Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Men Sverre Seeberg er ikke doktor, men en ganske fersk sjef i DnB NOR Næringsmegling, Norges største næringsmegler. Han har lang fartstid i eiendomsbransjen. Nå er han kanskje på toppen av sin karrierestige. Det er nemlig grenser for hva han rekker når han også er Norges skipresident. Om snart fire og et halvt år er det VM i Oslo. Det stopper ikke hans ambisjoner for DnB NOR Næringsmegling.
Vil bli størst og best– Jeg mener vi burde ha alle muligheter for å bli Norges største næringsmegler. Vi er i ferd med å bli det. Skal vi klare å være det over tid, må vi også være blant de aller beste. Derfor må vi være i alle deler av dette markedet. Det ligger jo en struktur hos oss allerede.Først og fremst vil Seeberg være coach, ikke sjefsmegler. Ikke dermed sagt at han ikke skal være i kontakt med kundene. – Jobben min er å få vekk grus i skoene og heie på folkene mine. Mitt fokus er de som jobber i systemet, ikke kundene. Men jeg skal også bidra som døråpner.– Dere har kjøpt Nylander i Trondheim. Skal dere kjøpe selskaper i andre større norske byer?– Pr i dag er ikke det på agendaen. Nå skal vi utarbeide en strategi for selskapet for kommende periode. Når den er på plass, får vi se hva vi gjør. Kjøper vi noe, er det som konsekvens av en strategi.– Merker dere allerede nå konkurranse fra selskaper med utenlandske eiere?– Litt tidlig å si. Om Eiendomsconsult er eid av norske eller utenlandske eiere gjør ingen stor forskjell i markedet.
Investeringer i utlandet gir muligheterSeeberg er mye mer opptatt av at mye norsk kapital er på vei ut av landet gjennom eiendomsinvesteringer i andre land. Det gir muligheter, mener han. – Hvilke land dreier det seg om? – Vi hører at Tyskland er interessant, med flere markeder med ulik risikoprofil. Du får mer igjen for pengene dine i det gamle Øst-Tyskland enn det du gjør i Münchens stadtmitte. Så er det jo ikke til å komme fra at norske investorer har vært, er og vil fortsatt være store aktører i Baltikum. De ønsker jo også å orientere seg nordvestover av historiske og strategiske årsaker. I et par av disse landene er de største bankene svenske. Vi har nå definert Sverige som vårt nye hjemmemarked. Vi har også ambisjoner i hele Baltikum. Gjennom banken har vi et brohode på disse stedene. Vi burde ha tilgang på personer med kunnskap om disse markedene.– Det er bare et tidsspørsmål før disse landene blir økonomisk kolonisert av Norden?– Vel … ja, disse landene har muligheter og en kultur som er mer forutsigbar enn det vi i øyeblikket ser i Russland. Fordi den kalde krigen er slutt, så prøver nok Putin å utøve makt gjennom Gazprom. Dette er krig med andre midler. I det landet er det tradisjon for litt tsar-tenkning.Men kapitalen flyter begge veier, påpeker han.– Utenlandsk kapital kommer til Norge. Vi er en del av en bank med et betydelig nettverk.
Folk vil ha større plass– Er det norske eiendomsmarkedet i ferd med å bli overopphetet?– Det er i hvert fall hett! Norge går jo så det griner. Det er vekst i alle bransjer, folk vil ha større plass, og det er stadig raskere strukturendringer i mange bransjer, noe som i seg selv innebærer at antall ansatte både vokser og flytter på seg. Bare se på de siste ti årene innen advokatbransjen, den er nesten snudd opp-ned. De fleste firmaer er helt annerledes enn de var for ti år siden. De prosjektene vi snakker om nå har et fem-til-ti-års-perspektiv på deler av dem. – Markedet og forutsetningene for de valgene man gjør, endrer seg i økende tempo?– Ja, SAS bygget nytt hovedkontor i Norge ved Oslo S. Hvem flyttet inn i det? Ikke SAS. Det er et eksempel på at fra man tar en slik beslutning til man skal operasjonalisere den, har det skjedd så mye at det grunnlaget du tok beslutningen på, er endret og at kartet er blitt helt annerledes. Det gjør at det er mye dynamikk i markedet.– Tror du formuesskatten sluser mye penger inn i eiendom og blåser opp verdiene?– Jeg tror folk søker gode investeringsobjekter når bankrenten er så lav, og eiendom er et slikt objekt over tid, ikke først og fremst avkastningsmessig, men verdimessig. Jeg tror ikke det ville endre seg om formuesskatten ble fjernet.
