Da krigen var slutt, tente nazistene på hotellet i Stavanger

Noe av det første de tyske okkupasjonsstyrkene gjorde i Norge etter invasjonen i april 1940, var å beslaglegge eiendommer. Hva eierne mente var uinteressant, de måtte pent flytte ut da nazistene banket på. De trengte lokaler til alt fra sovesaler for soldatene og kontorlokaler til store hovedkvarter for sine ugjerninger.

I Stavanger var Grand Hotel i Nedre Holmegata 10 en av de første eiendommene de stjal, eller rekvirerte som nazistene kalte det. Det som opprinnelig var privatboligen til skipsreder Søren Berner hadde blitt ombygd til hotell i 1887.

Første WC i regionen

Da hotellet så dagens lys var det ett av mange overnattingssteder i byen. Siden hvem som helst som leide ut et rom eller tre kunne bruke begrepet hotell, var det så som så med standarden på mange av disse, men Grand var uansett det første hotellet på Vestlandet med innlagt vannklosett. Elektrisk lys derimot, ble ikke installert før i 1903 via en ustabil kabel fra konkurrenten Victoria Hotel.

Grand var et av Stavangers mest sentrale hoteller, etablert som førsteklasses og byens største og mest fasjonable frem til Victoria Hotel åpnet døra i 1900.

Ifølge branntaksten fra 1911 var eiendommen verdt 301.000 kroner – rundt 22 millioner kroner i dag. Summen i 1917 lød på 475.000, eller rundt 19 millioner i dagens verdi.

Men elendig økonomi hos mange nordmenn samt vareknapphet under første verdenskrig var ikke optimalt for hotelldrift. Brennevin- og hetvinforbudet som i Norge varte fra 1916 til 1927, hjalp ikke akkurat på situasjonen. Det var en stund snakk om at kommunen kunne kjøpe hotellet, men formannskapet sa nei til å bruke 350.000 kroner til slikt.

Ble solgt

15. februar 1924 ble hotellet avertert til salgs som en av flere eiendommer til AS Norcanners Ltd - "Stor hotelbygning og eiendomskomplex. Til eiendommen Nedre Holmegate 10 hører større moderne hotelbygning (nuværende Grand Hotel) samt forretningslokaler og lager hus til sjøen".

I mai 1924 meldte avisen Stavanger Socialdemokrat at Norcanners var under avvikling, og at selskapet hadde solgt Grand Hotel til fru Olga Greyborn fra Kristiania. Kjøpesummen ble ikke oppgitt.

I januar 1925 annonserte Fru Greyborn i lokalpressen at Grand Hotel er "atter aabnet etter at det er nyoppusset og helt nymontert".

I mai 1930 forlangte Stavanger kommune Nedre Holmegate 10 solgt på tvangsauksjon. Dette gjaldt eiendommen, ikke Grand Hotel som leide lokaler der. I oktober samme år ble det kjent at Tau AS var kjøperen.

Brant da krigen var over

Nazistene tok umiddelbart over Grand og flere andre mindre hoteller i sentrum da de kom. Okkupantene trengte husrom til sine soldater. 9. april 1945, dagen etter kapitulasjonen, brant det imidlertid godt i hotellet. Brannvesenet fikk meldingen klokken 16.25.

De tyske soldatene som bodde der hadde visstnok forsynt seg godt av barskapet. Om det var for å feire freden eller et siste farvel til Norge, vet ingen. Lokalpressen skal uansett ha rapportert om ravende fulle soldater som kom ut hoveddøra like før flammene brøt gjennom vinduene i andre etasje.

De tyske brannfolkene som hjalp til med å slukke mente på sin side at det hele hadde vært et uhell, men ble neppe trodd.

Brannen ble beskrevet som en av de største i Stavanger i moderne tid. Alt disponibelt mannskap ble satt inn, ifølge Rogalands Avis. Men jobben var nærmeste forgjeves, for da flammene var nedkjempet klokken 19.15, var praktisk talt hele andre og tredje etasje forsvunnet. Bare første etasje sto igjen.

Bygningsrådet så imidlertid bare en utvei - kondemnering.

Noen mente det burde bli bygd et nytt hotell på branntomta. Men Grand ble ikke erstattet med annet enn parkerte biler.

Kilder: Stavanger Byarkiv, Rogalands Avis, Stavanger Aftenblad

Pluss

Selger og selger i Stavanger