POPULÆRT: Selv om det har vært en nedgang i hyttebygging og -salg, er fjellhytter ved alpinanlegg fortsatt svært ettertraktet.

Nedgang i bygging og salg av fritidsboliger – men ingen fare

Flere store hyttefylker opplevde mye mindre igangsetting av nye fritidsboliger i fjor i forhold til året før. Forklaringen er enkel.

Publisert Sist oppdatert

Fjorårets igangsetting av fritidsboliger i Hedmark sank 36 prosent fra året før, og salget gikk ned 43 prosent. Igangsettingen sank 42 prosent i Nord-Trøndelag og 17 prosent i Sør- Trøndelag. Salget hos sistnevnte derimot, steg med 103 prosent. Buskerud hadde en svak nedgang på både igangsetting og salg, med henholdsvis 6 og 7 prosent.

I Oppland var igangsettingen opp 5 prosent, salget derimot sank imidlertid med 13. Telemark er stabile på igangsetting og noe ned på salget i 2019 sammenlignet med 2018, viser tall fra Boligprodusentene.

LES OGSÅ: Har solgt en tredel av fjellpmrosjektet

Men det er ingen dramatikk i dette, skal vi tro senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret. Han baserer dette på at 2017 var et rekordår i dette segmentet og at også 2018 var svært bra.

– I gjennomsnitt sank igangsettingen med 13 prosent i 2019 sammenlignet med året før. Salget derimot, med 13.500 enheter, er omtrent det samme. Vi ser at det er fortsatt høyt nivå med relativt god etterspørsel etter nye boliger, og at prisene øker, sier han.

Basert på deres registre var det nedgang i igangsettingstillatelser i Innlandet fylke (Hedmark og Oppland) på ca. 11 prosent – og en nedgang på 15 prosent i hele Trøndelag fylke. Agder er det eneste fylket med positiv vekst i antall igangsettingstillatelser med seks prosent.

LES OGSÅ: Pengene rant ut fra Bakke-arvingene

– Merk også at de områdene hvor det er størst prosentuelle avvik fra 2018 er de områdene med relativt få fritidsboliger – og derfor ser det mer dramatisk ut enn hva det egentlig er, understreker Mathisen.

Prognosesenteret deler inn hyttemarkedet i tre klassifiseringer – fjell, innland og sjø. Og det er fjellhyttene som virkelig drar opp snittet.

– For fjell- og innlandshyttene ser vi en liten nedgang, mens salget av sjønære hytter økte med prosent. Når det gjelder priser har fjellhyttene hatt en oppgang fra 2018 på 27 prosent. Tilsvarende tall i innlandet og ved sjøen er henholdsvis 14 og to prosent. Vi hører ofte at meglere si det er en eksplosjon i hyttemarkedet, men det stemmer ikke i det hele tatt, påpeker han.

LES OGSÅ: Utbygger gikk konkurs da entrepenøren stakk

Mathiesen synes er vanskelig å gi en god årsaksforklaring til den moderate prisveksten på sjøhytter, men han vet at kjøperne er relativt prisbevisste når det gjelder denne type fritidseiendom.

– Prisene for sjøhyttene er langt lavere enn fjellhyttene, som har mye med at sjøhytter er ofte betydelig mindre. Standarden er også en del lavere og mer gjennomgående enn hos fjellhyttene hvor variasjonen er stor og de største er svært dyre. Det bygges også færre sjøhytter enn hytter på fjellet da det ofte ikke er lov å bygge flere ved sjøen, noe som betyr at standarden på sjøhyttebestanden med tiden reduseres og prisene holdes lave, forklarer han.

Som med vanlige boliger spiller også beliggenheten en stor rolle for hyttebyggere og kjøpere.

– De mest attraktive områdene blir bare enda mer attraktive, og veksten er større der enn i andre kommuner. Nærhet til alpinanlegg og skimuligheter er kritisk for å oppnå gode priser. Det vi kaller for appartement vil alltid være en oppadgående trend fordi det er så få av dem, poengterer Mathiesen.

LES OGSÅ: Salget går på skinner

Mange kjøper fritidsbolig for å leie ut, og mange brukere ser bare til utleiemarkedet. For dem som kjøper er tilstanden på boligen viktig.

– Generelt er tilstanden i dag langt høyere enn før, og da trenger vi ikke bytte ut den gamle rønna vi hadde tidligere. Men barna til dagens eiere vil i sin tur ha langt høyere kvalitet enn det foreldrene har nå, sier han.

– Betyr det at hyttene som ligger tre kilometer fra bilvei og uten innlagt vann går dårligere tider i møte?

– Etterspørselen etter eldre hytter er litt på vei ned. Vi ønsker bedre kvalitet av ulike grunner, hytta er for mange deres andre hjem, sier Mathiesen.

LES OGSÅ: Den gamle industriboligen er som en magnet på boligkjøpere

Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland – 46 kommuner) er Norges største hyttefylke med rundt 90.000 fritidsboliger. Ringsaker og Trysil er største med henholdsvis 7200 og 6700 fritidsboliger i 2019. Nord-Aurdal, Ringebu, Øystre Slidre, Sør-Aurdal og Øyer har alle flere enn 3000 hytter.

Viken tar andreplassen med rundt 83.000 fritidsboliger. De fleste ligger i gamle Buskerud fylke og flest i Hol kommune i Hallingdal – 5700 enheter. Sigdal, Fredrikstad og Hvaler kommuner har alle flere enn 4000 hytter.

Trøndelag klokker inn på tredjeplass med rundt 52.000 fritidsboliger. Oppdal og Røros har henholdsvis 3800 og 3400 enheter, fulgt av Levanger, Midtre Gauldal og Rennebu. 27 prosent av enhetene i fylket ligger i disse fem kommunene. Siden 2010 har det blitt 4244 flere fritidsboliger i Trøndelag, en økning på 8,9 prosent.

Powered by Labrador CMS