ULOVLIGE TILTAK: Kommunen klandrer huseieren for ulovlige tiltak, blant annet ved at det er etablert flere boenheter i kjeller uten at det er omsøkt. (Foto: Bærum kommune byggesak)

Avviser klage fra huseier som fikk 800.000 kroner i tvangsmulkt – ber Statsforvalteren avgjøre saken

Bærum kommune står på sitt. Nå ligger saken til behandling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Publisert Sist oppdatert

- Det er presisert i vedtaket at formålet med tvangsmulkt er at det skal virke som et oppfyllelsespress, ikke at tiltakshaver skal påføres straff. Når det ulovlige forhold er rettet, har kommunen anledning til å nedsette eller i sin helhet frafalle ilagt tvangsmulkt.

Dette skriver Bærum kommune i et ni siders brev til Statsforvalteren i Oslo og Viken, hvor kommunen ber Statsforvalteren avgjøre en tvist om dagmulkt til en huseier i Bærum.

I august i fjor omtalte Estate Nyheter at en huseier i Bærum var ilagt en tvangsmulkt på 800.000 kroner for å ha utført ulovlige tiltak på eiendommen sin. Byggesaksavdelingen fikk i 2019 et anonymt varsel om at huseieren i 60-årene var i ferd med å utføre byggetiltak som var søknadspliktige.

Byggesaksavdelingen sendte deretter et brev til huseieren, hvor de ba ham om en redegjørelse for tiltakene. Brevet ble sendt til mannen via Digipost, som er en digital postkasse.

Brevet ble ikke besvart, og kommunen fattet vedtak om pålegg om stans i arbeidene med øyeblikkelig virkning. Heller ikke dette brevet ble besvart, og kommunen varslet dermed om at de ville vurdere å ilegge tvangsmulkt hvis arbeidene ikke ble stanset.

Mulkten ble fastsatt 50.000 kroner som engangsbeløp, samt 5000 kroner per dag hvis overtredelsene fortsatte.

Men arbeidene blir ikke innstilt og kommunen får ingen tilbakemelding fra huseieren. Etter hvert gjør en nabo av huseieren oppmerksom på at det løper en sak mot ham fra byggesaksavdelingen i kommunen.

På dette tidspunktet har det gått ett år siden kommunen startet saken. Huseieren sender en epost til kommunen, hvor han viser til at han ikke har mottatt noe brev fra kommunen, «med unntak av faktura på vann og renovasjon». Deretter oppgir mannen sitt telefonnummer og sin boligadresse, hvor han kan kontaktes.

Kommunen fortsetter deretter å sende brev til mannens digitale postkasse, og fatter i september 2019 vedtak om å iverksette dagbøtene på 5000 kroner med tillegg av tvangsmulkten på 50.000 kroner. Heller ikke dette brevet får mannen med seg.

I april 2020 er totalsummen på dagsbøtene og engangsmulkten kommet opp i 800.000 kroner. Denne gangen sender kommunen faktura til mannens vanlige postkasse på hans hjemmeadresse.

Da mannen åpner brevet, tar han kontakt med kommunen, og redegjør for at han aldri har brukt Digipost. Huseieren avviser kravet. Kommunen sender deretter et nytt brev – til hans digitale postkasse – hvor det vises til at dokumentene «er kommet frem til Dem, selv om de eventuelt ikke har åpnet forsendelsene».

Huseieren velger deretter å innhente juridisk bistand. I juni i fjor sendte advokat Helga Sophie E. Bocchetti i advokatfirmaet Salomon Johansen brev til byggesaksavdelingen i Bærum kommune på vegne av mannen. I brevet viser Bocchetti til at huseieren er «av den gamle skolen og foretrekker ordinær post fremfor elektronisk post».

Det understrekes også at dette har blitt forklart fra mannen overfor kommunen flere ganger, og at huseieren har bedt om å få brev gjennom ordinær post.

Advokaten viser til at kommunen til tross for dette har fortsatt å sende brev og vedtak til Digipost. Videre anføres det at det følger av forarbeidene til plan og bygningsloven at tvangsmulkt ikke kan innkreves hvis det foreligger «hindringer for å gjennomføre pålegget som ikke skyldes den ansvarlige». Advokaten avviser at kommunen kan kreve inndrivelse av tvangsmulkt.

Har forståelse, men...

Kommunen har nå valgt å sende saken videre til Statsforvalteren, og avviser innsigelsene til huseieren og hans advokat.

- Kommunen har forståelse for at det kan være utfordrende for mange å holde seg oppdatert på den digitale utviklingen. Kommunen mener imidlertid at det må legges vekt på at opplysningene klager mottok på møtet med kommunen i mai 2019 burde gitt klager tilstrekkelig oppfordring til snarlig å sørge for å få tilgang til den digitale posten sin, og eventuelt endret sine valg for eller reservert seg mot mottak av post fra det offentlige. Klager hadde på dette tidspunktet god kjennskap til saken slik at han måtte forstå at det var sannsynlig at det ville bli fattet et vedtak og at dette ville bli sendt til Digipost, skriver kommunen.

- Det vises også til at det var vedtak med pålegg om stans med øyeblikkelig virkning i tillegg til forhåndsvarselet om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt, noe som viste alvorlighetsgraden i saken. Likevel gikk det ett år fra klager sendte kommunen en epost dagen etter møtet med kommunen, til neste gang klager kontaktet kommunen. Da i forbindelse med at innkrevingen av tvangsmulkten var iverksatt. I denne perioden har klager tilsynelatende forholdt seg passiv og ikke tatt noen grep for å få kjennskap til status i saken, verken gjennom å sjekke Digipost, endre sine innstillinger for mottak av post fra det offentlige, følge med på kommunens nettsider eller kontakte saksbehandler, fortsetter kommunen.

- Kommunen mener at saksbehandlingen har vært forsvarlig og i tråd med god forvaltningsskikk, og at veiledningsplikten er overholdt, konkluderes det i brevet.

Det fremgår av byggesak i Bærum at huseieren har bedt om forhåndskonferanse med kommunen, for å få vurdert mulighetene for ettergodkjenning av tiltakene som mer utført. Bærum kommune svarer at de vurderer det slik at ikke er nødvendig med møte.

- Det kan ved forhåndskonferanser ikke tas stilling til om det er mulig å få innvilget eventuelle dispensasjoner. Bygningssjefen gjør oppmerksom på at man ved behandling av søknad om ettergodkjenning skal behandle søknaden som om arbeidene ikke var utført, avslutter saksbehandleren.

Powered by Labrador CMS