Kronikk

Kronikk: Tre grep for vellykket smartby-eksport

Eksportmarkedet for globale smartby-løsninger kan bli nærmere 13.000 milliarder kroner om fem år. Men før Norge kan ta en ledende posisjon i dette markedet, er vi avhengige av ambisiøse kommuner, nye samarbeidsmodeller og knuste siloer innenlands.

Janne Walker Ørka i Cowi ser stort potensial for Norge innenfor smartby-teknologi.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Kronikkforfatter er Janne Walker Ørka. Hun er leder for Smart og bærekraftig byutvikling i COWI.

I forrige uke ble verdens største smartby-konferanse, Smart City Expo World Congress i Barcelona, gjennomført. Innovasjon Norge har tatt med seg en rekordmange norske byer og bedrifter for å vise frem det beste av slagkraftige og fremtidsrettete løsninger for utvikling av smarte byer. Vi i COWI var med i denne norske delegasjonen.

Innovasjon Norge har pekt ut smarte byer som en av seks mulighetsområder for økonomisk og bærekraftig vekst i Norge. Samtidig vet vi at det globale smartby-markedet er enormt stort: Det forventes markedsmuligheter på hele 13.000 milliarder kroner bare i tidsrommet 2015 til 2020, ifølge Frost & Sullivan. I følge Innovasjon Norge merkes stor internasjonal interesse rundt norsk teknologi, løsninger og ideer innen bærekraftige og smarte byer.

Etter uken i Barcelona er vi overbevist om det norske potensialet. Samtidig tror vi tre aspekter vil være avgjørende for at Norge skal lykkes som en internasjonal smartby-eksportør.

1. Vi trenger ambisiøse kommuner med investeringsvilje. Norske kommuner var solid representert under Smart City Expo. De fleste deltar fordi de er i ferd med å utvikle en smartby-strategi for sin kommune, eller fordi de ønsker å gjøre det i nær fremtid. De fleste har skjønt at dette er nødvendige investeringer de vil kunne høste effektene av senere. Dette gjelder likevel langt fra alle norske byer og kommuner; det er skummelt å være ta ledetrøya gjennom investering i prosjekter som potensielt kun munner ut i visjoner.

Vi står fortsatt ved startstreken for innfasing av helhetlige smartby-løsninger i Norge. Men også pilotprosjekter har positive sideeffekter; kompetansebedrifter tiltrekkes av innovasjonskraft satt i aksjon. Hvis kommunene lykkes i å tiltrekke seg noen av de klokeste hodene ved å vise seg som fremoverlente og investeringsvillige, vil de få et kompetanseforsprang i omstillingen mot et smartere Norge.

2. Nye samarbeidsmodeller må knuse siloene våre. Vi har mange svar på hvordan fremtidens byer vil se ut, med smarte vann- og avløpssystemer, moderne avfallssug, mikroterminaler, grønne og intelligente mobilitetsløsninger og lokal energiproduksjon. Likevel er deling av kunnskap og samarbeid nødvendig for å få smartbyens samspill til å fungere. Hverken kommuner, ingeniører eller byutviklere evner å sette prosjektene i system alene.

Smartbyens rollesammensetting gjør byutviklingsfaget mer komplekst enn det noensinne har vært, og realisering av prosjektene vil på sikt kreve nye investerings- og eierskapsformer. For å lykkes i fremtidens silofrie samfunn, på tvers av akademia, næringsliv, myndigheter og lokalsamfunnet, må vi endre måten vi samarbeider på. Det vil trolig kreve mer tillit enn hva vi er vante med i tradisjonelle markedsmodeller, og offentlig-privat samarbeid (OPS) vil få en større rolle. Solide referanseprosjekter som reduserer barrierer og usikkerhet knyttet til OPS vil være nødvendig for å lykkes.

Men siloene finnes ikke bare mellom sektorene, de finnes åpenbart også internt i kommunen. For kommunenes del er en egen smartby-plan ikke nødvendigvis er den mest effektive siloknuseren; smartby-strategien kan bli en egen silo – en parallellsfære som svever utenfor eksisterende kommunedelplaner. Risikoen er da at de gode ideene må gå en tung omvei for å bli realisert.

3. Vi trenger reelle referanseprosjekter. For å være troverdige eksportører av smartby-løsninger, kan vi ikke bare by på visjoner – vi må også by på virkelighet. Hvis viljen vi møtte hos norske kommuner i Barcelona også gjenspeiles i gjennomføringsevnen, vil vi kunne få reelle prosjekter i porteføljen og bli en attraktiv leverandør internasjonalt.

Selv viste vi i COWI frem vårt eget smartby-konsept, Sollihøgda Plussby, under Smart City Expo. Prosjektet tar utgangspunkt i 2700 dekar uutbygd mark i Bærum, og kan bidra med løsningene som realiserer Europas første plussby. All teknologien vi trenger finnes, den politiske viljen er der i ord og ambisjonene hos grunneierne er skyhøye. Men det er ikke før samarbeid mellom kommune, næringsliv og akademia, samt politisk handlekraft og investeringsevne er på plass, vi kan gå fra visjon til virkelighet.

Byene er den største motoren for produktivitetsvekst. Samtidig utgjør de en enorm trussel mot klimaet slik de bygges i dag. COWI mener en forutsetning for å lykkes er å tørre å legge helt nye prinsipper til grunn når vi bygger byer for fremtidens generasjoner. Først når disse går fra visjon til virkelighet, gjennom investeringsvilje, nye samarbeidsmodeller og knuste siloer, kan smarte byer bli en stor, norsk eksportvare. Hvilken kommune vil lykkes først?

709 millioner i driftsresultat
Aktuelt
Advarer gårdeiere etter utelivssuksess
Play
R8 får gjennomgå (+)
Aktuelt
– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp
Tech
Ukens tips: Ekspropriasjon og rettslig vern
Juss
Få ferske eiendomsnyheter hver morgen! Meld deg på gratis nyhetsbrev her!
Kjøperen av Carew-eiendommen tredoblet overskuddet (+)
Analyse
Selger for 1,6 milliarder
Transaksjoner
Byggherrehjørnet: Force majeure i entrepriseforhold
Juss
109 leiligheter for 500 millioner (+)
Bolig

Motta gratis nyhetsbrev fra estate

Få eiendomsnyheter alle hverdager, pluss en oppdatering over ukens viktigste og mest leste saker fra eiendomsbransjen hver lørdag.