De beste eierne– Eiendomsfondene spretter opp som paddehatter. Er disse fondene bra for leietakerne og bygningene?– Det er et veldig godt spørsmål. Etter å ha vært både gårdeier og en betydelig leietaker med ansvar for mange innleide kvadratmetere, så vil jeg si at det er ingenting i veien for at et fond eller en annen finansiell investor kan eie et bygg. Det som teller er hvordan fondet og eiendommen forvaltes. Det som er viktig for en leietaker er at eieren har økonomi til å møte de forpliktelsene en eier har. En leiekontrakt er ikke så interessant hvis den du leier av ikke har penger til å betale strømregningen eller Vaktmesterkompaniet med. Det er viktig at eieren er solid nok til å holde bygningsmassen i orden. I Oslo er det jo snart ikke bygg igjen av en viss størrelse som ikke har en finansiell investor. Og snart er det vel slik at der hvor man ikke har det, så har eieren en finansdirektør som tenker omtrent som den finansielle investoren. – Så selger jo eieren på et passende tidspunkt?– Ja, og verdiene deres ligger i det de har kjøpt, og de bør derfor være interessert i ta vare på de verdiene de har kjøpt, og det gjelder både i forhold til bygningsmassen og fornøyde leietakere. – Men har de finansielle eierne like mye av sjela si i bygningen sin som en som går og klapper på eiendommen sin?– Det er ikke sikkert. Der har den forvalteren de har valgt en viktig oppgave. Forvalteren må representere eierskapsfølelsen, som jo er veldig utbredt i Norge. Det er grunner til at vi ikke er med i EU, og dette er en av dem. Vi har vært selveiende bønder, og vi vil eie boligene våre. – Tror du vi får flere selskaper av typen Norwegian Property?– Det ser jeg ikke bort fra, spørsmålet er hvor mange det er plass til. Det er alltid best å være først ute og få tak i de beste eiendommene, som de har gjort. Går det bra med Norwegian Property, og de klarer å skape en aksje som er likvid, så er dette veldig positivt for eiendomsmarkedet. Det kan i seg selv sette ting i bevegelse. Den store utfordringen i dag er ikke tilgang på kapital, men eiendomsobjekter.– Ville du kjøpt aksjer i Norwegian Property i dag?– Jeg tror det kunne vært spennende. Men jeg skal ikke gjøre det, jeg.
