Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Påstander om økonomiske misligheter, påstander om misbruk av politikerverv, påstander om falske forklaringer, millionkonkurser og rettssaker. Dette er hva som ligger i kjølvannet av forretningsvirksomheten til Vidar og Morten Strandskogen, henholdsvis far og sønn. På 80-tallet var Vidar Strandskogen en av Oslos største og mest vellykkede entreprenører, før satsingen på nye og risikable prosjekter veltet Strandskogen-dynastiet som et korthus.
Kjempeforretninger
Det er en februardag i 1986. Vidar Strandskogen leser Aftenposten. På side ni er det et intervju av ham, der han forteller om sitt nye liv etter at han ble operert for snorking. I hele sitt liv har han vært plaget av elendig nattesøvn, men etter operasjonen sover han som alle andre. ?Jeg har fått et nytt liv?, står det å lese i reportasjen.50-årige Strandskogen legger fra seg avisen. Han er fornøyd. Ikke noe er som gratis PR, og god omtale er viktig for å greie seg godt i forretningslivet. Vidar Strandskogen er en av Oslos mest betydelige entreprenører, en virksomhet som har kastet så mye av seg at Strandskogen har satt mye penger i eiendom. Vidar Strandskogen kan ikke annet enn å smile, når han tenker tilbake på superhandelen han gjorde fire år tidligere, i 1982. Da solgte han en bygård til daværende Bergen Bank for 74 millioner kroner. En kjempeforretning, ble det sagt om denne handelen, der Strandskogen fikk brynt seg på kjempen på eiendomsmarkedet, Olav Thon. Strandskogen gjorde flere gode handler på 80-tallet.
Problemene starter
Vidar Strandskogen er egentlig tømrer, men ble senere takstmann og så forretningsmann. Han er kjent for å være tøff i forretningslivet, men karakteriseres som en skikkelig fyr. En familiemann, som stortrives på kjøkkenet hjemme.På begynnelsen av 80-tallet og årene fremover virket det som om det var vanskelig å gjøre en dårlig handel, om man hadde finansiering i orden. Og det hadde Strandskogen. Han gjorde kupp etter kupp, og han ser seg stadig om etter nye prosjekter.En snau måned før Strandskogen ble intervjuet, kjøpte Strandskogen-familien Bredo-kjeden i Oslo. Virksomheten bestod av fem TV-, video- og radioforretninger. Virksomheten organiseres i selskapet Prosjektservice. Overgangssummen er ti millioner kroner. Hele kjøpesummen ble lånt i banken. Det skulle bli begynnelsen på Strandskogens nedtur.Strandskogen traff maksimalt uheldig på konjunkturene. Varehandelen var på vei nedover, og Bredo-kjeden kom raskt opp i alvorlige problemer.Men Strandskogen-familien lot seg ikke stoppe av problemene i Bredo-kjeden. Det var jo likevel eiendom som var familiens satsningsområde og nå hadde familien kastet sitt blikk på Spania. Vidar Strandskogen ønsket å bygge et leilighetsprosjekt utenfor Marbella, og i desember 1986 kjøper han 59 leiligheter i det store boligprosjektet Miraflores utenfor Marbella. Hele prosjektet består av flere hundre leiligheter med flotte grøntarealer, svømmebassenger, idrettsanlegg og restauranter. Monte Miraflores består av 75 leiligheter i tre treetasjers boligblokker. Av disse 75 leilighetene kjøpte Strandskogen-familien 59 leiligheter.
