Aktuelt:

ETTERLYSER SKARPERE KRAV: - Hvorfor skal det offentlige og staten legge seg på minimumskravet når vi har den utfordringen vi har i vår næring? Vår rolle er å overbevise dem om at de må stille sterkere miljøkrav, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen.
ETTERLYSER SKARPERE KRAV: - Hvorfor skal det offentlige og staten legge seg på minimumskravet når vi har den utfordringen vi har i vår næring? Vår rolle er å overbevise dem om at de må stille sterkere miljøkrav, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen.

Vil ha strengere miljøkrav

«Kan vi bygge oss ut av klimakrisen»? Dette var spørsmålet da årets første Ungt Entrepriseforum ble avholdt 11. februar. Arntzen de Besche Advokatfirma var vertskap, og over 200 personer var påmeldt for å lære mer om bygg- og anleggsbransjens rolle i det grønne skiftet.

Publisert Sist oppdatert

Bygg- og anleggsnæringen har ofte vært omtalt som en «klimaversting». I dag står byggebransjen for om lag 40 prosent av Norges energiforbruk og 15 prosent av utslippene.

Sammen med Arntzen de Besches egne advokater, Knud Jacob Knudsen og Vjosa Maxhuni, stilte et sterkt panel for å diskutere hva som skal til for at bransjen skal bli en reell bidragsyter til det grønne skiftet:

• Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

• Adm. dir. Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg,

• Kommunikasjonsansvarlig Mathias Juell Johnsen i Skift - Næringslivets klimaledere,

• Leder for kommunikasjon og marked Anders Nohre-Walldén i Grønn Byggallianse,

• Direktør for bærekraft og miljø Randi Lekanger i Skanska og

• Juridisk direktør Martin Holst-Olsen i NRC Group Norge.

Offentlige miljøkrav - en brems i det grønne skiftet?

Konferansen ble innledet med et blikk på de juridiske rammeverkene.

En sentral problemstilling er spørsmålet om dagens miljøkrav er strenge nok.

Byggenæringen har over lengre tid tatt til orde for at miljøkravene ikke strenge nok. Mantraet har vært at strengere krav, som går utover dagens forskrifter, vil gjøre det enklere for hele byggenæringen å levere på klima.

Dette mantraet ble gjentatt av paneldeltakerne. Særlig fra næringens ståsted ble det vist til at dagens miljøkrav ikke er strenge nok. Statsbyggs Harald Vaagaasar Nikolaisen, med støtte fra de øvrige aktørene, fremhevet at de offentligrettslige miljøkrav er minimumskrav og at det ikke er noen grunn til å legge seg på et slikt nivå.

- Hvorfor skal det offentlige og staten legge seg på minimumskravet når vi har den utfordringen vi har i vår næring? Vår rolle er å overbevise dem om at de må stille sterkere miljøkrav, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.

Paneldeltakerne la også lokk på myten om at det å bygge klimavennlig er for dyrt. Det har skjedd såpass mye innovasjon de siste 4-5 årene som gjør at det ikke er så dyrt å bygge klimavennlig lengre. Det er ingen grunn til å legge seg på minimumskravene; de er såpass lave og vil ikke nødvendigvis være billigere enn mer klimavennlige tiltak.

MILJØDIREKTØR: Randi Lekanger.
MILJØDIREKTØR: Randi Lekanger.

Vel så viktig som strengere miljøkrav er det å sikre god samordning av kravene. En annen problemstilling er ved dagens regler er nemlig at de er uoversiktlige og spredt rundt om i forskjellige lover og forskrifter.

- Det er en rekke lover og forskrifter som inneholder miljøkrav av betydning for byggebransjen. Konsekvensen av dette er at det kan være vanskelig for aktørene å få oversikt over hvilke krav som gjelder for det enkelte byggeprosjektet, og etterleve disse på en effektiv måte, sier Vjosa Maxhuni i Arntzen de Besche.

For å løse utfordringene med offentlige miljøkrav fremhevet Arntzen de Besche at miljøkravene må bli strengere, mer samlet og oversiktlige.