Om å se mulighetene– Hva gjør eiendom så fascinerende at du vil bruke resten av ditt yrkesliv på dette feltet?Ansiktet får litt tenksomme folder, men han bevarer smilet som ligger der på lur hele tiden.-Både i et makroperspektiv og et mikroperspektiv er eiendom fascinerende. La oss ta mikro: Hva kan jeg få ut av dette bygget? Hvilke muligheter kan vi tilby brukerne? Det har vært min rolle i banken. I tillegg er jeg også opptatt av det estetiske. Så har vi den andre dimensjonen, for vi gjør nye grep, som da vi bygde Ibsen-kvartalet. Det er noe med at et dårlig maleri kan du putte i kjelleren, men et bygg som ikke burde vært bygd, det står der altfor lenge. For meg er dette et tankekors, for med stor fokus lønnsomhet fra dag 1, kan man av og til spørre seg: Hvilke bygg er det vi har bygd de siste ti årene som arkitektstudentene skal gå og se på om hundre år? Det har jeg ikke svaret på. Men når vi ser på materialvalg og soliditet i forhold til hva enkelte institusjoner bygde for over hundre år siden med fjorten centimeter solid marmor i gulvet og var opptatt av å bygge noe som var pent, solid også videre og hvor det økonomiske aspektet var annerledes, så er det noe vi bør studere når vi ser at det blir stadig mindre arealer å bygge på.Etterkrigsbygg må kunne rives– Men et eller annet glassbygg blir nok studert av fremtidens arkiektstudenter?– Det er noe med at hver tid setter sitt stempel på arkitekturen. Men det er nok mye av det vi bygger nå som ikke står om hundre år. Det vil være mer rasjonelt å rive det og sette opp noe nytt. Og det må være greit, så lenge areal er en mangelvare. Oslo sentrum blir stadig mer attraktivt, og i mitt skiliv har jeg lært at det å gjøre noen grep i forhold til Marka-grensa, hverken er ønskelig eller mulig rent politisk i Oslo. Da blir det et spørsmål om det er hensiktsmessig, økonomisk og reguleringsmessig bra å rydde plass til flere virksomheter i Oslo. Og da ser vi at vi må transformere gamle industriområder til boliger og moderne næringsvirksomhet, slik vi har sett det i Nydalen og på Kværner. Men når de arealene er brukt opp, kommer det et press mot den ikke bevaringsverdige bygningsmassen som ikke tilfredsstiller de kravene vi har til arbeidsmiljø og andre ting. Da kan det være riktig å rive ned det gamle og bygge noe nytt, tilpasset tidens krav og arealeffektivitet.
Spennende byutvikling i Oslo– Hvor kommer den mest spennende byutviklingen nå?– Nå handler det om Bjørvika og Tjuvholmen. Så vidt jeg vet er det i år ikke tegnet en eneste stor ny avtale for Bjørvika. Men på Tjuvholmen fylles det opp. Snart skal to nye områder ut, Filipstad og Sørenga, begge veldig spennende når det gjelder byutvikling. På Filipstad har man muligheten til å ta noen grep som kan gi strandlinja tilbake til den delen av byen som opprinnelig hadde den. Vi må få åpnet kaifronten og legge hele Sjølystveien i tunnel forbi Skøyen.– Hva tror du om Groruddalen og korridoren opp mot Gardermoen?– Der skal jeg være veldig generell: Hadde man samlet alle gode krefter, kunne Groruddalen utviklet seg til å bli et kjempespennende område. Det ligger store arealer langs dalen oppover, men da må politikerne ta et totalgrep og se området helhetlig. Hvis ikke vil det skje så mye på enkeltarealene at et helhetlig grep ikke lar seg gjennomføre.
Hundekjørermester og Libanon-offiserPå 70-tallet var Sverre Seeberg nordisk mester i hundekjøring. Han avtjente førstegangstjenesten i skijegertroppen sammen med blant andre Ivar Formo. Senere tok han Krigsskolen, og like etter ble løytnant Seeberg bedt av general Ole Jacob Bangstad om å bygge opp den første idrettstroppen, på Elevrum. Så fulgte en omflakkende tilværelse hvor han blant annet var en periode i Libanon, i den første kontingenten fra Norge. Og deretter: Finnmark! I 1984 sluttet han i Forsvaret fordi han fikk tilbud om å bli generalsekretær i Norges Skiforbund. Da hadde han vært president i Hundekjørerforbundet noen år. Han var etterspurt. I 1989 fikk han tilbud om å begynne i daværende Hagen-gruppen og ta ansvaret for å kjøpe opp og etablere nye Rimi-butikker. De spredde seg som paddehatter i de gamle drabantbyene.– Jeg husker vi kjøpte en butikk på Bøler drevet av en kjøpmann av den gamle skolen. Han var lokalt veldig stor, kom opprinnelig fra Hallingdal og hadde slått seg opp. Du vet, sånne folk kom ofte fra dalene. Faren til Stein Erik Hagen, for eksempel, kom fra Ringebu.– Du overtok mange av de oppgavene Stein Erik Hagen selv utførte på den tiden?– Ja, ved siden av ansvaret for nyetableringer, utformet jeg strategien for hvor vi skulle ha butikker, hvorfor og hva slags.
