SKATTEEKSPERTER: Hans Ragnar Berg (til venstre) er managing partner og Morten Hereng Christophersen er partner og leder for eiendomsskattegruppen i RSM Norge.
SKATTEEKSPERTER: Hans Ragnar Berg (til venstre) er managing partner og Morten Hereng Christophersen er partner og leder for eiendomsskattegruppen i RSM Norge.

Vilkårlig eiendomsskatt i Oslo?

Forrige uke skrev Oslo kommune ut eiendomsskatt på næringseiendom, og mange mener eiendomsskattetakstene er uriktig og vilkårlig fastsatt.

Publisert

Det har vært kjent at Oslo kommune har hatt det travelt under eiendomsskattetakseringen. Blant de som har stilt spørsmål ved takseringsarbeidet, er Morten Hereng Christophersen, advokat og leder for eiendomsskattegruppen i RSM.

– Er eiendomsskattetakstene i Oslo vilkårlig fastsatt?

– Man kan nok ikke si at de er vilkårlig fastsatt, men det er en «mismatch» mellom tanken bak takseringsreglene og måten de er brukt på som gjør at takseringen har blitt i groveste laget, forklarer Christophersen.

– Da man foreslo å dele inn Oslo i ti soner, var det etter en erkjennelse av at det ville være ekstremt tidkrevende å utarbeide sjablongregler som var finmasket nok. Derfor begrenset man seg til ti soner – og for de fleste eiendomstyper vesentlig færre ulike sonefaktorer – og la heller opp til at takstmennene skulle bruke skjønnsfaktorer i stor grad for å avhjelpe den grove sjablongen, utdyper han.

Les også: Eiendomsskatten: Dette bør du sjekke

– Takstnemnda og deres takstmenn har hatt liten tid til å utføre takseringen, og resultatet er at man har lagt en tilnærmet matematisk sjablong til grunn, fortsetter Christophersen.

– Takseringen er således ikke vilkårlig, men etter vår mening alt for grov.

Likebehandlingsprinsippets to sider– Har dere noen eksempler på hvordan takseringen har blitt feil?Den kanskje viktigste skjønnsmessige faktoren å bruke, slik som takseringsreglene ble lagt opp, er for beliggenheten i sonen, mener Christophersen.

– Sonegrensene følger i mange tilfeller gatene, og vi ser flere eksempler på gater der eiendommene på den ene siden har opp mot 50 % høyere takst per kvadratmeter enn den andre siden, uten at noe ved eiendommen skulle tilsi en slik forskjell.

– Et annet eksempel er eiendommer med helt ulik standard og kvalitet som får lik takst. Gamle bygårder som er lite egnet for dagens kontorbruk får en lik kvadratmetertakst som nye bygg som er godt egnet for det man krever av kontorbygg i dag. Dette blir også et brudd på likhetsprinsippet, fortsetter han.

– Hva bør man gjøre nå?

– Man bør i hvert fall kontrollere eiendomsskattetakstene, og om mulig forsøke å sammenligne med andre eiendommer. I RSM har vi foreløpig samlet flere hundre takster, som vi jobber med å systematisere og analysere for å finne ut hvilke som bør påklages. Gjennom dette arbeidet vil vi også få en oppfatning av hvilke skjønnsmessige faktorer som burde ha vært benyttet på ulike eiendommer, og håper å kunne bistå våre kunder med klager på en effektiv måte.

Les også: Eiendomsskattetaksten gjelder i ti år

– Alle er velkommen til å ta kontakt med oss og sende oss sine eiendomsskattetakster, så skal vi gi en uforpliktende tilbakemelding på hvorvidt vi mener de bør klage, sier Christophersen.

– For oss er det bra å ha enda flere takster – det vil gjøre analysene våre mer treffsikre.

– Vi kan ikke love at man får medhold i sine eiendomsskatteklager, men vi mener at det er mange som har kommet så skjevt ut at det er verdt et forsøk å klage, avslutter han.

Les også: Eiendomsskatt: Legges kostnaden på utleier eller leietaker?