Her ble «Ja, vi elsker» til. I dag er tonen en helt annen

Det er godt kjent at barnetoget går via Karl Johans gate til Slottet på nasjonaldagen. Men det er kanskje ikke så mange som vet at “Ja, vi elsker” ble til bare et par kvartaler unna.

St Olavs gate 27 er beliggende et steinkast fra den nedre delen av Slottsparken. Bygget som står i St Olavs gate 27 ble oppført i 1846. Byggherre var Georg Marcus Nordraach (1811-1891), og han kjøpte tomten i 1845.

Nordraach var en velholden mann. Blant annet var han medeier i møbelprodusenten Alfheim Verksted, som lå rett over gaten. Han var utdannet arkitekt, og stod bak oppføringen av flere bygårder i byen.

Onkel til Bjørnstjerne BjørnsonGeorg Marcus Nordraachs søster Inger Elise giftet seg med teologen Peder Bjørnson. Deres eldste sønn var Bjørnstjerne Bjørnson. I mai 1850 flyttet den 18 år gamle Bjørnstjerne til St. Olavs gate 27 for å gå på Heltbergs privatskole (Heltbergs studentfabrikk) i Christian Augusts gate.

Bjørnstjerne Bjørnson vendte tilbake til huset flere ganger for kortere og lengre perioder. I 1863 kom han tilbake fra Tyskland, Italia og Frankrike, og besøkte onkelen i St. Olavs gate.

Noen år tidligere hadde Bjørnson forfattet den første versjonen av fedrelandsdiktet som senere ble kjent som «Ja, vi elsker». Den tidligste versjonen av diktet publiserte Bjørnson anonymt i avisen Aftenbladet i 1859. Da het diktet «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl».

Bjørnson bearbeidet diktet flere ganger, og tittelen ble endret til «Fædrelandssang», senere til «Sang for Norge».

I St Olavs gate 27 fikk han hjelp av sin fetter, komponisten Rikard Nordraak (egentlig Richard Nordraach, men han valgte å fornorske navnet sitt), til å tonesette fedrelandsdiktet. Slik fikk «Ja, vi elsker» den formen det i har i dag.

“Ja, vi elsker” ble første gang fremført om formiddagen 17. mai 1864 på Eidsvoll, i anledning 50-årsdagen for vår grunnlov.

Lenge var St Olavs gate 27 et av byens største hus utenfor Kvadraturen. Opprinnelig var det en T-formet bygning med til sammen 114 rom.

I løpet av årene har huset vært delt mellom studenthybler, boliger for offiserer, kontorer og privatskoler. Rundt århundreskiftet ble huset hotell og påbygd en inngangsportal med søyler. St. Olavs hotell hadde 60 gjesteværelser.

Jaktet leietakere etter totalrenoveringFra 1988 står familieselskapet St Olavsg 27 ANS som eier. I perioden 1992 til 2014 ble bygget leid av Human-Etisk Forbund. Etter forbundets exit ble bygget totalrenovert, og Akershus Eiendom fikk oppdraget med å finne leietakere.

I 2017 ble det inngått leiekontrakt med helseteknologi-selskapet PatientSky AS, som skulle leie to etasjer. Kontrakten inneholdt punkter om skreddersøm av lokalene, herunder leveranse av interntrapp mellom etasjene, møterom, vegger som skulle skille avdelinger, serverrom med kjøling, solskjerming lyssetting og nettverkspunkter – for å nevne noe.

LES OGSÅ: Fikk erstatning fordi huset var nymalt

Arbeidet med ferdigstillelsen av lokalene og tilhørende fasiliteter tok imidlertid lenger tid enn forventet, og i oktober 2017 ga PatientSky AS beskjed om at de hevet leieavtalen. St Olavsg 27 ANS har bestridt hevingsgrunnlaget, og begge parter satte frem krav om erstatning mot hverandre.

St Olavsg 27 ANS innga stevning til Oslo tingrett i november 2017, med fastsettelsespåstand om at hevingen var uberettiget. I tilsvar i januar 2018 nedla PatientSky frifinnelsespåstand i hovedsøksmålet og innga motsøksmål om fastsettelse på at hevingen var gyldig, og med krav om tilbakebetaling av leieforskudd og erstatning.

