Prisvekst i byene hindrer mobilitet

Mens boligeierne i de største byene i Nord-Norge kan notere seg stadig økende boligformue, hindrer markedet utvikling og mobilitet i distriktene, ifølge en pressemelding.

– Det er distriktene som taper på markedsutviklingaen. For selv om prisene øker også der, kan de ikke måle seg med veksten i byene, sier seniorrådgiver Rune Finsveen i Kunnskapsparken Bodø.

LES OGSÅ: Bygger for milliarder i nord 

Sammen med kollega Marit Kvarum og Nordlandsforskning har han forfattet rapporten Tapere og vinnere i boligmarkedet i Nord-Norge. Ett hovedtrekk er de store forskjellene mellom pris- og verdiutvikling i sentrale og perifere strøk. Tromsø og Bodø skiller seg klart ut med mye høyere omsetning og prisnivå enn i landsdelen ellers.

– I Bodø kan en kose seg med statistikken over prisutvikling i eget nabolag, men det er viktig å vite at dette ikke gjelder alle, sier seniorrådgiver Marit Kvarum.

I 2017 ble det omsatt 6.535 boliger i landsdelen, 39 prosent av disse i Tromsø og Bodø. I 22 av de 87 nordnorske kommunene var det færre enn 10 boligomsetninger. Antall boliger som ble omsatt i forhold til innbyggertall, var noe lavere enn det nasjonale snittet.

– Tallene viser også stor geografisk forskjell i gjennomsnittlig boligformue i kommunene, der Tromsø skiller seg klart ut. Her var gjennomsnittlig boligformue 4,3 millioner kroner i 2018. I Bodø var snittet 3,5 millioner kroner, mens Alta hadde et snitt på 3,2 millioner kroner, påpeker Finsveen.

LES OGSÅ: Bygde nytt i fjor, selger alt i år 

Seks av sju kommuner med lavest gjennomsnittlig boligformue var i Finnmark. Verdien var lavest i Berlevåg, med gjennomsnittlig boligformue på 557.000 kroner. Altså er gjennomsnittlig boligformue i Tromsø nesten åtte ganger høyere enn i Berlevåg.Dette kan ifølge rapporten hindre mobiliteten i landsdelen, for de som kommer fra en mindre sentral kommune har ikke bygd opp nok egenkapital til å kunne etablere seg på et mer sentralt sted.

– Markedet legger heller ikke til rette for å bygge og bo på landet, poengterer Kvarum.Å bygge en enebolig på 160 kvadratmeter i Nordland koster i snitt over 5,5 millioner kroner, å kjøpe en brukt koster nær 3,2 millioner. Når kostnaden ved å bygge nytt overstiger det markedet er villig til å betale, blir det vanskelig å få finansiering. Rapporten viser at det bare er i Tromsø, Bodø, Alta, Harstad, Hammerfest, Rana og Sortland kommuner hvor gjennomsnittlig verdi for boliger overstiger 2,5 millioner kroner.

LES OGSÅ: Byen får enda et hotell

– Å investere i bolig i distriktene innebærer dermed stor økonomisk risiko og langsiktige bindinger for den enkelte, sier Kvarum.

Leiemarkedet er en viktig rolle for mobiliteten i arbeidsmarkedet. Men fremvekst av boligplattformer som Airbnb har gjort det mer utfordrende å skaffe leiebolig i enkelte områder fordi det ofte er mer lønnsomt med korttidsutleie.

– Mange leier heller ut til turister, og dette begrenser boligtilgangen til studenter og sesongarbeidere med midlertidige behov, sier Finsveen.

Og på grunn av lav verdi velger ofte de som arver foreldrenes hus å beholde det som fritidsbolig, i stedet for å selge. Dermed øker byboernes boligformue enda mer, mens de som vil slå seg ned på stedet ikke finner bolig eller blir henvist til å leie i et opphetet leiemarked. Den markedsbaserte utviklingen ser i særlig grad ut til å ramme unge og eldre.

– Stadig flere unge er avhengig av foreldrene for å kunne etablere seg, sier Finsveen som konkluderer med at det er nødvendig med en mer aktiv og samlet boligpolitikk med tanke på utfordringene i Nord-Norge de nærmeste årene.