Mye taler for at også avtalereguleringen av miljøkrav er dårlig egnet til å sikre gode miljøkvaliteter.

Standardkontraktene for bygg og anlegg inneholder bare generelle bestemmelser om at kontraktsarbeidet skal være i henhold til offentligrettslige krav. I dette ligger ingen spesifikke reguleringer som sikrer at miljøkravene håndheves og faktisk oppfylles.

Store aktører har ofte egne standardbestemmelser med ulike miljøkrav. Et eksempel er Statsbygg som har bestemmelser om tropisk tømmer og avfallshåndtering i både «Blåboka» og «Totalentrepriseboka».

Et viktig verktøy er sertifiseringsordninger som BREEAM.

- Sertifiseringsordninger er viktige rammeverk, nettopp for den jobben vi skal gjøre, sier Randi Lekanger i Skanska.

Men når det gjelder avtaleregulering av BREEAM, nøyer partene seg ofte med generelle bestemmelser om at kontraktsgjenstanden skal oppnå en bestemt BREEAM-sertifisering. Tatt i betraktning BREEAMs kompleksitet, vil en slik generell tilnærming skape risiko for at aktørene ikke oppnår dette målet.

Digitalisering og ny teknologi

Digitalisering og ny teknologi stod på agendaen da det skulle diskuteres hvordan samarbeid mellom myndighetene og næringslivet kan bidra til en best mulig omstilling av byggebransjen. Bygg- og anleggsbransjen må kunne samarbeide, ikke bare seg imellom, men også med myndighetene og finansnæringen.

- Innovasjon skjer i samspillet mellom privat og offentlig næring, sier Anders Nohre-Walldén i Grønn Byggallianse.

Statssekretær Heidi Nakken fremhevet at det offentlige må gå foran i denne omstillingen. Det må bli økt samarbeid på tvers av sektorene og at sirkulærøkonomien må gjennomsyre alle aspektene av næringen.

SKIFT: Mathias Juell Johnsen i Skift.
SKIFT: Mathias Juell Johnsen i Skift.

Mangelen på datagrunnlag og målbarhet ble trukket frem som en utfordring. Vi vet rett og slett for lite om det vi bygger. Økt digitalisering vil avhjelpe denne utfordringen ved at datagrunnlaget fra prosjektene kan lagres og kan bli tilgjengelig for flere. Gjennom digitalisering kan systemer lages for å kartlegge miljøkrav og etterlevelsen av dem.

- Vi må kunne kartlegge hele livsløpet til bygget for å kunne bruke ressursene det innehar på best mulig måte, sier Nakken.

Mathias Juell Johnsen fra Skift vektla også viktigheten av ny teknologi for å nå klimamålene. Ved inngåelse av nye store kontrakter må aktørene være klar over at de beste og mest miljøvennlige løsningene for prosjektet mest sannsynlig ikke finnes når kontrakten inngås, men vil bli funnet opp mens kontrakten pågår.

Naturlig nok kom panelet inn på den nye CO2-avgiften; i sin nye klimaplan vil regjeringen skjerpe CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag.

Skift har omtalt økningen som det største klimatiltaket i norgeshistorien.

- Når du setter en sånn ramme så stimulerer du til innovasjon. Og det er det næringslivet skal være gode på – de skal konkurrere om å finne de beste løsningene, sier Juell Johnsen.

Randi Lekanger fra Skanska var hadde forståelse for at man ønsker et slik tiltak, men var samtidig opptatt av at pengene fra de økte avgiftene, burde komme industrien og transportnæringen til gode og brukes som virkemiddel for å få ned klimaavtrykket. Samtidig må en passe på at den økt avgiften ikke medfører til konkurransevridning:

- Vi må også passe på norsk næringsliv slik at det ikke blir noe konkurransevridning i forhold til import fra resten av verden, sier Lekanger.

Johnsens oppfordring var klar; vi må slutte med grønnvasking for det kan undergrave kredibiliteten til klimaarbeidet og hvor mye som faktisk gjøres. Johnsen trekker også frem at "det kan skape apati og til og med sinne hos de personene vi trenger for å nå klimamålene".