Veiskille i livetDette holdt han på med i fire år. Da ville ledelsen i Linstow, den gang et datterselskap i Sparebanken NOR, ha ham som markedsdirektør. – Jeg sto ved et veiskille i livet. Jeg måtte bestemme meg: Skal jeg drive med eiendom resten av livet eller hva? Svaret ble eiendom, og da var det greit å starte i et ganske nytt eiendomsselskap som drev med utviklingsprosjekter. Linstow ble dannet for å avlaste to store problemengasjementer Sparebanken NOR hadde, nemlig Galleri Oslo og Finstads bygg på Maritim, forteller Seeberg. Da den store eiendoms- og bankkrisen kom i 1992-93, hadde NOR et apparat og en tenkning som gjorde at de valgte en annen vei enn den de andre bankene valgte.– Dette var NORs suksess, som gjorde at de slapp unna Tormod Hermansens grep. Etter at Linstow kjøpte Aker Brygge, meldte spørsmålet seg: Hvor lenge skulle banken være en operativ aktør i det samme markedet som svært mange av kundene deres var på? – Det ble klart at Linstow, som også satt med forvaltningen av alle bankkontorene i Sparebanken NOR, skulle selges. Vi delte administrasjonen i to, og jeg ble administrerende i det som het Sparebankgårdene, som eide alle banklokalene til NOR og hadde forvaltningen av alle innleieforhold og hele facility management-biten. Dermed fikk Seeberg liten føling med Linstows utviklingsprosjekter i denne perioden. Her var det Per Håvard Lindquist som satt i førersetet. Så fusjonerte Sparebanken NOR med Gjensidige, som hadde et eget facility management-selskap på Sollerud og i Trondheim. Dermed slo Gjensidige NOR dette selskapet sammen med Seebergs Sparebankgårdene, med Seeberg som sjef. Det ble utviklet videre, og etter at DnB kom inn som eier, ble Seeberg sjef for hele eiendomsvirksomheten til DnB NOR, med ansvar for all innleie og fremleie, lokalisering av kontorer og ombyggingsprosjekter. I alle disse årene har han vært en stor bruker av meglertjenester.
Morsom forandring– Du var sjef i DnB Nor Eiendom og ble tidlig i høst sjef i DnB Nor Næringsmegling. Var det en opptur eller nedtur?– Først og fremst spennende. Siden 1994-95 har jeg stort sett hatt interne kunder. Det å komme ut i det virkelige markedet har vært en veldig morsom forandring. – Er du et konkurransemenneske?– Etter et langt liv som aktiv i norsk idrett, så vil jeg nok kalle meg det.– En god egenskap for en som skal lykkes i næringslivet?– I forhold til markedet er jeg overbevist om at det er en fordel å koble konkurranseinstinktet med evnen til strategisk planlegging, følge den strategien man har lagt og være strukturert.– Og da er det også bra å være et organisasjonsmenneske?– DnB NOR Næringsmegling er blitt såpass store, med 38 medarbeidere på mange ulike steder, så det krever en litt annen form for ledelse enn om alle hadde sittet rundt samme pult. Det å være en del av et så stort system som oss, setter krav til struktur.– I næringsmegling må man ofte ta kjappe avgjørelser og være på hugget i forhold til kunden, kan byråkratiet i DnB NOR være en bremsekloss?– Rent operativt har vi ingen ulemper med å være en del av DnB NOR, vi opererer like fritt som alle andre næringsmeglere.
