Juss:

KRYPTOGEVINST TIL BESVÆR: Samboerparet var enige om å investere kryptogevinsten i eiendom. Rett etter at eiendommen ble kjøpt i kvinnens navn, tok forholdet slutt. Foto: Shutterstock

Kryptogevinsten ble investert i eiendom – krevde deretter pengene tilbake fra DNB Eiendom

Kvinnen kjøpte hus i sitt navn etter å ha fått overført penger fra samboeren sin. Bråket startet da paret flyttet fra hverandre.

Publisert

Investering i kryptovaluta kan som kjent resultere i eventyrlige gevinster, og et samboerpar fant i 2021 ut at de ville kjøpe hus for pengene. I mars 2021 fant paret et hus de ville by på i Fredrikstad.

Etter en budrunde med flere interessenter, aksepterte selgerne et bud fra kvinnen i samboerforholdet. Kjøpekontrakt ble deretter inngått mellom kvinnen som kjøper og de to selgerne som selgere. Kjøpesummen var på 8,3 millioner kroner pluss omkostninger, til sammen 8.508.842 kroner. Betalingen skulle i henhold til kontrakten skje til meglers klientkonto med et angitt KID-nummer innen dato for overtakelse.

I 2021 overførte mannen i samboerforholdet 8.508.842 kroner fra sin bankkonto til DNB Eiendoms klientkonto. Betalingen var merket med samme KID-nummer som oppgitt i kjøpekontrakten, og var ellers sendt uten nærmere instrukser eller forbehold.

DNB Eiendom overførte deretter midlene til å betale kjøpesummen for eiendommen, og hjemmel til eiendommen ble deretter overført til kvinnen alene, parallelt med at kvinnen fysisk overtok eiendommen i juli 2021.

Høsten kom, døra smalt

I henhold til en fersk dom i Oslo tingrett, fremgår det at forholdet mellom de to må ha surnet kort tid etter kjøpet av Fredrikstad-eiendommen. I hvert fall tok mannen i løpet av høsten 2021 kontakt med DNB Eiendom, med spørsmål om hvorfor han ikke var registrert som hjemmelshaver til eiendommen sammen med kvinnen.

DNB Eiendom opplyste at de hadde forholdt seg til kvinnen som budgiver og part i kjøpekontrakten, og at de på spørsmål til kvinnen hadde fått opplyst at hun skulle stå som eier/hjemmelshaver alene.

Mannen kontaktet advokat, og etter noe e-postkorrespondanse mellom partene, ble det tatt ut forliksklage mot DNB Eiendom. Etter mottak av tilsvar, innstilte forliksrådet saken i juni i fjor.

I november i fjor tok mannen ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at DNB Eiendom dømmes til å betale ham 8.508.842 kroner med tillegg av renter og forsinkelsesrenter.

Forskjellige versjoner i retten

Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett i midten av februar. I retten ga mannen og kvinnen forskjellige forklaringer rundt eiendomskjøpet og hvem som skulle være eier av eiendommen.

Kvinnen forklarte at de hadde en muntlig avtale om at hun skulle eie eiendommen alene, og at dette var et deloppgjør for gevinst fra felles kryptovalutainvesteringer som paret hadde gjort og finansiert sammen, men som mannen disponerte.

Mannen har forklart at han forutsatte at han ble registrert som hjemmelshaver til størstedelen – eller i alle fall minst halvparten – av eiendommen, ettersom han mener størstedelen av kjøpesummen var hans midler.

I en fersk dom skriver Oslo tingrett at de ikke ser det som nødvendig å ta stilling til hva som var avtalt mellom de to eks-kjærestene. Det relevante for denne saken er hva som ble formidlet til DNB Eiendom som megler, mener retten.

Domstolen viser til at det var kun kvinnen som innga bud på eiendommen, og at hun alene sto som kjøper i kjøpekontrakten. Det er også vist til at mannen - ut over å ha vært med på visningen sammen med kvinnen - ikke hadde noen kontakt med megler før overtakelsen.

Retten legger til grunn at mannen uttrykkelig hadde bekreftet til eiendomsmegleren at kvinnen skulle stå som kjøper av eiendommen alene, og at kvinnen i oppgjørsskjema til megler hadde opplyst at oppgjøret ville komme fra en bankkonto i S-banken i mannens navn.

Retten mener at kjøpsavtalen og opplysningene fra kvinnen, kombinert med detaljene i mannens innbetaling, må anses som tilstrekkelig avtalegrunnlag for DNB Eiendom til å disponere over midlene på den måten de har gjort.

«Betalingen kom i tråd med de opplysningene (kvinnen, red. anm.) hadde gitt, og det er etter rettens syn ikke noe påfallende i at betalingen kommer fra en konto tilhørende kjøpers samboer. Det samme gjelder det at kun én av partene i et forhold står som hjemmelshaver. Retten bemerker at tinglyst hjemmel ikke er avgjørende for hvem som er reell eier av en eiendom», skriver Oslo tingrett.

Retten poengterer at det i ettertid fremstår klart at situasjonen nokså enkelt kunne vært unngått dersom DNB Eiendom hadde kontaktet mannen etter mottak av overføringen, for avklaring av eventuelle forutsetninger før beløpet ble ført videre til selgerne.

Retten mener imidlertid at DNB Eiendom ikke hadde noen oppfordring til nærmere undersøkelser, gitt overføringens klare kobling til kjøpekontrakten og at det verken i selve betalingen eller på noen annen måte ble gitt uttrykk for at mannen hadde noen særlige forutsetninger knyttet disponering av pengene. Mannen hadde heller ikke formidlet noen kontaktinformasjon til DNB Eiendom, og på den måten indikert at han forventet å bli kontaktet av dem, skriver rettens administrator i dommen.

- Bør bære risikoen

Også mer alminnelige rimelighetsbetraktninger tilsier etter rettens syn at det er mannen som bør bære risikoen for den eventuelle feilen som er oppstått, fortsetter Oslo tingrett.

«(Mannen) har ifølge sin egen forklaring for retten selv bevisst valgt å overlate både budprosess, kontraktsinngåelse og overtakelse til (kvinnen) alene, og til å overføre kjøpesummen kun basert på hennes anvisninger, uten å selv lese noen dokumenter. (Mannen) hadde nylig kjøpt en annen leilighet i eget navn, og han var således kjent med gangen i en eiendomshandel. Han hadde etter rettens syn både anledning og en klar oppfordring til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken og/eller til å klargjøre sine eventuelle forutsetninger om registrert hjemmel og eierandel. Når han da har valgt å ikke gjøre dette, er han etter rettens syn atskillig nærmere enn DNB Eiendom til å bære risikoen for manglende oppfyllelse av slike forutsetninger», heter det i dommen.

Retten er kommet til at DNB Eiendom hadde tilstrekkelig grunnlag for den disponeringen av midlene som er gjennomført, og at DNB Eiendom derfor skal frifinnes.

Mannen ble dømt til å betale sakskostnadene til DNB Eiendom. De var på 96.800 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig.

Powered by Labrador CMS