunstig høye verdier

Når utleier skal dekke eiendomsskatten

Dersom eiendommen er utleid, vil det kunne følge av leiekontrakten at leietaker skal betale eiendomsskatten. Det vil da ikke være noe i veien for at utleier sender fakturaen videre til leietaker, som betaler denne direkte. Alternativt kan eiendomsskatt være avtalt dekket gjennom leietakers betaling av felleskostnadene, slik at eier selv betaler fakturaen men oppnår dekning gjennom felleskostnadene. 

I enkelte kommuner er det også åpnet for at utleier kan be om at eiendomsskatt faktureres direkte til leietaker dersom det kan dokumenteres at dette er avtalt. 

Les også: Vil kunne ramme skjevt

Tomtefeste

Når tomten og bygningsmassen er eiet av ulike subjekter, som for eksempel ved tomtefeste, har Høyesterett lagt til grunn et prinsipp om at hver av partene skal dekke eiendomsskatten for det den enkelte selv eier. Dette vil fanges opp når festet er matrikulert.  

Dersom festet ikke er matrikulert, men festekontrakten kun er tinglyst som en heftelse på gårds- og bruksnummeret, er det mer usikkert om kommunene vil fange opp dette. Dersom det ikke fanges opp, vil bortfester kunne melde inn og dokumentere festeforholdet, for å unngå å bli beskattet for bygningen. 

Les også: Skattelette for industribedriftene?

Finansdepartementet har videre lagt til grunn et unntak fra prinsippet om fordeling av eiendomsskatt for tomtefestekontrakter som varer lengre enn 99 år, eller når festeren har en ensidig rett til å forlenge festekontrakten uten tidsbegrensning. I disse tilfellene må festeren også anses som den reelle eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet, og vil da måtte betale eiendomsskatt av både tomt og bygningsmasse. 

Det samme gjelder der tomtefesteloven åpner for at en tidligere tidsbegrenset festerett gir fester en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid. 

Les også: Ja, det blir eiendomsskatt

Les også: Konvertering til bolig – hva med skatten?

Borettslag

Når det gjelder borettslag vil regningen for eiendomsskatt normalt sendes samlet til borettslaget for alle boenhetene, og ikke til hver enkelt andelseier. Grunnen til det er at det er borettslaget som er eier av eiendommen. Dette kan reise enkelte andre problemstillinger, som for eksempel fordeling av eiendomsskattekravet mellom andelseierne i borettslaget og hvordan bunnfradrag behandles.

Les også: Er det eiendomsskatt for alle? 

Les også: Bare toppen av isfjellet?

Eierseksjonssameier

I et eierseksjonssameie vil derimot hver enkelt seksjonseier få eget krav om eiendomsskatt for sin seksjon fra kommunen, og være forpliktet til å betale dette. 

Tingsrettslige sameier 

For eiendommer som er eiet av flere i fellesskap, skal hver sameier dekke sin andel av skatten. Rent praktisk vil kommunen skrive ut skatt på hver sameier i samsvar med den tinglyste ideelle andelen. Dersom en av sameierne ikke betaler, vil kommunen normalt forfølge kravet gjennom inkasso, men vil også ha adgang til å tvangsselge den ideelle andelen som den misligholdene sameier er eier av. 

At dette kan by på praktiske problemer er åpenbart, og ofte kan det være vanskelig å selge bare én ideell andel i markedet. 

Les også: To ganger eiendomsskatt på samme objekt

Konsekvenser dersom eiendomsskatt ikke betales

Dersom eiendomsskatten ikke er betalt innen betalingsfristen vil det utløse forsinkelsesrente fra den dagen betaling skulle skjedd frem til den dagen skatten faktisk er betalt. 

Det er også verdt å merke seg at forfalt eiendomsskatt er sikret med lovbestemt pant i eiendommen. Denne panteretten går foran eventuelle andre heftelser på eiendommen og trenger ikke tinglyses. Den lovfestede panteretten vil ha beste prioritet, og er også et særlig tvangsgrunnlag som betyr at kommunen kan begjære tvangssalg av eiendommen dersom eiendomsskatten ikke blir betalt, uten å måtte gå veien om å skaffe seg alminnelig tvangsgrunnlag i form av rettskraftig domsavgjørelse. 

Les også: Et regelverk modent for utskifting

Det er eier av eiendommen som sitter med den endelige risikoen for at skatten faktisk blir betalt som følge av kommunens lovbestemte pant i eiendommen. Denne risikoen kommer ikke ofte på spissen, og varslingsreglene ved tiltredelse av pant gir normalt eier tilstrekkelig oppfordring til å betale. 

Dersom det er uenighet om hvem som skal dekke skatten, bør eier følgelig ha i mente at skatten skal betales uansett, og således bør eier betale skatten dersom det er en pågående uenighet om hvem som til syvende og sist skal bære kostnaden.

Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. EY Advokatfirma skriver frem til jul en artikkelserie om ulike sider av eiendomsskatten i Norge. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Morten Christophersen (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Pernille Kvaksrud (advokatfullmektig), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgivning knyttet til taksering og bistand i klage- og rettssaker innen eiendomsskatt.

 

Powered by Labrador CMS