BETYDNING: Denne dommen er interessant i forhold til spørsmålet om i hvilken grad man må fremme krav i sluttoppgjøret, hvor kostnader da er ukjente, skriver Codex-advokatene Tonje B. Onsøien (f.v.), Morten Bryn og Tine Granlund.
BETYDNING: Denne dommen er interessant i forhold til spørsmålet om i hvilken grad man må fremme krav i sluttoppgjøret, hvor kostnader da er ukjente, skriver Codex-advokatene Tonje B. Onsøien (f.v.), Morten Bryn og Tine Granlund.

Viktig dom vedrørende hevingsoppgjør og sluttoppgjør

En fersk dom i forbindelse med en tvist i etterkant av heving av en entreprisekontrakt viser hvor viktig det er at man fremmer alle krav i forbindelse med sluttoppgjør.

Publisert Sist oppdatert

Det ble nylig avsagt dom i sak LH-2023-599963 Hålogaland lagmannsrett. Tvisten oppstod i etterkant av heving av en entreprisekontrakt basert på 8405 i prosjektet Nordkapp videregående skole.

Uforutsette forhold

Bakgrunnen for hevingen var at det underveis hadde dukket opp uforutsette forhold ved grunnen, som resulterte i endringer og forsinkelse, og krav om vederlagsjustering.

Arbeidene ble etter hvert stanset med påstand fra entreprenør om at 15 %-grensen i NS 8405 punkt 22.1 tredje ledd var overskredet. Byggherren bestred dette, og mente at entreprenøren måtte gjenoppta arbeidene og utføre endringene. Etter at entreprenøren nektet å utføre tilleggsarbeider, hevet byggherren avtalen.

Partene var i den etterfølgende tvisten uenige om følgende:

- Om det forelå grunnlag for heving av avtalen,

- Om 15% grensen for endringsadgang for BH var overtrådt, og videre

- Om et eventuelt erstatningskrav for urettmessig heving var tapt som følge av preklusjon (fremsatt for sent).

- Hvilken betydning fremsatte forlikstilbud forutfor og underveis i den rettslige prosessen skulle ha for sakskostnadsavgjørelsen.

Grunnlag for heving av avtalen

Lagmannsretten kom til at hevingen var berettiget, og at entreprenøren således ikke hadde krav på erstatning for uberettiget heving.

Det følger av NS 8405 punkt 39.1 at en part kan heve kontrakten «dersom den andre parten vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser». Byggherrens grunnlag for heving var at entreprenøren nektet å utføre ytterligere endringsarbeider.

Byggherren kan ikke etter NS 8405 punkt 22.1 pålegge entreprenøren endringer utover 15 % netto tillegg til kontraktssummen. I denne saken kom retten til at 15% grensen ikke var overskredet, og entreprenøren derfor ikke hadde rett til å nekte å utføre tilleggs- og endringsarbeider.

Spørsmålet var deretter om denne uberettigede nektelsen ga grunnlag for byggherren til å heve kontrakten. Det er ikke automatisk adgang for byggherren til å heve kontrakten selv om arbeidene stanses. En forutsetning er at nektelsen vil innebære stans i arbeidene. Hvorvidt en byggherre har hevingsrett i slike tilfeller, må imidlertid fortsatt vurderes helt konkret.

Stanser man arbeidene uten grunnlag, vil dette raskt utgjøre et vesentlig misligholdt som vil kunne gi motparten en hevingsrett, og i forlengelsen av det en rett på erstatning av de eventuelle merkostnader som hevingen medfører.

Entreprenøren hadde i det foreliggende tilfellet ikke rett til å motsette seg å utføre det tilleggsarbeidet som Byggherren ba om, og lagmannsretten kom videre til at nektelsen utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. I vurderingen la lagmannsretten særlig vekt på at arbeidsplikten er entreprenørens sentrale ytelse, og at entreprenøren var klar over at nektelsen ville medføre stans i kontraktsarbeidene.

Preklusjon av byggherrens erstatningskrav

Byggherren fremmet krav om erstatning for merugifter på kr 6 mill som følge av kontraktbruddet og hevingen. Kravet ble varslet, men ikke fremsatt i forbindelse med sluttoppgjøret. Byggherren anførte at varselet måtte anses som et forbehold, som ga rett til å komme med krav når det forelå grunnlag for å fremme et spesifisert krav.

