Senioradvokat Are Fagerhaug og partner Mikkel Vislie i Advokatfirmaet Selmer.

MVA-debatten: Oslo kan få i pose og sekk

Oslo kommunes vedtak om utbyggingsavtaler og merverdiavgift kan gi temmelig forskjellige utslag i ulike typer utbyggingssaker. I noen tilfeller får kommunen både i pose og sekk.

Publisert

Artikkelforfatterne er Are Fagerhaug og Mikkel Vislie i Advokatfirmaet Selmer DA.

De siste dagene har det utspilt seg en debatt rundt Oslo bystyres vedtak av 25. april 2018 om utbyggingsavtaler og merverdiavgift, og om konsekvensene for utbyggere. Vedtaket innebærer at Oslo kommune vil sette som vilkår i utbyggingsavtaler hvor utbygger skal etablere offentlig infrastruktur, at kommunen også skal overta utbyggers justeringsrett for merverdiavgift uten at utbygger får noen kompensasjon for dette.

I sitt innlegg i Estate onsdag 2. mars nyanserer advokat Anne Sofie Bjørkholt i BAHR bildet noe og viser til at vedtaket ikke nødvendigvis vil gjøre at utbyggere kommer dårligere ut enn om kommunen hadde latt utbyggere beholde egen fradragsrett for merverdiavgift og overtatt justeringsplikten, eventuelt latt utbygger få del i den kompensasjon kommunen mottar fra Staten. Dette fordi vedtaket angir at det ved fastsettelsen av utbyggers bidrag skal tas hensyn til effekten av merverdiavgiftskompensasjon ved beregningen av kostnadene til infrastruktur som skal fordeles mellom partene. Bjørkholt har nok langt på vei rett i det. I forbindelse med større områdeutbygginger vil vedtaket være temmelig nøytralt for utbyggerne dersom de, som Bjørkholt peker på, i disse tilfellene ivaretar sine rettigheter i tråd med vedtaket. Det vil innebære at merverdiavgiften ikke blir en ekstrakostnad for utbyggere som skal yte et kontantbeløp, eventuelt i kombinasjon med naturalytelser. I disse tilfellene skal kommunens rett til kompensasjon av merverdiavgift hensyntas ved beregningen av de kostnadene som skal fordeles mellom utbyggerne og kommunen.

Men for andre, og kanskje vel så vanlige situasjoner som de store områdeutviklingene, vil konsekvensene av kommunens vedtak bli mer krevende. I mange utbyggingssaker blir utbygger gjennom reguleringsbestemmelser og rekkefølgekrav etter pbl. § 12-7 nr. 10 pålagt naturalytelser uten at det er forutsatt at kommunen selv eller andre skal bidra med egne tiltak eller finansiering. Eksempelvis vil det være tilfellet hvor utbygger blir pålagt å bygge en rundkjøring og en sykkelvei i forbindelse med utbyggingen av et prosjekt. Slik vi forstår bystyrets vedtak, vil kommunen i disse tilfellene i praksis motta to goder. Den vil både få overført infrastrukturen vederlagsfritt fra utbygger og den vil få merverdiavgiftkompensasjonen for de kostnader som utbygger har betalt. I disse tilfellene blir det ikke snakk om en fordeling av netto kostnader, da det vil være den private parten alene som bærer alle kostnader. Kommunen får dermed en kompensasjon for utgifter den ikke har hatt, mens den som har båret utgiftene ikke får noe.

Det kan derfor synes som kommunens vedtak kan få temmelig forskjellige utslag i ulike typer utbyggingssaker. Det avgjørende vil være om tiltakene er basert på en samlet beregning av kostnader som fordeles på flere utbyggere eller om det er utbygger som skal utføre og bekoste alle tiltakene.

Powered by Labrador CMS