Ski-VM i 2011Selv er Seeberg skviset mellom sjefsjobben i DnB NOR Næringsmegling og presidentvervet i Norges Skiforbund. Men han er opptatt av synergieffekten og mulighetene til å bygge nettverk som kan komme begge organisasjonene til gode. Han er ikke i tvil om at vervet i skiforbundet gir et rikt kontaktnett mot næringslivet– Banken ser også verdien i det!– Hvor mye tid tar skipresidentvervet?– Først og fremst bruker jeg tid i feriene, i helger og på kveldene. Men det går vel noen arbeidsdager også, og det kan selvsagt bli noen telefoner i arbeidstida.Han var formann i Skiforeningen da han ble visepresident i Norges Skiforbund under Jan Jensen. Etter Jensens død, rykket Seeberg opp. Nå har han vært med på å hanke inn Oslo som hovedarena for ski-VM i 2011. Det blir stort.– Hva kommer ski-VM 2011 til å koste?– Her kommer Oslo kommune og staten tungt inn når det gjelder nye anlegg. En ny Holmenkollbakke og en langrenns-arena vil koste pluss minus en halv milliard kroner. – Er eliteidrett egentlig sunt eller først og fremst showbusiness?Han bryter ut i en frisk latter før han samler seg om et svar:– Vel, deler av eliteidretten blir nok brukt til å lage show, men jeg tror de fleste eliteutøverne opplever idretten sin som idrett, slik Oddvar Brå gjorde. Men i dag er mulighetene til å bli god annerledes enn tidligere. Det er strengere krav, det kreves mer systematisk trening, og forskjellen mellom 1. plass og 4. plass er større og får større økonomiske konsekvenser. Derfor er det viktigere for utøvere som vil hevde seg å satse alt.– Er utøverne for opptatt av penger?– Nei, mitt inntrykk er at de færreste utøverne er opptatt av det. De er opptatt av å vinne. Gleden over å vinne er det største. Som da Bjørn Einar Romøren satte verdensrekord! Da handlet det ikke om pengene. Hvis pengene er viktigst, blir du heller ikke best.– Går det an å tenke seg ski-idrett uten store sponsorer?– Nei, da hadde vi ikke klart å arrangere store renn og tilby utøverne et godt opplegg. Vi skal være selvfinansierende, dvs. mest mulig uavhengige av offentlige midler.– Hvor ofte går du selv på ski i sesongen?– Altfor lite. Toppen et par ganger i uka. Jeg bruker for mye tid på tribunene. Jeg elsker å gå på ski i fjellet, særlig om våren. Det er etter Holmenkollrennene jeg får gått de beste turene mine.
Hytter i fjellheimen redder skikulturenSverre Seeberg snakker gjerne om det norske folks fremtid som skiløpere og om skisport som en viktig del av norsk kultur. Da kommer tunga på gli, som velsmurte ski.– Om vi skal forbli en nasjon av skiløpere, også i en fremtid med et annet og varmere klima, må vi satse på fjellheimen og hyttene der. Stadig flere drar fra byen og opp til hytta si i helger og ferier. Nå bygges det stadig ut hyttefelter nær skidestinasjonene. Dette sikrer skiløpingen og skikulturen for fremtiden.– En perfekt vintersøndag for deg?Han tillater seg i noen sekunder å bli litt drømmende i blikket. Han ser for seg en lengre tur i sol i de indre delene av Nordmarka, innenfor Sandungen mot Mylla, med kona og jentene som selskap.– Da går jeg med et smil om munnen. Og i området rundt Sinnerdalen har jeg truffet på Karl Glad, Jonas Gahr Støre, Jan Egeland og til og med Gro. Da følte jeg at Sinnerdalen kunne minne om et slags maktsentrum i Norge.Godt da, å være på hjemmebane!
