TING TAR TID: Boligutviklerne må belage seg på at det tar fire og et halvt år før de kan begynne å bygge etter at de har kjøpt en tomt og henvendt seg til Plan- og bygningsetaten.
TING TAR TID: Boligutviklerne må belage seg på at det tar fire og et halvt år før de kan begynne å bygge etter at de har kjøpt en tomt og henvendt seg til Plan- og bygningsetaten.

Reguleringstiden for et boligprosjekt i Oslo er 4,5 år

Det tar i snitt 3,5 år fra utbygger ber om oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten til planen sendes rådhuset. Som så bruker ett år på å vedta saken.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer frem i et svar byråd for byutvikling Arild Hermstad fra MDG har gitt Høyres Øystein Sundelin. Høyre-representanten stilte en rekke spørsmål om boligutviklingen og reguleringsarbeidet i Oslo kommune. Blant spørsmålene var: «Hvor lang tid tar det i gjennomsnitt fra utbyggerne tar kontakt med Oslo kommune første gang, til et boligprosjekt er ferdig regulert og vedtatt?»

Spørsmålet ble videresendt til Plan- og bygningsetaten som fortalte om en prosess som i snitt tar til sammen fire og et halvt år.

«Basert på gjennomgang av tiden som er brukt på innsendte planforslag vedtatt de siste tre år, tar det i gjennomsnitt om lag 3,5 år fra forslagsstiller tar initiativ gjennom anmodning om oppstartsmøte og til planen oversendes rådhuset. I tillegg kommer behandlingen i rådhuset som tar om lag 1 år», skriver Plan- og bygningsetaten i sitt svar.

Plan- og bygningsetaten ønsker å presisere at denne tiden er den totale tidsbruken, altså både utbyggers og PBEs tidsbruk.

Sundelin spurte også om hvilke boliger som inngår når byrådet hevder at Oslo har 10.000 gryteklare boliger som er ferdig regulert.

PBE skriver at de ikke er sikre på hva det er referert til når det vises til 10.000 gryteklare boliger, men «formoder at det dreier seg om boliganslaget for den delen av reguleringsreserven som gjelder detaljreguleringer». Det utgjør 11.300 boliger.

På spørsmål om når boligene ble regulert, svarer PBE at reguleringsreserven inneholder planer vedtatt fra og med 1999.Hovedandelen av gjenstående potensial i detaljreguleringer er vedtatt fra og med 2015 (ca. 6950 boliger). Av disse er trolig rundt 1750 enheter student- eller omsorgsboliger.

Det er også mange boliger som ble vedtatt for rundt ti år siden. Ifølge PBE er 37 av planene med om lag 3250 boliger vedtatt før 2011. I 23 av planene som er ti år eller eldre er det ikke påbegynt boligbygging.

De regulerte prosjektene med størst restpotensial for nye boliger er Kringsjå studentby (SIO), med 972 resterende boliger som ble vedtatt i 2015, Ensjø (flere eiere), med 871 resterende boliger (vedtatt i 2007), Frysja (Frysjaparken Utvikling), med 514 resterende boliger vedtatt i 2017, Bispevika Sør (Hav Eiendom med flere), med 486 resterende boliger vedtatt i 2014 og Løren (Lørenvangen Utvikling), med 390 resterende boliger vedtatt i 2019.

De fem største regulerte prosjektene med utviklingspotensial står dermed for 3233 potensielle boliger, noe som utgjør 28,6 prosent av de 11.300 gryteklare boligene.