PRISVINNERE: Fra venstre; Harald Møller, Andreas Jul Røsjø (adm.dir. Møller Eiendom), Jakob Krupka (direktør utvikling) og Pål Bøe (markedsdirektør).
PRISVINNERE: Fra venstre; Harald Møller, Andreas Jul Røsjø (adm.dir. Møller Eiendom), Jakob Krupka (direktør utvikling) og Pål Bøe (markedsdirektør).

– Gamle Deichman kan bli en storstue for byen

Møller Eiendom har kastet seg inn i kampen om gamle Deichman bibliotek i Oslo sentrum. Nylig ble selskapet kåret til årets byutvikler.

Publisert

– Jeg tror at Deichman kan bli et kjempefint og viktig tilskudd for byen. Med den sikkerheten som kommer i Regjeringskvartalet, kommer det til å bli et forholdsvis lukket miljø. Da kan Deichman bli en motpol til dette, og være en storstue for byen, sier Jakob Krupka, direktør utvikling i Møller Eiendom.

Møller Eiendom er 1 av 13 aktører som har lagt inn bud på eiendommen, etter at biblioteket har flyttet til Bjørvika.

Selskapet ble nylig kåret til årets byutvikler under Oslo Urban Area. Juryen viste blant annet til at Møller Eiendom forplikter seg til å eie lokalene på bakkeplan i prosjektene de utvikler.

– Vi ønsker å ta eierskap til bygulvet i prosjektene våre, slik at det henger sammen og skaper de rette synergiene mellom de ulike aktørene, sier Krupka.

Møller Eiendom er også veldig opptatt av mobilitet, og får gode analyser fra søsterskapet Møller Mobility Group.

– Det skjer et enormt paradigmeskifte for hvordan folk beveger seg i byen. Ettersom dette er teknologidrevet, er det vanskelig å planlegge 10 år frem i tid, men vi tester kontinuerlig ulike hypoteser med fagmiljøer, sier han.

Fordi det er i ferd med å bli bilfritt i Oslo sentrum, og det samtidig er blitt veldig lett å få levert varer hjem, tror han at det fremover blir mer fokus på opplevelser og service i sentrum.

– Det er behov for nye meningsfulle samlingssteder, spesielt for eldre og barn, sier han.

Møller Eiendom har også hundreårsarkitektur som visjon; når de bygger, skal byggeriet minst stå i 100 år. De ønsker ikke å bygge dagens glansbilder, men morgendagens kulturminner.

– Byggene må også være robuste og fleksible. Hvis et miljøbygg må rives etter 20 år, vil ikke miljøregnskapet vise gode tall, sier han.

Hundreårsarkitekturen står sentralt i prosjektet Nedre Valle på Ensjø, hvor selskapet vil oppføre et spektakulært prosjekt med 264 boliger, attraktive næringsseksjoner, offentlig-private kultur- og tjenestetilbud samt «et magisk gårdsrom» på nesten 5 dekar.

Her har imidlertid selskapet fått motstand av Byantikvaren, som fraråder å bygge inn en listeført (Gul liste) lagerhall/bilhall i prosjektet. Byantikvaren mener at bilhallen må fristilles.

Dette er vel strengt tatt en bilhall, som knapt noen legger merke til i dag, men som veldig mange ville ha oppdaget hvis den ble en del av prosjektet. Er byantikvaren for streng i saker hvor gammelt og nytt skal smelte sammen?

– Vi mener jo at bilhallens historie vil bli båret frem ved at vi rammer det inn. Vi ser nå på måter å møte Byantikvaren på, svarer Krupka.