Aktuelt:

FAVNER BREDT: Endringene i parkeringsnormen for Oslo Kommune gjelder for nybygg, til- og påbygg, samt bruksendringer på eiendommer. Det betyr at eiendomsutviklere vil bli rammet av endringsforslaget, skriver advokat Henrik Botten Taubøll.
FAVNER BREDT: Endringene i parkeringsnormen for Oslo Kommune gjelder for nybygg, til- og påbygg, samt bruksendringer på eiendommer. Det betyr at eiendomsutviklere vil bli rammet av endringsforslaget, skriver advokat Henrik Botten Taubøll.

Byrådet med endelig forslag til ny parkeringsnorm for Oslo kommune

Parkeringsnormen skal i utgangspunktet gjelde for utbygging med bolig-, næring- og offentlig tjenesteytelsesformål i hele Oslo. Byen skal likevel deles inn i tre ulike soner; Sentrum, tett by og åpen by. Avhengig av hvilken sone eiendomsutviklingen finner sted, vil kravene i parkeringsnormen variere. For bygging i sentrum, vil det være strengest krav. Dernest vil kravene for eiendomsutvikling i tett by være noe lavere, og aller minst for bygging i åpen by.

Publisert

Byrådet i Oslo Kommune har bestemt å bytte ut minimumsgrensen for parkering med en maksgrense. Det vil si at utbyggere ikke lenger må lage parkeringsplasser. Utbyggere har derimot en plikt til å sikre at utbyggingen ikke tilrettelegger for mer parkeringsplasser enn maksgrensen tilsier.

På den måten begrenses antallet parkeringsplasser, og eiendomsareal kan utnyttes mer effektivt. Dette kan videre bidra til reduserte kostnader ved eiendomsutvikling, ved at kravet om parkeringsplasser tilknyttet eiendommer opphører.

Endringene i parkeringsnormen for Oslo Kommune gjelder for nybygg, til- og påbygg, samt bruksendringer på eiendommer. Det betyr at eiendomsutviklere vil bli rammet av endringsforslaget, men også folk flest som ønsker å bygge ut eller bygge på eiendommen sin. I den sammenheng viser Byrådet til at forslaget er godt mottatt av boligbyggere, og at OBOS gir uttrykk for at nivået som parkeringsnormen tilrettelegger for er i samsvar med det faktiske behovet.

Dersom Oslo Kommune finner det hensiktsmessig i en konkret sak, kan parkeringsnormen fravikes. Dette henger sammen med at parkeringsnormen i seg selv ikke er rettslig bindende, men kun veiledende for plan- og byggesaker.

Minimumsnorm for sykkel- og elbilparkering

Forslaget skjerper kravene til antallet sykkelparkeringer, og kvaliteten på sykkelparkeringer. Minst 50% av sykkelparkeringene må være under tak, enten innendørs eller utendørs med overbygd tak. For parkeringsplassene ute, må det være belysning. Det må også være enkel adkomst til sykkelveier fra større boligbygg eller kontorbygg, samt servicerom, dusj- og garderobefasiliteter i kontorbygg,

Forslaget innebærer også et krav om at minimum 50% av parkeringsplassene skal kunne installere ladestasjon for elbiler. For de resterende parkeringsplassene skal det være mulig å installere ladning på et senere tidspunkt.

I tillegg foreslår Byrådet at opp mot 10% av parkeringsplassene skal forbeholdes bildeling. Forslaget innebærer en vesentlig økning sammenlignet med Byrådets tidligere forslaget til parkeringsnormen, hvor det ble foreslått at minst en ordinær parkeringsplass skal forbeholdes parkering av biler på deling for byggeprosjekter med over 100 boliger.

Unntak for forflytningshemmende

Forflytningshemmede rammes ikke av den nye parkeringsnormen på lik linje med Osloborgere ellers. I den tidligere parkeringsnormen opererte man med et krav om at 5-10% av parkeringsplassene for bygg med offentlige eller næringsformål skal forbeholdes HC-parkeringsplasser. Dagens forslag krever at minst 10% av parkeringsplassene skal utformes og tildeles forflytningshemmede. Tilrettelegging for HC-parkeringsplasser vil også gjelde for byggeprosjekter med få eller ingen ordinære parkeringsplasser.

Miljøperspektiv som grunnleggende hensyn

Overordnet bidrar endringene i det endelige forslaget om ny parkeringsnorm til en grønnere Oslo. Mer effektiv arealutnyttelse skaper muligheter for å bygge grøntområder og lekeplasser i både sentrum, tett by og åpen by. Når man redusere antallet parkeringsplasser/muligheter i Oslo Kommune, samtidig som det blir enklere/mer tilgjengelig å ta i bruk bilfellesskap eller sykler som transportmiddel, gir det Osloborgerne et sterkt insentiv til å la vær å ta i bruk bil som fremkomstmiddel.

Privat bilbruk er i dag en av de største kildene til klimagassutslipp og helseskadelig luftforurensing. Forslaget er derfor et viktig skritt i riktig retning for å nå målet om å redusere klimagassutslippene med 95% og biltrafikken med 33% innen 2030.

Artikkelforfatteren er advokat i Wiersholm.

Powered by Labrador CMS