Etter en del frem og tilbake møtte partene i Oslo tingrett i mars i år. Der stilte St Olavsg 27 ANS med advokat Thomas Rindahl Håkonsen og advokatfullmektig Helene Rolin, mens prosessfullmektig for PatientSky AS var advokatene Eirik Bøckman Vinje og Johan Henrik Peter Rand Garman.

– Ikke vesentlig misligholdOslo tingretts administrator Jonatan Michaeli er ikke enig i at forsinkelsene er grunn nok til å heve leieavtalen. Dommeren viser til at leietakers plan for enkelte av tilpasningene kom 14 dager før planlagt overtakelse, og at «det fremstår som urealistisk at arbeidene kunne fullføres» i løpet av disse dagene.

PatientSky AS har anført at ferdigstillelse av kantine heller ikke gikk etter planen. Dommeren viser her til at gårdeier kom leietaker i møte og tilbød lunsjmat som kompensasjon. At heller ikke utearealene var ferdigstilt mener retten er «bagatellmessig mislighold», og begrunner dette med at «utearealet fremstår som en svært liten del av leieavtalen».

– Vesentlig mislighold forutsetter «vesentlig mislighold». Det er i rettspraksis stilt strenge krav til hvilke mislighold som er tilstrekkelig, og problemstillingen formuleres ofte som en problemstilling om hvorvidt parten har rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten, skriver retten.

– For retten er det klart at forsinkelse av kantine og uteareal ikke utgjør slike forhold som gir grunnlag for en heving av kontrakten. Det vises særlig til at parten var informert om at det var laget en midlertidig lunsj-løsning, og til at utearealet fremstår som en minimal del av leiekontrakten som ikke kan ha noen stor betydning for leietakers virksomhet i utleieobjektet. Disse to forhold fremstår heller ikke for å ha vært avgjørende for at det ble oversendt en hevingserklæring, konkluderer tingrettsdommer Jonatan Michaeli.

Retten konkluderer med at vilkårene for heving etter husleieloven § 2-12 ikke er oppfylt, noe som betyr at hevingen var urettmessig.

Oslo tingrett slår fast at PatientSky AS skal betale 1,87 millioner kroner i erstatning til St Olavsg 27 ANS, til dekning av tilpasningskostnader av lokalene. I tillegg dømmes PatientSky AS til å betale 800 000 kroner i saksomkostninger til St Olavsg 27 ANS.

Dommen ble avsagt 8. mai.

LES OGSÅ: Her er det sikret mot radon, sa boligbyggeren. Så åpnet kjøperen gulvet

Har overlevd tross alle oddsAvslutningsvis kan det nevnes at St Olavs gate 27 egentlig skulle vært revet for lenge siden. I 1929 satte kommunen opp en reguleringsplan for Roald Amundsens gate, Frederiks gate, St. Olavs gate (Pilestredet) og Per Sivles gate. Denne reguleringsplanen betinget at huset ble revet.

I 1940 var det snakk om å ekspropriere gården, men krigen kom i veien. I 1948 vurderte kommunen saken igjen, men daværende eier godtok ikke kommunens tilbud.

I 1947 brøt det ut brann i bygget, som påførte gården store brannskader. Skadene ble reparert, og i 1961 overtok kommunen bygningen med det uttrykkelige formål å få det revet. Men langvarige leiekontrakter gjorde det uaktuelt de første årene.

I 1973 reagerte byantikvaren, og begrunnet det med at bygget var “enestående i sin art”. Omtrent samtidig frafalt man deler av reguleringsplanen som forutsatte at huset ble revet.

I 1988 ble huset solgt av kommunen til St Olavsgt 27 ANS.

Flyttet på landetOg hvordan gikk det så med den opprinnelige gårdeieren, Georg Marcus Nordraach? Han solgte bygningen allerede i 1875. Deretter flyttet han til det som den gang ble kalt for «landlige omgivelser» – nærmere bestemt i Munkedamsveien 57.

LES OGSÅ: Gårdeier må ut med millionerstatning etter oppgradering av sentrumseiendom