Moms-krangel til tusen

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Opp til nylig har avgiftsmyndighetene nektet mva-fradrag for anskaffelser til bruk i avgiftsfri virksomhet som foreksempel utleie av hotellrom eller idrettsarenaer. Selv om det slike steder også drives avgiftspliktig omsetning i form av reklamesalg, minibar, pay-TV og så videre.Etter at Høyesterett 22. desember 2003 avsa dom i den såkalte Hunsbedt-saken, har spørsmålet om utvidet mva-fradrag for hoteller og idrettsarenaer versert i ulike forum. I Hunsbedt-saken la Høyesterett til grunn at en rallycrosskjører fikk fradrag for mva på sine anskaffelser fordi rallycrossvirksomheten hovedsakelig var reklamefinansiert. Idretts-virksomhet er ikke avgiftspliktig mens reklamevirksomhet er det. Staten hevdet at fradragsrett ikke forelå fordi anskaffelsene “primært” gjaldt den avgiftsfrie virksomheten. Høyesterett var ikke enige, og la til grunn at fradragsrett forelå fordi anskaffelsene hadde en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige reklamevirksomheten. Noe ytterligere krav om “primærbruk” kan ikke utledes av loven.

OverføringsverdiDommen har overføringsverdi på kostnader knyttet til hotellrom, kinosaler, idrettsanlegg mv. Byggekostnader ved oppføring av hotell er primært relatert til den avgiftsfrie overnattingsvirksomheten, men har også tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten med salg fra eksempelvis minibar. Kostnader ved oppføring av idrettsanlegg er primært relatert til den avgiftsfrie idrettsvirksomheten, men har også tilknytning til de avgiftspliktige reklameinntektene, senderettigheter og så videre.I kjølvannet av Hundsbedt-saken ble det rettet en rekke krav til fylkesskattekontorene om fradragsrett for kostnader knyttet til anlegg som først og fremst oppføres til avgiftsfri virksomhet, men som også benyttes i avgiftspliktig salgs- og reklamevirksomhet. I første omgang vant mange frem med sine krav. Staten ga seg imidlertid ikke så lett. Nesten et år etter at Høyesterettsdommen falt (17. desember 2004) kom Finansdepartementet med en fortolkningsuttalelse vedrørende dommens rekkevidde. Departementet forsøker etter beste evne å begrense betydningen av Høyesteretts resonnement. De legger til grunn at Hundsbedt-dommen har liten eller ingen betydning for fradragsretten til idrettsanlegg og hotellrom idet de “gjeninnfører” vilkåret om “primærbruk” for alle de tilfeller der den avgiftspliktige og den avgiftsfrie delen ikke kan anses å utgjøre “integrerte deler av samme virksomhet”. Slik integrert virksomhet hevder de at ikke foreligger for virksomheter som idretts-anlegg og hotellovernatting.

ProtesterFlere har protestert mot Finansdepartementets fortolkningsuttalelse, og hevdet at denne ikke har støtte i Høyesterettsdommen. Dette er et standpunkt som kan diskuteres. Det er på det rene at Hundsbedt-saken gjaldt et spesielt tilfelle hvor integrasjonen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning var svært stor. De avgiftsfrie reklameinntektene utgjorde 95 prosent av samlet inntekt. I vurderingen av om det er en integrert virksomhet i Hundsbedt-saken, trekker Høyesterett frem at reklamevirksomheten dannet det vesentligste økonomiske fundament for rallycrossvirksomheten. For andre typer anlegg (hoteller, idrettsanlegg osv.) vil det foreligge en mer sammensatt virksomhet og den avgiftspliktige omsetningen utgjør ofte en mindre del av totalomsetningen. Det er tatt ut stevning i flere saker etter at Hundsbedt-dommen ble avsagt. Den som har kommet lengst er den såkalte “Posthussaken” som gjelder et hotelldriftsselskap i Trondheim. Selskapet vant i første instans frem med krav om mva fradrag ved oppføring av hotellrom fordi disse også ble benyttet til avgiftspliktig virksomhet. Derimot tapte hotelldriftsselskapet i annen runde. I Frostating lagmannsretts dom av 22. desember 2004 fikk Staten medhold i sitt syn om at det ikke forelå fradragsrett på oppføringskostnadene, fordi det ikke forelå tilstrekkelig tilknytning mellom rommet og den avgiftspliktige virksomheten på rommet. Dommen ble avsagt kort tid etter Finansdepartementets fortolkningsuttalelse, og resultatet er åpenbart påvirket av Finansdepartementets syn.

PrinsipieltDommen er påanket til Høyesterett, men det er foreløpig ikke klart om saken slipper frem. Det bør den etter vår oppfatning gjøre, idet det spørsmålet som reises er prinsipielt og vedrører en rekke aktører. Det er behov for en avklaring i forhold til Finansdepartementets uttalelse. I kjølvannet av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse og ovennevnte dom, har Skattedirektoratet 7. februar 2005 sendt ut et fellesskriv til fylkesskattekontorene. Her presiserer de at departementets uttalelse ikke bare innebærer at det skal nektes fradragsrett for hotell- og stadionanlegg, men også for golfanlegg og kinolokaler. Fylkesskattekontorene får instruks om å forholde seg i samsvar med Finansdepartementets uttalelse. En rekke fylkesskattekontorer har allerede akseptert refusjon av merverdiavgift på kostnader knyttet til oppføring og drift av kinoer, stadionanlegg, golfbaner mv. I fellesskrivet pålegger Skattedirekto-ratet de fylkesskattekontorer som utbetalt avgift i strid med Finansdepartementets syn om å foreta etterberegning og eventuelt sende saken over til Skattedirektoratet for vurdering og omgjøring.

Nådde fremTil tross for Finansdepartementet og Skattedirektoratets iherdige arbeid for å begrense “skadevirkningene” av Hundsbedt-dommen, er vi kjent med at en avgiftspliktig nylig har nådd frem i Klagenemnda for merverdiavgift med krav om fradrag basert på Hundsbedt-dommens argumentasjon, til tross for at Skattedirektoratet hadde innstilt på motsatt resultat. Skattedirektoratet vurderer å be Finansdepartementet om å gjøre om Klagenemndas avgjørelse.

Følg utfalletFor alle aktører som oppfører eller driver hoteller, idrettsarenaer og kinoer, er det all grunn til å følge nøye med i rettsutviklingen på dette området. Det er imidlertid ikke gitt at enhver bør ta ut stevning i slike saker nå, idet spørsmålet om fradragsrett mest sannsynlig vil få en ytterligere avklaring i den nærmeste fremtid. Dette vil skje gjennom rettspraksis og forvaltningspraksis. Utover de tilfellene et krav står i fare for å bli foreldet, bør man således avvente stevning for å unngå å pådra seg kostnader som i ettertid viser seg å være unødvendige. Vi skal informere leserne om hva som skjer på dette feltet fremover, herunder utfallet av Posthussaken, dersom denne slipper frem for Høyesterett.