UNGE KJØPERE: Alpindestinasjoner som Geilo har yngre kjøpere av fritidsboliger.
UNGE KJØPERE: Alpindestinasjoner som Geilo har yngre kjøpere av fritidsboliger.

Hett hyttemarked i 2021, men usikkerhet foran 2022

Aldri før har det norske folk brukt mer penger på fritidseiendommer enn i 2021. Men nå er det stor usikkerhet foran 2022.

Publisert

– 2020 var et rekordår og 2021 vil bli et nytt rekordår, både når det gjelder priser og antall omsatte fritidseiendommer. Samtidig har vi sett en nedgang på 17 prosent fra august i år til nå sammenlignet med i fjor. Det kan forklares med at det var kraftig vekst i andre halvår i fjor, i tillegg til at det da var stort tilbud. Nå er ikke tilbudet like stort.

Det sier Carl Christian Mathiesen, senioranalytiker i Prognosesenteret. Han forteller samtidig om stor usikkerhet foran neste år. Mye vil avhenge av utviklingen i pandemien.

– Frem til nå har hytter vært det mest eksotiske vi har hatt av feriemuligheter under pandemien, men åpningen for utenlandsferier vil kunne påvirke hyttemarkedet. Samtidig er det nå stor usikkerhet, som gjør at folk er avventende, sier Mathiesen.

Nedgang til neste år

Han forteller at Prognosesenteret forventer nullvekst i prisene på fritidsboliger og en nedgang i antall solgte enheter til neste år.

– I år har det vært omsatt litt over 13.700 fritidsboliger, og med en gjennomsnittspris på 2,5 millioner, blir det 33,5 milliarder kroner. Men dersom man har tomt og bygger selv, kommer ikke tallene med i statistikken, sier Mathiesen.

2.100 av fritidsboligene er nye, som gir en andel på 15,4 prosent. Det har vært en økning i igangsettelsestillatelser i år på 50 prosent sammenlignet med i fjor. Men det ventes en økning i trevareprisene på 60 prosent.

– Det er et tidslag i prisøkningen, så dette kan gi utslag. Tilbudet av brukte fritidsboliger har også vært lavt, sier Prognosesenterets ekspert på hyttemarkedet.

Yngre kjøpere

Sjef for hyttesegmentet i DNB, Tone Krange, uttalte i forbindelse med DNB Eiendoms ferske rapport om hyttemarkedet at mens antall igangsettelsestillatelser for hytter er i vekst, er ferdigstillelser nedadgående.

– Markedet har vært preget av mangel på arbeidskraft og dyre råvarepriser, sier Krange.

Hun mener den typiske hyttekjøperen har endret seg.

– Kjøperne blir yngre, og det er på alpindestinasjonene du finner den laveste snittalderen. Flere av de yngre kjøperne er mer fleksible når det gjelder. hyttekontor og utleie. Trenden følger boligmarkedet og de fleste hyttekjøpere vil flytte rett inn og ha god standard og alle fasiliteter tilgjengelig i nærmiljøet, sier Krange.

Det har vært høyest vekst i kvadratmeterprisen for fjellhytter og høyest volumvekst ved alpinanleggene. Sjøhytter har hatt en flatere utvikling, men det har vært vekst i kvadratmeterprisen også i dette segmentet.

– Utbyggingen av fjelldestinasjoner med helårstilbud har vært veldig positiv. Det er i hovedsak de store destinasjonene som har satset på dette. Aktiviteter som sykkel, golf, discgolf, badeland og ekstremsport har blitt svært populære. I tillegg er det en betydelig oppgradering av spa-aktiviteter, restauranter og uteliv, sier Krange.

Reisetid

Sjefen for hyttesegmentet i DNB mener reisetid fortsatt er viktig for kjøperne av hytter og fritidseiendommer.

– Det går en grense på maks tre timers reisevei fra byene. Gode veier og planlagt infrastruktur teller positivt, og kø-skrekken, som tidligere skremte bort enkelte, er i dag noe mindre på grunn av mer fleksibel arbeidsform (post korona) og mulighet til å reise utenom utfartsdager.

Powered by Labrador CMS