Verre blir verre
Den spanske virksomheten ble organisert i tre eierselskaper – alle etablert i Norge. Scandinavian Properties AS/SA stod for 18 av de 59 leilighetene. Bak der igjen stod Banco de Santander med en finansiering på ESP 68 millioner. Åtte leiligheter var registrert i Partner-ship Real Estate AS/SA. Samme bank stod for finansi-eringen, her med ESP 68 millioner. Til sist ble selskapet Sir Thomas Real Estate AS/SA etablert, et selskap som skulle ta hånd om de siste 33 leilighetene. Disse leilighetene var finansiert med en gjeld på ESP 232 millioner til utbygger Miraflores Properties Ltd./Monte Miraflores SA gjennom en garanti som norske DnC stilte overfor Banco de Santander.Strandskogen-familien eide nå et av Marbellas flotteste boligprosjekter. Miraflores kler en hel åsside som strekker seg helt ned til Middelhavet. Alle leilighetene har panoramautsikt til Middelhavet.Like lystig var ikke situasjonen for Strandskogens selskaper i Norge. Situasjonen for Bredo-kjeden hadde forverret seg, og i 1987 ble det klart at situasjonen var svært alvorlig. I september innfører Strandskogen betalingsstans. 2. desember begjærer styret i Prosjektservice AS gjeldsforhandlinger. En vareopptelling ved årsskiftet 1987/1988 viser en varebeholdning på ca. 4,5 millioner kroner.Etter dette tidspunktet har partene – Strandskogen selv og kreditorene – høyst forskjellige versjoner av hva som skjedde. Strandskogen-familien har senere engasjert privatdetektiv Tore Sandberg for å få sin versjon av saken. Sandberg avsluttet i januar 1998 et større sammendrag som ble levert tiladvokat Jan Velund.
Påstand mot påstand
I Sandbergs sammendrag påstås det at flere enn 50 ansatte ved DnCs hovedkontor i slutten av januar 1988 overtok varebeholdningen i Bredo-kjeden. Det ble altså ikke gjennomført noe realisjonssalg på vanlig måte, ifølge Sandberg. Heller ikke skal det ha blitt levert noe regnskap for for overtakelsen, verdien av vareuttaket blir ikke registrert i bobehandlingen og det er ukjent hvilke DnC-ansatte som har overtatt hva til hvilken pris.Uansett – i innberetningen fra borevisor Knut Falkenberg beregnes beholdningen i Bredo-kjeden pr 31.12.87 til 600.000 kroner. Senere, i februar 1988, beskylder borevisor Falkenberg familien Strandskogen for urettmessige million-uttak fra Bredo-kjeden. Bostyret skriver innledningsvis at Vidar og Morten Strandskogen skylder boet 4,2 millioner kroner.Etter dette går det slag i slag. Utbyggingen av Monte Miraflores forsinkes. DnC-garantiene på til sammen ESP 130 millioner utløper 30. juni 1988. Banco de Santander varsler at de vil si opp lånene til Scandinavian Properties og Partnership Real Estate.I Norge strander gjeldsforhandlingene i Prosjektservice. Selskapet slås konkurs i september. DnC sikrer sitt tilgodehavende i leilighetene i Spania. I februar 1989 gjennomføres tvangssalg av 18 leiligheter, i mars samme år tvangsselges ytterligere åtte leiligheter. I løpet av året tvangsselges enda flere leiligheter.I mars sender bostyret i Prosjektservice konkursbegjæring over Vidar og Morten Strandskogen. Borevisor har konkludert med at boet har et krav mot Vidar Strandskogen på vel 3,6 millioner kroner og mot Morten Strandskogen på vel en million kroner. I juni slår Oslo skifterett far og sønn Strandskogen konkurs.
Kastes ut
Kort tid etter går DnC på familiens private boliger og verdier. Familien hadde stilt sine private boliger som sidesikkerhet for Spania-engasjementet. Morten Strandskogen kastes i 1989 ut av sin bolig på Ullern, søsteren kastes ut av sin bolig – også den på Ullern – i 1992. Familiens hytte i Rygge tvangsselges samme år, og i tillegg blir Vidar Strandskogen og hans hustru dette året kastet ut av villaen sin i Ankerveien i Oslo.Media fattet etter hvert interesse for familiens detroniserte forretningsvirksomhet, spesielt Dagbladet hadde mye fokus på saken. Familien Strandskogen injuriesaksøkte bostyret i sitt eget konkursbo, et søksmål som senere ble avvist fordi familien ikke kunne stille sikkerhet for saksomkostningene. Rett før saken kom opp for retten ble også familiens advokat slått konkurs. Via forskjellige kanaler har Strandskogen-familien forsøkt å føre sannhetsbevis for at verdier for flere millioner kroner er blitt borte under arbeidet med salget av leilighetene i Spania. Familien mener de har til gode rundt ti millioner kroner etter salget av leilighetene i Spania. To rapporter utført av en statsautorisert revisor konkluderer med at bostyrets krav på 4,6 millioner kroner mot far og sønn Strandskogen er uriktige; tvert imot hevdes det at det er boet som skylder far og sønn Strandskogen 200.000 kroner.
