Høyesterett fastslo i 2010 at morselskapet Hempel AS kunne pålegges å besørge og bekoste undersøkelser av datterselskapets forurensede grunn. Nå følger Nordhordland tingrett opp med å pålegge Hempel AS, også denne gang som morselskap, å bære statens kostnader i forbindelse med opprydningen av den forurensede grunnen.
– Blir denne dommen stående, vil det få vidtrekkende konsekvenser for morselskaper som har eller har hatt befatning med forurensede eiendommer. Slike morselskaper vil ikke bare måtte bekoste undersøkelser av forurenset grunn, de må også betale for oppryddingen. Dette uttaler advokat og partner i Advokatfirmaet CLP DA, Håvard R. Skogvoll.
Les også: Kostbar forurensning
Les også: Grunneier ansvarlig for leietakers miljøsynder
To viktige avklaringer
– Dommen fra Nordhordland tingrett er prinsipiell, men den kommer ikke overraskende, fortsetter advokatfullmektig Sigrid K. Gjertsen Ertzaas. Dommen bygger videre på Høyesteretts resonnement i den såkalte Hempel I-avgjørelsen, og fastslår to ting:
– For det første, morselskaper unnslipper ikke forurensningslovens regler om ansvar for opprydding ved å legge potensielt forurensende aktiviteter til datterselskaper. Kan ikke datteren gjøre opp for seg, og betale for oppryddingen – må mor ta regningen.
– For det andre bekrefter tingretten at morselskaper kan pålegges ansvar for opprydding av forurensning som var lovlig på forurensningstidspunktet. Den som har eller har hatt noe på sin eiendom uten at det er tillatt etter den någjeldende forurensningslovens regler, blir ansvarlig. Uavhengig av hvorvidt forurensingen var lovlig eller ikke på forurensningstidspunktet.
Les også: Ikea-tvist for retten
Les også: God tur med riktig struktur
Les også: Staten tapte sak om søksmålsadgang
Les også: Terskelverdiene heves
Ingen prioritetsordning
– Jeg merker meg at tingretten, i likhet med Høyesterett i Hempel I- og Grindalendommen ikke foretar noen generell drøftelse av hvem som skal pålegges ansvar i den enkelte sak, sier Skogvoll.
– Dette innebærer at vi fortsatt står uten noen prioritetsordning for når grunneier, fester, morselskaper eller andre skal pålegges ansvar. Dette skaper liten grad av forutberegnelighet for alle som på et eller annet tidspunkt har hatt befatning med forurenset eiendom og overlater til de private aktører å finne avtalebaserte løsninger. Jeg syntes det er betenkelig at disse aktørene stilles ovenfor et ansvarssystem – der store beløp står på spill – uten entydige regler for hvem som er ansvarlig i hvilke tilfeller, fortsetter Skogvoll. ‘
Les også: Rentefradragsbegrensningen vil ramme eiendomsbransjen
Les også: – Næringsfiendtlig snubletråd
Ansvarsgjennombrudd?
– Det klare utgangspunktet er fortsatt at morselskaper ikke kan holdes ansvarlig for datterselskapers forpliktelser, fremholder Ertzaas.
– Hvorvidt man vil kalle denne tingrettsdommen og Høyesteretts avgjørelse i Hempel I for forurensningsrettslige ansvarsgjennombrudd er kanskje først og fremst en smakssak. Det vesentlige er at tingrettsdommen, i likhet med Høyesterett i Hempel I, slår fast at ansvarskretsen i forurensningslovens regler skal tolkes så vidt at også morselskaper er innebefattet, avslutter Skogvoll.
