Katta i Trondheim er et skoleeksempel på karbonkutt

Tar vare på fortiden, og sikrer fremtiden

Skolen er en av Trondheims store stoltheter med sin over 850 år gamle historie. Majestetisk, midt i sentrum, skal den store bygningsmassen transformeres til en læringsarena for fremtiden. Med bygg som både er fredet og vernet, er det en nennsom prosess, drevet frem i samspill mellom Trøndelag Fylkeskommune, Betonmast Trøndelag, Rambøll og flere aktører. I tillegg til å ta vare på skolens historie, har prosjektet høye miljøambisjoner.

– Det er viktig å ta vare på fortiden, men vi må også ta vare på fremtiden, sier miljøansvarlig i Betonmast Trøndelag, Håkon Kjensli.

Jakter usikre og trygge klimagevinster

I dette prosjektet er det gjort flere tiltak for å gjenbruke og ta gode materialvalg, som gir lavest mulig karbonutslipp.

Resirkulerbar isopor fra fiskekasser og et omfattende etterlysningsprosjekt etter teglstein fra andre bygg i området er satt i gang for å jakte klimagassgevinster. I dialog med leverandør av bærekonstruksjonen, har Overhalla Betongbygg levert hulldekker med miljøvennlig betong i klasse lavkarbon pluss for første gang.

– I tillegg har vi erstattet diesel med elektrisitet på våre gravemaskiner og lastebiler, og byggeplassen vår er utslippsfri, sier Kjensli. Materialvalgene har spilt en viktig rolle.

Kravene skjerper bransjen

– Vi jobber i så tidlig fase med noen produkter at det skaper en del usikkerhet. Mange nye byggematerialer, som har lavere utslipp, er ukjente for oss. Det krever testing og målinger og ikke minst er de ofte dessverre langt dyrere i pris. Da er det veldig trygt at et materiale som gips nå kan byttes ut med en gipsplater med lavere utslipp, gjennom Gyproc Klima, forteller Kjensli.

Stramme krav i TEK og BREEAM tvinger byggenæringen til å velge produkter med lavt CO2-avtrykk.

– Kravene skjerper bransjen. Vi skal redusere klimagassutslippene til nye og renoverte Trondheim Katedralskole med 45 prosent sammenlignet med et referansebygg, forteller Håkon Kjensli. Kort fortalt betyr det at beregnede utslipp for bygningen sammenlignes med et såkalt referansebygg – som er en målestokk for hva utslippene ville vært uten miljøtiltak. For at referansebygg skal være en god målestokk på byggets klimapåvirkning er det viktig at det opprettholdes sammenliknbarhet på tvers av ulike analyser.

Lavere karbonavtrykk med Gyproc Klima

Gyproc Klima gipsplater er valgt på grunn av lavt karbonavtrykk. Gipsplatene er produsert uten utslipp av CO₂. I produksjonen av Gyproc Klima er gass erstattet av grønn elektrisitet. Det betyr at produksjonen er helt CO2-fri.

– Klima gipsplater er trygt og gjenkjennelig og har samme produktegenskaper som gipsplatene vi kjenner fra Gyproc. Vi som jobber med gipsen, merker ingen forskjell og det er også samme avfallshåndtering som før. Kostnadsforskjellen mellom gammel og ny miljøvennlige gips er så liten at det gjør det til et trygt valg i et stort byggeprosjekt, der det er flere usikkerhetsmomenter fra før. En «no brainer», forteller Håkon Kjensli.

Trondheim Katedralskole skal benytte mellom 8 -10 000 kvadratmeter med Gyproc Klima gipsplater. Dette valget alene vil ha en effekt på 1–1,5 prosent av klimagassregnskapet. – Vi kan anta en reduksjon på 70 prosent for gipsen. Gipsen utgjør 30 tonn CO2e. Reduksjonen vil da tilsvare 21 tonn CO2e. Dette er igjen 1,1 prosent av totalutslippet til referansebygget. Det høres kanskje lite ut, men etter at alle de store tiltakene som er gjort i prosjektet er det slike utslag man får. Når fremtidens generasjoner får sin utdannelse på Trondheim Katedralskole skal de være omgitt av et bygg som ettertiden kan takke oss for, avslutter Håkon Kjensli.