Enøk-støtte på tro og ære
En betydelig andel av energiforbruket finner sted i næringsbygg. Samtidig reises det årlig 2-3 millioner kvadratmeter næringsareal uten fokus på energieffektivitet i gamle furet, værbitt. Enova yter derfor støtte til prosjekter som kan effektivisere energibruken i nye og gamle bygg. Den som søker, må kontraktfeste et kvantitativt energimål for å slippe gjennom nåløyet.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Statsforetaket Enova i Trondheim er Stortingets to år gamle redskap innen energieffektivisering. Foretaket har en rekke roller, en innebærer å forvalte Energifondet for nye, miljøvennlige energiløsninger som de folkevalgte på Løvebakken har bevilget hundrevis av millioner til.
Realistisk og reproduserbartEnovas programstruktur inneholder seksjoner for varme, vind, fornybar energi, energibruk og naturgass. Næringsbygg faller inn under energibruksseksjonen. – Innenfor Program Bygg og Bolig er vi innrettet mot energieffektivisering både i nye næringsbygg og hos større byggeiere, forteller seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad. – For nye næringsbyggs del yter vi støtte til en andel av merkostnadene som planleggingen og gjennomføringen av prosjektets tidlige fase medfører. Hensikten er å få fastsatt konkrete energimål. I tillegg gis også investeringsstøtte til prosjekter som kan fremstå som gode referanseanlegg. En viktig forutsetning for støtten er at løsningene er reproduserbare innenfor normale byggekostnader.
– Konkrete målEnovas byråkrater har flere andre forutsetninger som må oppfylles før de vender tommelen opp. Det man står hardest på, er kravet om konkrete mål for energibesparelsen. Disse skal kontraktsfestes og må være realistiske, gjerne på 10, 20 eller 30 prosent. Muligheten for støtte øker ellers hvis prosjektet er forankret i toppledelsen og dreier seg om en konsentrert portefølje av bygg. – For oss er det et godt prosjekt også om søkeren viser investeringsvilje. Vi opererer med egenandeler. Vi ser også gjerne at søkeren er en storforbruker av elektrisitet og at prosjektet gir ringvirkninger, fremholder Frode Olav Gjerstad. Gjerstad & Co. ønsker seg en erfaren organisator og prosjektleder. Det øker sannsynligheten for at målene nås. Så langt har de store byggeierne ofte tatt hånd om prosjektledelsen selv.
10 TWh innen 2010For å lykkes med effektivisering må energiledelsen være god, mener Enova. Slik ledelse innebærer flere ting. – Byggeieren sitter i midten og må sørge for organisering, ledelse og enøk-plan. Med til prosessen hører også informasjon og opplæring av berørte parter. Helt sentralt står ellers skikkelige energi- og miljøanalyser samt rapportering til oss, understreker Frode Olav Gjerstad. Ifølge Gjerstad gir god energiledelse hyggelige resultater. I 2001 medførte ledede energieffektiviseringsprosjekter under Enovas kappe en gevinst på 100 gigawatt (milliard watt). I 2003 forventes den samme gevinsten å øke til 174 gigawatt.
En billion wattDet overordnede mål for Enova er å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen hadde blitt overlatt til seg selv. Konkret er dette tallfestet til ti terrawattimer (billion watt) innen 2010. Innen 2005 skal Enova-sjef Eli Arnstad, søster av Senterpartiets Marit Arnstad, ha klart å fjerne et forbruk på 4,5 terrawattimer. Når det gjelder energien vi bruker, skal årlig fire terrawattimer av denne være vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Også dette målet skal nås innen 2010. Samme tidshorisont har målet om vindkraftanlegg med en årlig produksjon på tre terrawattimer.
Økende energiforbruk i byggUnderveis mot energiparadiset driver energibunten Arnstad og hennes kolleger en hektisk kartlegning.– Vi registrerer årlig energibruken i bygg. I 2002 fikk vi rapporter fra nesten 2.000 av dem. I programmene våre er det med nærmere 3.000 bygg, forteller Frode Olav Gjerstad. Om effektiviseringen skulle gå tregt for Gjerstad & Co., kan de glede seg over enkelte historiske tall som peker deres vei. Utviklingen har gitt store forbedringer i energieffektiviteten når det gjelder vegger og belysning. For energiforbruket i hele bygningsmassen og i kontorbygg, gir tallene større grunn til å henge med hodet. Sett fra tiden før 1931 og frem til i dag har forbruket slett ikke gått ned.
Neppe arbeidsløseFor massen som helhet holdt energibruken seg stort sett jevn frem til 1987. Deretter har den økt i overkant av ti prosent. Fra tiden før 1931 og frem til i dag har forbruket i kontorbygg økt med over en tredjedel, noe som neppe er overraskende. I dag er det ikke den ting som ikke drives elektrisk i der Ola Nordmann svetter ved kontorpulten. Med IT-alderens inntreden har dette skutt ytterligere fart. Faren for at Enova-byråkratene blir arbeidsløse, skulle med andre ord være liten.
