– Telependling krever selv-disiplin

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Fjernarbeid er betalt arbeid som utføres på geografisk avstand fra arbeidsgiveren, for eksempel i ens eget hjem. Fjernarbeid som innebærer bruk av tele- og datateknologi kalles gjerne telependling.

Fordeler og ulemper

EU har satt som mål at ti millioner mennesker skal fjernarbeide innen år 2000. Norge kan ved årtusenskiftet ha100 000 personer som fjernarbeider en eller flere ganger i uken.Fordelene ved fjernarbeid og telependling er flere. En av dem er den reduserte forurensningen fra biler. En annen er at folk i større grad kan bestemme bosted uten hensyn til avstanden til arbeidsgiveren. Den innsparte reisetiden gjør at foreldre med små barn kan tilbringe mer tid sammen med familien.Funksjonshemmede kan i større grad integreres i arbeidslivet. Dette gjelder særlig personer som har vanskeligheter med å forflytte seg og er avhengige av spesialbiler. ?Telestuer? og ?satellittkontorer? vil ellers kunne være en ressurs for lokalsamfunnet. Når arbeidstagerne ikke må transporteres, kan kompetansen bli værende i bygda.Medaljen har selvfølgelig en bakside. Uten kolleger rundt seg føler en seg lett isolert, både faglig og sosialt. Det kreves dessuten god selvdisiplin å ha hjemmekontor og følge sitt daglige skjema.Et annet problem kan være å skille arbeid fra fritid. Familie og venner må dessuten respektere at en er på jobb selv om en sitter hjemme.

Lover og regler

Fortsatt råder noe anarkistiske tilstander rundt hjemmekontorene. Lov- og avtaleverket omhandler fjernarbeid og telependling i liten grad. Arbeidsmiljøloven gjelder for eksempel ikke arbeid som utføres hjemme. Fjernarbeid er som regel regulert gjennom en særskilt avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstager, ikke gjennom en tariffavtale. En avtale om fjernarbeid bør være skriftlig og klart og tydelig balansere rettigheter og plikter. Er arbeidstakeren medlem av en fagforening, bør avtalen utformes i samarbeid med denne. I en godt organisert virksomhet bør det være klare regler for sikkerhet og teknologi i tilknytning til et hjemmekontor. En telependlende arbeidstaker bør forholde seg til et standardisert datasystem, faste rutiner for rapportering og annen kommunikasjon. Krav om fysisk sikring av kontoret og arbeidsutstyret samt krav om beskyttelse av informasjonen på PCen og regler for telefonetikette bør også være med. Den som kjenner lover og regler for hjemmekontor, kan spare tusener. Reglene for den skattemessige behandlingen av utstyret på hjemmekontoret, avhenger av hvem som har betalt utstyret. Skal en få fradrag for husleie. lys og brensel, må ett eller flere rom fullt ut anvendes som kontor. I alle tilfelle må en velge mellom reelle fradrag og minstefradraget.

Faste rammer nødvendig

Etterhvert er det samlet en anselig mengde erfaring med fjernarbeid og telependling. Skal en sitte hjemme, bør en ikke minst ha et eget rom for fjernarbeidet. Sitt ikke ved kjøkkenbordet. Å ha en egen telefonlinje for telependlingen kan være en ide. Ved å installere ISDN-linje kan en kombinere telefon, telefaks og Internett. Det sistnevnte er ikke dumt å ha. Da slipper en opptattsignal på telefonen og blir mindre påvirket av at folk ikke er tilstede. Å finne en rutine vil ofte ha mye å si for effektiviteten. Dette gjelder særlig dem som har familie. Hvis familie og venner stadig stikker innom, er det viktig å få dem til å forstå at du er på jobb.

En bedre arbeidsdag

Takstmann Øystein Sebjørnsrud i Vesta Forsikring har hatt hjemmekontor på heltid i halvannet år. Den frivillige ordningen, som Vesta startet i 1996, fremstod som en positiv mulighet.– Jeg bor i Asker og fant ut at det var greit å kunne begynne arbeidsdagen hjemme. I 0930-1000-tiden reiser jeg til Oslo og slipper den verste bilkøen i timene forut. Jeg takserer i Follo og indre Østfold. Etter befaringene her reiser jeg hjem i 1430-tiden før køen begynner igjen. Hjemme fortsetter jeg så ut arbeidsdagen.Sebjørnsrud synes han har fått en bedre og mer effektiv arbeidsdag. Å slippe 1-1,5 timer daglig i kø betyr ekstra arbeidstid og mindre slitasje på helsen. At han som regel forlater hjemmekontoret innen klokken 17, kommer sikkert også helsen til gode. I starten hadde både han og andre hjemmearbeidende takstmenn en tendens til å bli sittende utover ettermiddagen og kvelden. – Jeg bruker halvparten av den store hallen i 1. etasje som kontor. Her har jeg flyttet en dør og satt inn et nytt vindu for å få arbeidsforholdene slik jeg ønsker. Før det ble godkjent som kontor, hadde jeg overordnede på inspeksjon.

Organisert

Hjemmekontor-opplegget for takstmennene i Vesta virket velordnet. De som går inn på ordningen, har en egen avtale med selskapet. Denne kan sies opp av begge parter. Skulle Sebjørnsrud ønske det, kan han derfor på nytt ha sin pult på forsikringsselskapets Oslo-kontor på Majorstuen.Vesta har betalt hele kontorinnredningen og dekker alle telekostnader. Telependlende takstmenn får også en godtgjørelse for utgifter til lys og varme. Til Sebjørnruds kontor går det både ISDN-og telefonlinje. I tillegg han egen faks.– Jeg tar ikke privattelefonen i arbeidstiden, og synes ikke det er vanskelig å disiplinere seg. Jeg har ikke barn og en samboer som arbeider utenfor huset, og blir derfor heller ikke forstyrret.Takstmenns hverdag innebærer kontakt med dem det takseres for. Øystein Sebjørnrud føler seg derfor ikke isolert selv med hjemmekontor. – Vesta arrangerer dessuten samlinger slik at takstgutta på Østlandet skal møtes både faglig og sosialt. Vi oppfordres også til å komme innom hovedkontoret til lunch for å opprettholde kontakten.