Aktuelt

Derfor er bankene trege med rentekutt

Bankene kan fritt kutte i utlånsrentene på dagen. Men på tross av corona-utfordringene velger DNB og de andre bankene å vente i det lengste.

GÅR FORAN: DNB er lokomotivet i bank-Norge, og når DNB velger å holde igjen rentekuttet i det lengste, så gjør andre banker det samme. Her DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen. (Foto: DNB)
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Mandag denne uken ble det kjent at Sbanken kutter boliglånsrenten med 0,5 prosent. Rentekuttet skjer med nærmest umiddelbar virkning, fra 25. mars. Rentekuttet gjelder både for nye og eksisterende kunder.

Sbankens rentereduksjon kommer i kjølvannet av at Norges Bank har kuttet styringsrenten i to omganger som følge av corona-utfordringene som landet har. Men Sbanken er alene om å gi rentekuttet videre til sine kunder med umiddelbar virkning. DNB opererer for eksempel med seks ukers varslingsfrist, som innebærer at lånekundene først får nyte godt av rentereduksjonen i mai.

I henhold til finansavtaleloven har finansforetak åtte ukers varslingsfrist på renteendringer til kundens disfavør. Men ved rentenedsettelse på utlån, eksisterer ikke de samme varslingsfristene som når renteendring er til ugunst for kunden.

Dermed kan bankene fritt sette ned utlånsrentene på dagen. Men de fleste bankene – med DNB – i spissen, velger altså å vente seks uker.

Estate Nyheter har de siste dagene vært i kontakt med en rekke banker, og alle viser til DNBs praksis som bakgrunn for at de selv venter seks uker med å sette ned renten.

LES OGSÅ: Har du husket å sjekke om du betaler for mye eiendomsskatt? (+)

Estate Nyheter har forsøkt å få tak i konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB for en kommentar. I stedet svarer Cecilie Skjennald, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

– Sett i lys av de spesielle omstendighetene som landet nå er inne i; hva er årsaken til at DNB velger å vente seks uker med å sette ned rentene på utlån, når ingen ting er til hinder for at utlånsrentene kan settes ned per omgående?

– Finansavtaleloven krever to måneder varslingsfrist på rentereduksjoner for innskudd. Normal praksis er at man bruker samme varslingsfrist også for lån, skriver Skjennald i en epost.

– På grunn av den ekstraordinære situasjonen valgte vi denne gangen å kutte den tiden fra 20. mai til 1. mai for utlån, sånn at våre boliglånskunder skulle få nyte godt av rentekuttet enda raskere enn vanlig, fortsetter hun.

Hun legger til:

– Vi gjør løpende vurderinger av rentebildet og markedet, og kundene skal være trygge på at vi har konkurransedyktige priser over tid. Vi har nå fullt fokus på å hjelpe kunder med avdragsfrihet, et tiltak som effektivt vil lette den økonomiske situasjonen her og nå.

LES OGSÅ: Tror staten tar ansvar for boliglån

I lomma på DNB
Estate Nyheter har vært i kontakt med Silje Sandmæl, som er forbrukerøkonom i DNB. Hun er også kjent fra TV-serien «Luksusfellen», hvor deltakere får hjelp til å løse sine pengeproblemer.

VIL IKKE SVARE: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl har ikke noen råd til bankkunder.
(Foto: DNB)

I tillegg står hun bak TV-programmet «I lomma på Silje», hvor kjente mennesker i Norge får bistand til å rydde opp i økonomiske disponeringer som ikke alltid er like velfunderte.

Vi har stilt Sandmæl spørsmålet om kundene bør presse på for at bankene skal iverksette rentenedsettelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Sandmæl hadde ikke anledning til å svare på spørsmålet over telefon, og via SMS ber hun om at vi kontakter DNBs pressetelefon.

Når Estate Nyheter presiserer at spørsmålet stilles til Sandmæl i egenskap av hennes rolle som forbrukerøkonom, repliserer Sandmæl nok en gang at vi “må ta spørsmålet med presseavdelingen”.

SØKER Å BESKYTTE SEG: – Alle beskytter seg selv, også bankene, konstaterer seniorøkonom Knut Anton Mork.
(Foto: Ole Martin Wold Lisens: CC BY-NC-SA 2.0)

– Klart at kundene føler seg dårlig behandlet
Vi har også forelagt problemstillingen for seniorøkonom og professor Knut Anton Mork.

– Hva synes du om at bankene velger å holde igjen på rentenedsettelsene, Mork?

– Dette er selvfølgelig en situasjon der alle parter er engstelige og søker å beskytte seg. Bankene er intet unntak. De må jo også vokte sin egen likviditet, sier Mork.

Han legger til:

– Samtidig er det klart at kundene også er presset og føler seg dårlig behandlet. Selvfølgelig er det godt mulig at bankene lar seg påvirke av offentlig press. Men jeg tror ikke løsningen for samfunnet som helhet er at alle skylder på hverandre, sier Knut Anton Mork.

LES OGSÅ: Store gårdeiere skrur ned husleien

La ut eneboliger for 105 millioner kroner (+)
Bolig
Nå vil boligutviklerne sikre boligsalget
Bolig
Pecunia fortsetter å utvide eiendommene (+)
Utvikling
– Lovende produksjonstall fra PBE i Oslo
Utvikling
Overrasket over nyboligsalget
Bolig
Skjer'a? Få med deg alt. Bli abonnent her!
Ny mann i Solon
Karriere
Oslo Finans kjøper to eiendommer (+)
Transaksjoner
Gammelt bygg i Stavanger blir moderne oase
Utvikling
Trekker forslag om forskrift om stengning av Kartverket (+)
Juss

Motta gratis nyhetsbrev fra estate

Få eiendomsnyheter alle hverdager, pluss en oppdatering over ukens viktigste og mest leste saker fra eiendomsbransjen hver lørdag.