INNLØSNING: Artikkelen tar for seg hvordan domstolen har resonnert der en aksjeeier eller selskapet krever innløsning av aksjeposter. I tillegg vises det til andre utvalgte problemstillinger for eiendomsbransjen der verdivurdering og verdsettelse av eiendomsselskaper eller eiendom kan oppstå, og til behovet for tilpasninger.(Ill. foto)

Verdsettelse av aksjer, eiendomsselskaper og eiendom (+)

Hvordan aksjer og eiendom skal verdsettes har kommet på spissen i flere ulike situasjoner i domstolen og blant avtaleparter.

Christoffer Norén og Mikael Minge

Publisert fredag 08. mai 2020 - 14:56 Sist oppdatert fredag 08. mai 2020 - 14:56

En aksjeeier som ikke lenger ønsker å eie aksjer i et selskap må som utgangspunkt selge aksjene sine. Etter aksjeloven kan imidlertid en aksjeeier på nærmere vilkår kreve innløsning av sine aksjer i følgende situasjoner: (i) der styret nekter å samtykke til at aksjeeieren overdrar sine aksjer til en tredjepart, (ii) dersom aksjeeieren ikke lenger tilfredsstiller krav i vedtektene, (iii) ved utøvelse av forkjøpsrett, (iv) etter aksjeeierens søksmål om uttreden eller (v) der selskapets morselskap eier 90 % eller mer av aksjene i selskapet.

I tillegg kan et morselskap med mer enn 90 % eierskap kreve innløsning av minoritetsaksjonær(er) (tvangsinnløsning), selskapet kan kreve innløsning ved aksjeeiers mislighold og innløsning av en aksjeeiers aksjer kan skje som alternativ til oppløsning av selskapet.

I alle tilfeller skjer innløsning av aksjer ved at aksjene enten slettes eller skifter eier, samtidig som den aktuelle aksjeeieren får en innløsningssum som motytelse. Felles for bestemmelsene om innløsning er at aksjene skal verdsettes til “virkelig verdi”, og spørsmålet blir hva som ligger i dette uttrykket.