For det første, legger lagmannsretten til grunn at byggherrens krav om erstatning som følge av hevingen, må fremsettes som innsigelse til sluttoppgjørsfakturaen jf NS 8405 punkt 33.2 andre ledd. Fylkeskommunens erstatningskrav ble av den grunn ansett som for sent fremsatt og tapt ved preklusjon.

Retten vurderte videre at det ikke var tatt et forbehold om senere kravsfremming når det forelå grunnlag for å spesifisere kravet innen fristen. Etter rettens vurdering var alle kostnader tilknyttet erstatningskravet allerede kjent på tidspunktet for byggherrens innsigelser til sluttoppstillingen, og grunnlag for å ta forbehold på det tidspunktet var derfor uansett ikke oppfylt.

Betydningen av forlikstilbud i saksomkostningsspørsmålet

I saksomkostningsspørsmålet la retten til grunn at ingen av partene hadde vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige, men at begge hadde fått medhold av betydning. Hovedregelen er da at partene må bære sine egne omkostninger.

Spørsmålet ble imidlertid om noen av lovens unntaksregler skulle få anvendelse, slik at en av de likevel skulle tilkjennes sakens omkostninger. Fylkeskommunen hevdet at de skulle tilkjennes sakskostnader fordi entreprenøren hadde avslått flere forlikstilbud. Fylkeskommunen fremsatte forlikstilbud før hevingen, og igjen før anke til lagmannsretten ble inngitt. Lagmannsretten kom til at entreprenørens avslag av forlikstilbudet fremmet før anke, innebar et «avslag av et rimelig forlikstilbud».

Retten mente at selv om dette tilbudet var dårligere enn det resultatet tingretten hadde kommet med, var tilbudet bedre enn det entreprenøren hadde oppnådd i lagmannsretten. Dersom entreprenøren hadde akseptert tilbudet, ville ikke bare entreprenøren unngått saksomkostninger for lagmannsretten, men også fått fortjeneste på prosjektet og arbeidet de hadde utført.

Lagmannsretten vurderte også betydningen av Fylkeskommunens forlikstilbud som var fremmet før hevingen av avtalen, altså før tingrettsbehandlingen. Også dette forlikstilbudet ble tillagt vekt, og entreprenøren ble ansett å ha avslått et rimelig forlikstilbud også før kontrakten ble hevet og saken kom til tingretten.

Rettens vurdering viser således at det å fremme rimelige forlikstilbud i forkant av et søksmål, og også før en inngitt anke, vil kunne få betydelig påvirkning på utfallet av saksomkostningsspørsmålet.

Oppsummering og betydning for rettstilstanden

Dommen er interessant i forhold til spørsmålet om i hvilken grad man må fremme krav i sluttoppgjøret, hvor kostnader da er ukjente. Det er ikke uvanlig i praksis at partene ikke fullt ut kjenner de endelige kostnadene som skal medtas i et hevingsoppgjør, på tidspunktet hvor samarbeidet avsluttes. Dette er derfor en aktuell problemstilling i mange tilfeller.

I denne saken hadde fylkeskommunen anført at byggherren må ha rett til å ta forbehold om å fremme krav om erstatningskrav når grunnlaget foreligger. Anførselen var basert på en tanke om at byggherren burde ha samme rett som entreprenøren har til å ta forbehold etter NS 8405 punkt 33.1 tredje ledd. Etter bestemmelsen kan entreprenøren ta forbehold om senere endringer av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregningen av et krav ikke foreligger i tide. I denne saken tar ikke lagmannsretten endelig stilling til om byggherren har en slik tilsvarende rett til å ta forbehold, men rettens manglende avvisning av en slik regel, kan være en indikasjon på at det kan være mulig å ta slike forbehold også for byggherre.

Det som imidlertid blir helt klart ut fra dommen, er at man ikke kan ta forbehold om kostnader som faktisk er kjent og som da kan fremmes innen fristen for innsigelser.

Dette innebærer etter vårt syn at det er svært viktig at man fremmer alle krav i forbindelse med sluttoppgjør. Det må ikke unnlates, selv om man mangler nøyaktige beløp. Det sikreste er naturligvis i større grad å bruke tid og ressurser på å kalkulere så godt som mulig de konsekvenser et hevingsoppgjør har og fremme det i sluttoppgjøret. