– Enova stimulerer til høyere energiforbruk
Enova tar for lite hensyn til merkostnadene vannbåren varme medfører sammenlignet med vanlige elektriske anlegg, mener daglig leder Egil Mæland i Kverneland Elektriske. Man får mer igjen for pengene ved å spare i det direkte energiforbruket enn ved å legge om til dyre sentralvarmeanlegg.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Enova er rettet mot mål mange kan slutte seg til. Likevel finnes det kritikere av statsforetakets bruk av offentlige midler. – Enova er fokusert på vannbåren varme og støtter i det vesentlig omlegging til slike oppvarmingssystemer. Det er langt vanskeligere å få støtte til bygg som allerede har et elektrisk oppvarmingssystem for å se hvor lite energi bygget faktisk klarer seg med ved hjelp av sentral driftskontroll, sier daglig leder Egil Mæland i Kverneland Elektriske A/S. Det finnes mange eksempler på dette, blant annet 50 år gamle hoteller. Med sentral driftskontroll er energiforbruket nede i 200 kilowattimer pr. kvadratmeter. I Enovas ”Bygningsnettverkets energistatistikk” for energiforbruket i norske bygg i 2002 har hotellkategorien et forbruk på ca. 310 kilowattime pr. kvadratmeter. For skolebygg viser Enovas 2002-statistikk et forbruk ca. 220 kilowattimer. Med sentral driftskontroll har man kommet ned i et forbruk på 111 kilowattimer på en gammel skole som både har idrettshall og svømmebasseng.
20 prosent høyere energikostnad– Selv om Enova støtter investeringen knyttet til omlegging til vannbåren varme, er investeringen likevel så stor at den fort blir en belastning. Mange bedrifter, ikke minst i industrien, er i dag hardt presset økonomisk og får det ikke lettere på denne måte, fremholder Egil Mæland.Mæland mener også det er en svakhet ved Enovas satsning at vannbåren varme ikke gir et kilowattime-forbruk pr. kvadratmeter på samme nivå som tradisjonell elektrisk fyring. Dette vises tydelig i Enovas egen årsstatistikk. I mange anlegg for vannbåren varme skjer oppvarmingen av vannet i en elektrokjele, noe som slett ikke er så effektivt som mange tror. I snitt øker energikostnadene med 20 prosent på denne måten.– Mange byggeiere tror at vannbåren varme er et enøk-tiltak, men virkeligheten er en annen. Som regel får en høyere energikostnader enn før. For bygg over 8.000 kvadratmeter viser Enovas 2002-tall at forskjellen mellom direkte elektrisitetskostnader og kostnaden knyttet til sentralvarmeanlegg er over 20 prosent i sentralvarmeanleggets disfavør. Med en kilowattime-pris på kr. 0,50 medfører dette en merkostnad på 305.000 kroner pr. år for et bygg på 10.000 kvadratmeter. – I tillegg får sentralvarmeanleggene høyere investerings- og vedlikeholdskostnader enn vanlige elektriske anlegg. Jeg har ingenting i mot vannbåren varme, men ser ingen grunn til at ikke brukerne skal få vite om merkostnadene denne medfører, avslutter Egil Mæland.
