Den siste dommen i rekken ble avsagt i Gulating lagmannsrett 15. oktober 2014 i sak mellom Ådne Undheim og Jæren Energi. Undheim vant ikke frem.
Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble avvist av ankeutvalget.
Les også: Flere forsikrer seg
Les også: Ny dom om mva og tap på fordring
Undheims sak kom i kjølvannet av en annen sak vedrørende samme problemstilling og samme vindmøllepark. Jæren Energis motpart i den forrige saken var Ingolv Helland. Helland-saken gikk til Høyesterett (Rt. 2011 s. 780) og vindmølleparken vant frem med sitt syn.
– I begge sakene var det på det rene at vindmølleparken medførte en reduksjon i potensiell fremtidig utnyttelse av vindkraft på Hellands og Undheims grunn. Problemstillingen har vært om hindringen ga henholdsvis Helland rett til å kreve stans i byggingen og Undheim rett til å kreve erstatning, sier advokatfullmektig Astrid Bruland i EY Law.
– Sentralt i de to sakene har stått om Helland og Undheim hadde hatt planer om å utnytte vindkraften på egen grunn og i så fall hvor langt i planleggingen de måtte ha kommet for å vinne frem med sine krav, sier Bruland.
Les også: Nye regler for eiendomsmeglere
Hva gjaldt Helland, så hadde ikke Helland selv vurdert vindkraftutbygging. At Helland ikke hadde gjort noen forberedelser, utgjorde et av flere momenter i Høyesteretts begrunnelse for ikke å gi Helland medhold.
I tillegg fremsto det som usikkert om det ville blitt gitt konsesjon til bygging og drift av vindkraftverk på Hellands grunn, overføringsnettet hadde begrenset kapasitet og det gjorde seg gjeldende særlige vernehensyn siden den sørlige myrsnipen holdt til på Hellands grunn.
Les også: – Ugunstige skatteregler for utleieboliger
Undheim hadde på sin side kontaktet NVE vedrørende mulighetene for bygging av tre vindmøller på egen grunn. Omtrent samtidig igangsatte Jæren Energi arbeid med en privat reguleringsplan som også omfattet Undheims eiendom. Undheim gjorde ikke ytterligere forberedelser.
Undheim og Jæren Energi forhandlet om størrelsen på et eventuelt vederlag for bruk av grunnen, men ble ikke enige. I forbindelse med skjønnssak om vederlag for ekspropriasjon av Undheims grunn, trakk Jæren Energi vindmøllene bort fra Undheims eiendom, og plasserte vindmøllene ved eiendomsgrensen.
Les også: Kvinner mangelvare på advokat-rankingene
Les også: Legal500: Dette er Norges beste eiendomsadvokater
Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Etter flertallets oppfatning hadde saken så store likhetstrekk med Helland-saken at resultatet her måtte være avgjørende. Flertallet uttalte at for at en ulempe skulle anses som urimelig og dermed erstatningsbetingende, måtte den ramme en «reell interesse» og at «løse planer» ikke var tilstrekkelig.
Flertallet konkluderte med at vindmølleparken ikke rammet «aktuell» eller «realistisk fremtidig bruk». Følgelig hadde ikke Undheims fremtidige utnyttelse erstatningsrettslig vern.
Les også: En viktig dato
Les også: Vurderer nye regler for eiendoms-AS
Mindretallet mente at saken skilte seg fra Helland-saken på viktige punkter. Særlig sentralt stod at det var utarbeidet detaljerte planer for vindkraftutbygging på Undheims grunn. Mindretallet mente dermed at det forelå «konkrete og realistiske planer». Det var ikke avgjørende at det var Jæren Energi og ikke Undheim som hadde laget planene.
Resultatet i saken ble likevel at Undheims erstatningskrav ikke ble tatt til følge.
– Dersom vi skal legge de to dommene til grunn, så synes det som om naboer til vindkraftparker må ha kommet nokså langt i planleggingen av egne vindkraftprosjekter for å sikre seg mot utbygging på naboeiendommen, eventuelt få erstatning i etterkant av en utbygging, sier advokat Alexander Daae i EY Law.
– Den nærmere grensen må trekkes i det konkrete tilfellet, men egne løse planer om utbygging eller å bygge på et utbyggerselskaps planer, vil, basert på de to dommene, antagelig sjelden bli ansett som tilstrekkelig, avslutter advokat Alexander Daae.
Les også: Glemt å tinglyse?
Les også: Nytt moms-direktiv
