AVVISER HEVD: 100 års bruk var ikke nok for Borgarting lagmannsrett til at huseierne har eksklusiv rett til bruk av parkeringsarealer. Dette arealet i Holmsbu sentrum kan nå fritt brukes av allmennheten, slår domstolen fast.

Huseiere i Holmsbu tapte parkeringstvist - må gi fra seg parkering til allmennheten

Mente de hadde eksklusiv parkeringsrett etter 100 års bruk. Borgarting lagmannsrett er av en annen mening.

Publisert Sist oppdatert

Den hvitmalte trehusbebyggelsen i Holmsbu er idyllisk, men over lengre det har det vært ufred mellom tre hytteeiere og én fastboende i sentrum og Asker kommune. i

Bakgrunnen er at de fire huseierne mener de har eksklusiv rett til å råde over parkeringsarealer ned mot sjøen, mens Asker kommune mener arealet er offentlig grunn. Av samme årsak mener kommunen at tomtearealet skal komme til allmennheten til gode.

I februar i år slo Ringerike, Asker og Bærum tingrett fast at huseierne har eksklusiv rett til parkering på parkeringsplassen. Asker kommune ble samtidig dømt til å betale saksomkostningene til huseierne med 495.000 kroner.

Men kommunen anket dommen, og nå har altså Borgarting lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon enn tingretten. Lagdommerne mener huseierne ikke har noe rettsgrunnlag for sin påståtte rett til eksklusiv parkering på det omtvistede arealet på kommunens eiendom.

Viste til bruk fra 1919

Blant anførslene til huseierne er at den eksklusive bruksretten er opparbeidet gjennom hevd. Det er vist til at en av de tidligere eierne av tilstøtende eiendom opparbeidet både vei og parkeringsplass kort tid etter sitt eiendomskjøp i 1919. Det er vist til at han neppe hadde gjennomført og påtatt seg disse kostnadene hvis han ikke samtidig hadde fått kommunens aksept for at han som eier av tilstøtende eiendom også hadde rett til å parkere.

Tingretten kom til at det er mulig at huseierne også har hatt en avtalefestet rett til å parkere på kommunens eiendom, og at det som en følge av kommunens passivitet i alle fall ikke var uaktsomt av dem å ha en slik oppfatning.

Lagmannsretten er ikke enig i dette.

- Det fremgår (…) at ingen av eierne av eiendommene (…) har hatt en avtalefestet parkeringsrett. Spørsmålet for lagmannsretten blir derfor om de feilaktig har ment at de har hatt en slik rett og - i så fall – om denne uriktige oppfatningen kan anses som aktsom.

Felt av salgsprospekt

Etter lagmannsrettens syn er det flere forhold som taler mot at beboerne har vært av den oppfatning at de har hatt en eksklusiv parkeringsrett. Domstolen har blant annet vist til et salgsprospekt fra 2014 på den ene av eiendommene, hvor det heter at «Eiendommen har ikke fast biloppstillingsplass.» Videre at det stod i taksten at det er «Felles parkeringsplass som deles med naboer.»

- Dersom ankemotpartene og deres rettsforgjengere hadde ment at de hadde et avtalemessig grunnlag for sin påståtte eksklusive rett til parkering, hadde det etter lagmannsrettens syn vært grunn til å forvente at dette tidligere var kommet til uttrykk. Som det fremgår foran, hadde det etter lagmannsrettens syn vært nærliggende at retten var inntatt i salgsavtalene eller i annen skriftlig dokumentasjon, som ble utferdiget i forbindelse med at festeavtalene ble innløst i perioden 1975 – 1995. Dette ble imidlertid ikke gjort, skriver Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at Asker kommune gjennom bevisførselen har sannsynliggjort at ankemotpartene og deres rettsforgjengere ikke har vært i god tro om at de har hatt en eksklusiv rett til å parkere på kommunens eiendom. 

- Ett av de kumulative vilkårene for hevd er dermed ikke oppfylt. Hevd kan derfor ikke gi rettsgrunnlag for den påståtte parkeringsretten, heter det i dommen.

Dermed tapte huseierne ankesaken, og ble også døm til å betale sakskostnadene til kommunen for både tingretten og lagmannsretten, samlet på 555.000 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig. Prosessfullmektig for huseierne var advokat Håkon Steimler, mens Asker kommune ble representert av advokat Per Ivar Finne.

Powered by Labrador CMS