Verdier borte?
I 1994 overleverer revisjonsfirmaet Ernst & Young en ny rapport om Strandskogen-selskapene og familiemedlemmene. Også denne rapporten konkluderer med at store verdier må ha forsvunnet i Spania og DnB bes om å redegjøre for dette. Samme år begjærer både Morten og Vidar Strandskogen konkursbekjennelsene fra 1989 gjenopptatt, uten resultat. I desember 1997 er kravet fra Prosjektservice AS motVidar Strandskogen oppe til behandling i Borgarting Lagmannsrett. Bobestyreren fastholder kravet til rundt 2,7 millioner kroner.Senere, helt på tampen av 1997, anmelder Vidar Strandskogen borevisor for å ha avgitt falsk forklaring da han avga vitneforklaring for lagmannsretten. Familiens advokat begjærer at borevisoren igjen måtte innkalles for å avgi ny vitneforklaring for lagmannsretten.Etter begjæring fra DnB blir Vidar Strandskogen og hans hustru i januar 1998 varslet om at de vil bli kastet ut av sin leilighet i Stasjonsveien i Oslo. Leiligheten har tidligere tilhørt Vidar Strandskogens mor, og ble på 1980-tallet overdratt til Vidar Strandskogens datter. Grunnlaget for begjæringen om utkastelse er at datteren i 1987 stilte en pantobligasjon på 750.000 kroner som sikkerhet for en kassakreditt i Bredo-kjeden. Tvangssalget var stadfestet i Borgarting Lagmannsrett i oktober året før.
På’n igjen
Historien kunne sluttet der. Men det gjør den ikke. I 1997 lager Morten Strandskogen prospekter for Scandinavian Network Group, hvor han og faren sitter i ledelsen. Selskapet skulle drive med TV-shopping, og med seg hadde de fått TV-kjendisen Knut Bjørnsen. Sistnevnte skulle selge gryter; med seg i forretningen hadde de også fått NRK-hallodamen Kristin Johnsson. Hun sluttet i sin mangeårige jobb i NRK for å satse i Strandskogens TV-selskap.For å gjøre en lang historie kort, så endte også dette eventyret med ett brak. TV-shop-forretningen eksisterer ikke lenger. Både Johnsson og Bjørnsen ble arbeidsløse, i tillegg til de andre som var ansatt i selskapet.
Leie-tvist
TV-Butikken har tilhold i Inkognitogaten 1 i Oslo, i et av hovedstadens mest fasjonable strøk bak Slottet. På denne adressen var inntil nylig også flere Strandskogen-relaterte selskaper stasjonert, herunder Best Models, Scandinavian Network Group, Scandinavian Service Group og Scandinavian World Tour.Bygningen eies av Nasjonalforeningen for Folkehelsen, et utleieforhold som med all tydelighet har vært en pine for foreningen. Våren 1998 leide foreningen gjennom meglerforretningen Persen & Co ut eiendommen Inkognitogaten 1 til Scandinavian Holding S.A. Leien var på en million kroner årlig, en leie som skulle betales kvartalsvis à 250.000 kroner.
Million-leie
Vidar Strandskogen representerte Scandinavian Holding S.A. under forhandlingene med megler. Avtalen ble inngått for ti år fra 15. april 1998, med rett til fornyelse for ytterligere ti år. Av kontrakten fremgår det at leietakeren også forpliktet seg til å gjennomføre bygningsmessige forbedringsarbeider i lokalene. Eiendommen består av vel 800 kvadratmeter kontorarealer, samt kjeller/lager på 400 kvadratmeter. Leieprisen må betegnes som et kupp; selv om vi utelater kjelleretasjen betyr det at Strandskogen & Co fikk leie lokalene 500-1.000 kroner kvadratmeteren billigere enn hva som var markedsprisen på dette tidspunktet. Og siden har som kjent leieprisene steget.Men for Nasjonalforeningen for Folkehelsen var det selvfølgelig attraktivt å få leid ut lokalene til én og samme leietaker.Det tok imidlertid ikke lang tid før foreningen fikk problemer med leietakeren. Faktura for første termin på 211.000 kroner ble ikke betalt. Det ble arrangert et møte med Vidar Strandskogen. Fakturaen ble likevel ikke betalt og 16. juni sendte foreningen varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven. Deretter ble leien betalt 30. juni.
