LAVERE TALL: – Våre tall er lavere enn de kommunen opererer med, men vi mener de er mer realistiske, sier Geir Johnsen, leder av OMAs Ressursgruppe Boligutvikling.
LAVERE TALL: – Våre tall er lavere enn de kommunen opererer med, men vi mener de er mer realistiske, sier Geir Johnsen, leder av OMAs Ressursgruppe Boligutvikling.

– Boligreserven er 6.000 boliger

Oslo Metropolitan Areas ressursgruppe for boligutvikling mener boligreserven i Oslo er langt unna Plan- og bygningsetatens anslag på 27.000.

Publisert

Det var i går at PBE slapp nye tall for boligreserven. Ifølge etaten i Oslo har hovedstaden en boligreserve på i overkant av 27.000 boliger. Det er et tall som er i høyeste laget, ifølge utbyggerforeningen Oslo Metropolitan Area (OMA). OMAs Ressursgruppe Boligutvikling har samlet alle de store utviklerne i Oslo og vi har kommet fram til et omforent tall på ca. 6.000 boliger.

OMA mener kommunens reserveanslag inneholder

· Store tomteområder som ikke er områderegulert eller hvor det ikke er økonomisk bærekraftig å bygge ut,

· Studentboliger og omsorgsboliger

· utdaterte planer og prosjekter som allerede er salgsstartet.

– Justert for overnevnte er den reelle boligreserven på ca. 6.000 boliger. Om lag 2.500 av disse er i planer med under 100 boliger og er ikke i porteføljen til utbyggere, opplyser OMA i en melding.

Gjersrud-Stensru-området, som ikke er regulert, har et potensiale for 10.000 nye boliger, men manglende infrastruktur gjør at man ikke vil kunne se noen utbygging der på mange år. Filipstad kan gi 2.600 nye boliger, men den utviklingen er nå i det blå på grunn av manglende midler til å legge veien under lokk.

Det er uenigheten om hvor stor den reelle boligreserven i Oslo er, som har fått OMA til å ta initiativet til at utviklerne og kommunen kommer frem til en omforent definisjon på hva som skal inngå i den reelle boligreserven i Oslo. OMA mener det er relativt enkelt å komme frem til et transparent tall, og boligutviklerne som er medlem av OMA slår altså fast at den reelle boligreserven er 6.000.

– Våre tall er lavere enn de kommunen opererer med, men vi mener de er mer realistiske ved at vi blant annet har trukket ut boliger fra områdereguleringer. Veien fram dit er lang av flere grunner og disse boligene er ikke spadeklare på mange år, sier Geir Johnsen, leder av OMAs Ressursgruppe Boligutvikling.

Han understreker at OMA ikke er opptatt av å gjøre det vanskelig for kommunen med disse tallene.

– Men det er vår mening at det er relativt enkelt å komme fram til et omforent og transparent tall på hvor stor boligreserven faktisk er, sier Geir Johnsen.

OMAs antall på 6.000 boliger er kommet fram ved at tallene for områdereguleringer, omsorgsboliger, studentboliger, boliger som er under oppføring eller i salg, boliger der det kommer ny reguleringsplan eller boliger som er innbefattet av reguleringer som er utdaterte, er justert.

– De akselererende boligprisene i Oslo er dypt bekymringsverdig for alle, og tiltak må treffes snarest. Vi har allerede hatt et innledende møte med byråd Arild Hermstad og byrådsavdeling for byutvikling og konstatert at vi har sammenfallende syn, - også at det må skilles mellom grunneiere og utbyggere i det offentlige ordskiftet. Vårt ønske i OMA er å gå i videre dialog med kommunen slik at vi snarest mulig kan enes om en definisjon av hvilke vedtatte reguleringsplaner som skal legges til grunn for byens reserve, og deretter enes om tiltak som vil øke takten på boligutviklingen, sier Johnsen.

Ressursgruppen anbefaler følgende presiseringer av definisjoner:

Reguleringsreserve omhandler både område- og detaljregulerte boliger.

Arealreserve omhandler områdereguleringer som kan utvikles på lang sikt,

Boligreserve omhandler boliger som er detaljregulert. Først på dette stadiet er politiske prosesser avsluttet og ansvaret for å videreutvikle eiendommene for salg og produksjon er hos grunneierne og utbyggerne.