Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Vi erindrer et barndoms minne, når nyheten om døgnåpen Shell-butikk uten salg av bensin når oss: Geografisk er barndomsminnet plassert på nordvestlandet, nærmere bestemt i forretningen til Kremmer”n. Kremmer”n solgte alt mulig. Fiskesluker, olje, sko, tobakk, drops, poteter, ukeblader, leketøy, melk og skrutrekkere. Alt i en salig blanding, men det var aldri problemer med logistikken. Om ikke Kremmer”n fant det som kundene ville ha, vel – så kunne han skaffe det innen rimelig tid. I prinsippet hadde han døgnåpent, fordi han bodde i etasjen over lokalene og tok vareutkjøring når det måtte være. Også Shell-stasjonene – eller for den saks skyld de andre bensinstasjonene, fører alskens ting og tang i hyllene. Årsaken til denne distanseringen fra tradisjonelle bensinutsalg ligger selvfølgelig i fortjenestemulighetene. Vi stopper ikke lenger bare for å fylle bensin, men også for å plukke med oss melk og brød. Prisen er det dobbelte av supermarkedene. Det bryr vi oss ikke om, så lenge vi finner det vi trenger på ett sted og sparer tid i kø. Slik var det også hos Kremmer”n. Men hva skjedde? De store kjedene lokket med blåhvite varer, medlemskort og neonbelyste butikker, og kundene vendte Kremmer”n ryggen. Til slutt satte han kroken på døra, noe han hadde felles med mange kolonial-innehavere rundt om i landet. På 70- og 80-tallet var man rett og slett umoderne om han ikke handlet på supermarked fremfor kolonial. Men nå er altmulig-butikkene tilbake. Kanskje stikker Kremmer”n innom. I drosjebilen, som ble den nye arbeidsplassen til den gamle kjøpmannen.
