PLUSS BLE MINUS: Mannen ble lovet god avkastning for å bli med på et snedig opplegg i eiendom, men endte i stedet opp med flere millioner i gjeld.
PLUSS BLE MINUS: Mannen ble lovet god avkastning for å bli med på et snedig opplegg i eiendom, men endte i stedet opp med flere millioner i gjeld.

Ingen sympati for tap på lånetriksing

Investoren angret på kjøp av 24 hyttetomter og mente han aldri skulle fått finansiering i banken.

Publisert

I 2011 ble det lansert storstilte bolig- og hytteplaner i Iveland kommune, som er beliggende fem mil utenfor Kristiansand. Byggeprosjektet hadde i sin tid et budsjett på 150 millioner kroner. Nordea og Sparebank1 Oslo Akershus lånte ut til sammen 28 millioner kroner fordelt på 14 lån til kjøp av hyttetomter.

Men pengene gikk til alt annet enn hytte- og boligutbygging. I fjor ble de to mest fremskutte aktørene i prosjektet – grunneieren og en advokat som opptrådte som oppgjørsmegler, dømt til henholdsvis fire og tre og et halvt års fengsel for bankbedragerier. I henhold til dommen i Borgarting lagsmannsrett ble grunneieren dømt til inndragning av 25 millioner kroner.

Cash mot signaturEn sentral del i opplegget for å få prosjektfinansiering i bankene, var at det ble skaffet til veie personer som fremstod som tomtekjøpere. I bytte mot å signere skjøter og lånepapirer, ble disse personene lovet solid avkastning. Hva lånene angår, så ble de også lovet at «andre» ville stå for betaling av renter og avdrag.

Blant de som syntes dette var en genial forretningsidé, var en mann i midten av 50-årene fra Oslo. Han var ikke helt fersk i gamet som spekulant, da han tidligere hadde gjort et par mindre investeringer i eiendom. Han signerte for kjøp av hele 24 hyttetomter, hvor kjøpesummen ble oppgitt til 4,8 millioner kroner. Etter å ha forklart for Sparebank1 at halvparten av kjøpesummen ble gjort opp med «unoterte aksjer», fikk han finansiering på resten.

LES OGSÅ: Portveien 2-idyll slo sprekker

Angret på handelenMens grunneieren og advokaten bak tomteprosjektet fikk sine bedrageridommer, satt 50-åringen på sin side igjen med 24 hyttetomter – og et lån på 2,4 millioner kroner. Ved stevning av 16. februar 2018 tok han ut søksmål mot advokatens forsikringsselskap AIG Europe Ltd., med påstand om erstatning «etter rettens skjønn».

Hovedforhandling ble holdt i Oslo tinghus i mai i år. Der forklarte mannen at han ble lovet 120.000 kroner i godtgjørelse for å signere kjøps- og lånepapirer, men at han for øvrig «hadde handlet i god tro». Han anførte at han ikke hadde noen forutgående informasjon som ga grunnlag for å mistenke svindel.

I juni i år falt det dom i saken. Av dommen fremgår det at 50-åringens forklaring ikke overbeviste retten. Allerede tidlig i dommen gis det varsel om at det går feil vei for mannen, da retten i sin innledning fremhever at «Erstatningsretten er læren om risikoplassering».

Og derfra skal det bare bli verre:

– Retten mener at (xxx, mannens navn, red. anm.) selv må bære det økonomiske ansvaret for at han er blitt eier av 24 hyttetomter med usikker verdi finansiert med banklån på 2.400.000 kroner. Situasjonen han er kommet i er i stor grad selvforskyldt. Hans sterkt klanderverdige opptreden gjorde det også mulig å gjennomføre denne del av bedrageriet mot bankene.

Retten poengterer man har notert seg at mannen bevisst gikk inn på et opplegg hvor han skulle stå for en kortvarig finansiering i en periode på seks til tolv måneder, mot en gjenytelse på 120.000 kroner.

Videre skriver retten at det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved om mannen har noe beskyttelsesverdig interesse i å få erstattet et tap. Med samme utgangspunkt, fortsetter retten, «kan det hevdes at han var kjent med faren for at han ville kunne bli sittende med lån og tomter, men at han likevel valgte å akseptere risikoen fordi han ble lovet en fortjeneste».

LES OGSÅ: Krevde 8,5 millioner – måtte ut med 2,5 millioner (+)

– Han forstod Retten mener ut fra bevisene i saken at mannen mest sannsynlig forstod at banken ga ham lånet på uriktige premisser.

– Uansett er det svært kritikkverdig han at ikke ga informasjon til banken om at lånet skulle innfris av noen andre enn ham selv, at dette skulle skje etter seks måneder til ett år, at han ikke selv skulle betale renter og avdrag og at han ikke skulle betale mellomlegget mellom kjøpesummen og lånebeløpet. Dette ville med stor sannsynlighet avverget innvilgelsen og utbetalingen av lånet, skriver retten.

Mannen gikk ut av retten uten å få med seg noen erstatning. AIG Europe ble frifunnet.

Oslomannen ble derimot dømt til å erstatte motpartens saksomkostninger, samlet på 176.000 kroner.

Powered by Labrador CMS