Han oppfordret alle bedrifter å tilslutte seg grønnvaskingsplakaten.

Ifølge Johnsen må en akseptere at byggenæringen ikke er miljøvennlig. Alt vi gjør vil ha en påvirkning på miljø og klima – målet må være å komme frem til en situasjon hvor vi gjør dette på en bærekraftig måte.

Samarbeid og grønn innkjøpsmakt

Et samstemt panel fremhevet næringens og det offentliges innkjøpsmakt som et viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Dersom de største aktørene går foran ved å velge klimavennlige løsninger vil dette ha stor innvirkning på markedet og sette standarden for mindre og yngre selskaper. Nikolaisen trakk frem Statsbyggs krav til utslippsfrie byggeplasser og hvordan det både har møtt motbør i departementene, men samtidig blitt hyllet i bransjen.

Lekanger fremhevet også samarbeid på tvers av verdikjeden som suksessfaktor i Skanskas «grønne» prosjekter. Det er slik kompetanse som vil føre næringen videre og som vil gjøre at vi kan nå klimamålene.

Å foreta grønne innkjøp krever imidlertid god og riktig kompetanse i alle ledd i verdikjeden.

Mange reagerte på at Oslo kommune kjøpte inn tropisk tømmer når de skulle bygge benker i den nye miljøgaten. Uvisshet om hva man faktisk får levert av underentreprenører var en utfordring som flere kjente seg igjen i.

For å unngå slike hendelser må byggherre og hovedentreprenør være flinke til oppfølgning av underentreprenørene. Byggeprosjekter har likevel mange variabler som kan gjøre dette vanskelig.

- Vi må ha respekt for at dette (gjennomføring av prosjekter) er veldig vanskelig, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen.

Et av de viktigste tiltakene for å unngå slike brudd på miljøkrav er å øke kompetansen i alle ledd i verdikjeden.

Sirkulærøkonomi

Alle paneldeltakerne var samstemte i at økt gjenbruk er et av de viktigste tiltakene for at byggenæringen skal bli mer bærekraftig. Men selv om det er enighet om dette punktet er det fortsatt er en lang og krevende vei å gå:

ADVOKAT: Vjosa Maxhuni.
ADVOKAT: Vjosa Maxhuni.

- Gjenbruk av bygningsmateriale og rivning er viktig, men vanskelig og veldig dyrt for øyeblikket. Her har vi en ganske lang og krevende vei å gå. Når vi bygger nye bygg må vi passe på at vi tenker på hvordan vi skal demontere bygget, sier Vaagaasar Nikolaisen.

Et konkret tiltak som ble presentert av paneldeltakerne er at byggherre og entreprenør må lage et klimabudsjett for eget selskap og for de konkrete prosjektene de gjennomfører.

Videre må staten fortsette arbeidet med å gjøre ombruk et mer tilgjengelig alternativ. Et enklere regelverk for godkjenning av byggematerialer vil gjøre det lettere med ombruk i næringen.

Initiativet til arrangementet kom fra de yngre advokatene i Arntzen de Besche entrepriseavdeling.

- Det har vært veldig gøy og lærerikt å arrangere Ungt Entrepriseforum. Det grønne skiftet er noe som opptar oss alle, og bygg- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter i denne prosessen, sier Erlend Indrebø Andås, advokatfullmektig i Arntzen de Besche.

Arntzen de Besche ønsker å være en pådriver i det grønne skiftet. Tidligere i år ble det annonsert at advokatfirmaet har innledet et samarbeid med Grønn Byggallianse for å lage en veileder med forslag til kontraktsbestemmelser som kan brukes for å implementere BREEAM i byggekontrakter.

- Bygg- og eiendomssektoren står midt i en grønn omstilling. Grønn Byggallianse sitt arbeid er viktigere enn noensinne, og vi er glade for å bistå med vår juridiske kompetanse, sier Knud Jacob Knudsen, leder av entrepriseavdelingen i Arntzen de Besche i Oslo.

Webinaret kan sees i sin helhet gjennom denne linken: Ungt Entrepriseforum