Rettssak
I mellomtiden var det blitt sendt faktura for neste kvartal (juli – september 1998). Umiddelbart før forfall ble foreningen bedt om å frigi husleiedepositumet til betaling av leieterminen, mot i stedet å få bankgaranti for fremtidig betaling. Dette ble umiddelbart avslått og det ble bedt om øyeblikkelig betaling av den forfalte leien.Da leien fortsatt ikke ble betalt, ga foreningen via advokat beskjed om at de ønsket å avslutte leieforholdet. Også denne gangen ble husleien betalt i siste time, men foreningen opprettholdt likevel varselet om utkastelse.Saken havnet deretter i retten. Namsrettens slutning konkluderer med at det kan gjennomføres tvangsfravikelse mot leietakeren Scandinavian Holding International. Så enkelt var det ikke. Scandinavian Holding påkjærte senere namsrettens kjennelse til lagmannsretten, som enstemmig avviste namsrettens kjennelse. Lagmannsretten sier seg enig i at misligholdet av husleieavtalen er betydelig, men at det på den annen side må legges vekt på konsekvenser for leietaker dersom kontrakten heves. Retten mener at misligholdet ikke er så vesentlig at utleieforholdet kan kreves avsluttet. Begjæringen om tvangsfravikelse ble altså ikke tatt til følge, noe som betyr at Scandinavian Holding fremdeles får ha tilhold i lokalene i Inkognitogaten.
Mot nye runder
Generalsekretær Vidar Wilberg i Nasjonalforeningen for Folkehelsen bekrefter overfor NæringsEiendom at de fortsatt forsøker å avslutte leieforholdet i Inkognitogaten.– Vi har sendt ny begjæring om utkastelse, det er riktig, sier Wilberg.– Er det noen aktivitet i lokalene per i dag?– Nei. Vi er i gang med å pusse opp lokalene utvendig, men det har ingen ting med denne saken å gjøre. For øvrig henviser jeg til vår advokatforbindelse, sier Wilberg, før han avslutter samtalen.Det er advokatfullmektig Egil Jarslett i advokatfirmaet Hjort & Co som har ført sakene i namsretten og lagmannsretten for Nasjonalforeningen for Folkehelsen. – Saken går videre. Foreningen ønsker jo å få avsluttet leieforholdet og det går derfor mot en ny runde i rettsapparatet, sier Jarslett.– Er det noen forretningsaktivitet i lokalene i Inkognitogaten i dag?– Ikke det vi har kjennskap til. Men lokalene er gjort utilgjengelige for utleier.– Hva mener du med det?– Leietakeren, altså Scandinavian Holding International, har skiftet låser i dørene, sier Egil Jarslett. Han sier at husleie mangler for andre termin i år.
Ingen forbindelse
Det har ikke lykkes NæringsEiendom å bringe på det rene hva Vidar Strandskogen og Morten Stranskogen bedriver av virksomhet i dag. Det har heller ikke latt seg gjøre å få kommentarer fra verken Morten eller Vidar Strandskogen. Sistnevnte er i Folkeregistreret oppført uten fast bosted i Norge. Ingen av dem har telefon registrert på sitt eget navn. I dag er det ikke noen av selskapene som har telefonforbindelse i Inkognitogaten. Verken Vidar Strandskogen eller Morten Strandskogen har vært å se i Inkognitogaten de gangene NæringsEiendom har vært på denne adressen. Inkognito-selskapene Best Models er ifølge Brønnøysundregistrene oversendt Skifteretten med begjæring om oppløsning på grunn av manglende revisor, og TV-Butikken er som kjent konkurs.Forgrunnsfigurene i Morten Strandskogens selskaper, herunder Knut Bjørnsen, har aldri uttalt seg negativt om sin tidligere arbeidsgiver. På NRK2 for en tid tilbake, i skøyer-programmet XLTV, ble Knut Bjørnsen intervjuet om sin tid som «gryteselger». Han beklaget at driften i TV-Butikken gikk inn, men ville ikke klandre driverne av butikken. Dessuten, opplyste han, var han nå i gang som frilansselger for en bekjent. Varene som skulle selges var ferieleiligheter i Spania.
