AVVISER HEVD: 100 års bruk var ikke nok for Borgarting lagmannsrett til at huseierne har eksklusiv rett til bruk av parkeringsarealer. Dette arealet i Holmsbu sentrum kan nå fritt brukes av allmennheten, slår domstolen fast.
Foto: Google Street View
Huseiere i Holmsbu tapte parkeringstvist - må gi fra seg parkering til allmennheten
Mente de hadde eksklusiv parkeringsrett etter 100 års bruk. Borgarting lagmannsrett er av en annen mening.
Den hvitmalte trehusbebyggelsen i Holmsbu er idyllisk, men over
lengre det har det vært ufred mellom tre hytteeiere og én fastboende i sentrum og Asker kommune. i
Bakgrunnen er at de fire huseierne mener de har eksklusiv rett til å
råde over parkeringsarealer ned mot sjøen, mens Asker kommune mener arealet er
offentlig grunn. Av samme årsak mener kommunen at tomtearealet skal komme til
allmennheten til gode.
I februar i år slo Ringerike, Asker og Bærum tingrett fast
at huseierne har eksklusiv rett til parkering på parkeringsplassen. Asker
kommune ble samtidig dømt til å betale saksomkostningene til huseierne med
495.000 kroner.
Men kommunen anket dommen, og nå har altså Borgarting lagmannsrett
kommet til motsatt konklusjon enn tingretten. Lagdommerne mener huseierne ikke
har noe rettsgrunnlag for sin påståtte rett til eksklusiv parkering på det
omtvistede arealet på kommunens eiendom.
Viste til bruk fra 1919
Blant anførslene til huseierne er at den eksklusive
bruksretten er opparbeidet gjennom hevd. Det er vist til at en av de tidligere
eierne av tilstøtende eiendom opparbeidet både vei og parkeringsplass kort tid
etter sitt eiendomskjøp i 1919. Det er vist til at han neppe hadde gjennomført
og påtatt seg disse kostnadene hvis han ikke samtidig hadde fått kommunens
aksept for at han som eier av tilstøtende eiendom også hadde rett til å parkere.
Tingretten kom til at det er mulig at huseierne også har hatt
en avtalefestet rett til å parkere på kommunens eiendom, og at det som en følge
av kommunens passivitet i alle fall ikke var uaktsomt av dem å ha en slik
oppfatning.
Lagmannsretten er ikke enig i dette.
- Det fremgår (…) at ingen av eierne av
eiendommene (…) har hatt en avtalefestet parkeringsrett. Spørsmålet for
lagmannsretten blir derfor om de feilaktig har ment at de har hatt en slik rett
og - i så fall – om denne uriktige oppfatningen kan anses som aktsom.
Felt av salgsprospekt
Etter lagmannsrettens syn er det flere forhold som taler mot at
beboerne har vært av den oppfatning at de har hatt en eksklusiv parkeringsrett.
Domstolen har blant annet vist til et salgsprospekt fra 2014 på den ene av
eiendommene, hvor det heter at «Eiendommen har ikke fast biloppstillingsplass.»
Videre at det stod i taksten at det er «Felles parkeringsplass som deles med
naboer.»
- Dersom ankemotpartene og deres rettsforgjengere
hadde ment at de hadde et avtalemessig grunnlag for sin påståtte eksklusive
rett til parkering, hadde det etter lagmannsrettens syn vært grunn til å
forvente at dette tidligere var kommet til uttrykk. Som det fremgår foran,
hadde det etter lagmannsrettens syn vært nærliggende at retten var inntatt i
salgsavtalene eller i annen skriftlig dokumentasjon, som ble utferdiget i
forbindelse med at festeavtalene ble innløst i perioden 1975 – 1995. Dette ble
imidlertid ikke gjort, skriver Borgarting lagmannsrett.
Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at Asker kommune
gjennom bevisførselen har sannsynliggjort at ankemotpartene og deres
rettsforgjengere ikke har vært i god tro om at de har hatt en eksklusiv rett
til å parkere på kommunens eiendom.
- Ett av de kumulative vilkårene for hevd er
dermed ikke oppfylt. Hevd kan derfor ikke gi rettsgrunnlag for den påståtte
parkeringsretten, heter det i dommen.
Dermed tapte huseierne ankesaken, og ble også døm til å
betale sakskostnadene til kommunen for både tingretten og lagmannsretten,
samlet på 555.000 kroner.
Dommen er ikke rettskraftig. Prosessfullmektig for huseierne
var advokat Håkon Steimler, mens Asker kommune ble representert av advokat Per
Ivar Finne.