EUs dataforordning: Hva betyr den for din konkurransekraft i eiendomssektoren?

I februar 2022 presenterte Europakommisjonen et nytt forordningsforslag som skal gjelde for dataflyt og -bruk i Europa (Dataforordningen). Dataforordningen regulerer hvordan data deles og brukes i Europa. Den har som mål å skape en rettferdig og bærekraftig dataøkonomi, samt å styrke personvern, konkurranse og innovasjon i EU. Forslaget ble vedtatt i EUs råd, den 14. mars 2023 og skal opp til endelig behandling i løpet den nærmeste tiden.

Dataforordningen gjelder alle typer data, men hovedsakelig ikke-persondata. Persondata kan likevel være relevante i noen tilfeller, for eksempel når data fra IoT-produkter deles (tingenes internett - produkter og enheter som samler og deler data, eksempelvis sensorer, vannmålere, etc.).

I eiendomsbransjen er proptech et kjent begrep for mange. Begrepet omhandler teknologi som digitaliserer, effektiviserer og gjør eiendomssektoren mer bærekraftig. Det inkluderer smarte løsninger for bygg og byer, handel og forvaltning av eiendom, samt kunstig intelligens, blokkjede og IoT. Som eiendomsaktør kan du bruke data til verdiskapning i bransjen, både økonomisk og miljømessig. I tillegg kan teknologien bidra positivt for dine leietakere, eksempelvis ved å hjelpe deg med å velge kostnadseffektive løsninger basert på dataen.

Dataforordningen vil med andre ord ha betydning for deg som eiendomsaktør på flere måter.

Datadeling kan skape konkurransefortrinn

For det første vil forordningen påvirke hvordan du kan få tilgang til og bruke data fra andre kilder, som eksempelvis fra offentlige myndigheter, andre bedrifter eller privatpersoner. Dataforordningen vil blant annet innføre nye regler for frivillig datadeling basert på gjensidig nytte og tillit.

Dette betyr at du kan få tilgang til mer data som kan gi deg innsikt i markedet, kundene dine eller potensielle partnere. Du kan også bruke dataene til å utvikle nye produkter eller tjenester som gir deg et konkurransefortrinn i bransjen.

Data kan skape nye forretningsmodeller

For det andre vil dataforordningen påvirke hvordan du kan dele dine egne data med andre aktører, enten mot betaling eller gratis. Dataforordningen vil gi deg flere rettigheter og plikter når det gjelder å bestemme over dine egne data, samt beskytte deg mot urimelig utnyttelse eller misbruk av dine data.

Dette betyr at du kan skape nye inntektsstrømmer ved å selge dine data til andre aktører som kan analysere og nyttiggjøre seg av dine data. Du kan også dele dine data gratis med andre aktører som kan gi deg noe tilbake, som rabatter, grønnere løsninger eller bedre tjenester.

Forordningen kan åpne opp for nye løsninger

For det tredje vil dataforordningen påvirke hvordan du kan samarbeide med andre aktører om proptech-løsninger. Dataforordningen vil innføre nye regler for å fremme interoperabilitet, noe som gjør at flere produkter kan snakke sammen, og portabilitet mellom ulike plattformer, som innebærer at du kan lettere flytte dine data mellom løsninger. I felleskap bidrar disse reglene til å hindre at større aktører misbruker sin dominerende posisjon i markedet.

Dette betyr at du kan få tilgang til flere og bedre proptech-løsninger som kan hjelpe deg med å digitalisere og effektivisere din virksomhet. Du kan også bytte mellom ulike plattformer uten å miste dine data eller kunder.

Kan også skape administrative byrder og juridiske risikoer
På den andre siden vil forordningen kreve at du som eiendomsaktør overholder nye regler for datadeling, datasikkerhet, datakvalitet og datagjennomsiktighet. Dette kan medføre økte administrative byrder, juridisk risiko, tekniske utfordringer og potensielle konflikter mellom ulike regelverk.

Intet fortrinn uten bevissthet
Dataforordningen er et viktig skritt mot et mer åpent og rettferdig digitalt marked i Europa, som kan gi deg nye muligheter og utfordringer som eiendomsaktør. For å dra nytte av disse mulighetene, må du som eiendomsaktør sette deg inn i hva dataforordningen innebærer for deg og din virksomhet, samt hvordan du kan tilpasse deg de nye reglene og kravene.

Artikkelen er skrevet av advokat Mathias Anglevik Erlien (tv) og senioradvokat John E. Nilsen i Advokatfirmaet Berngaard.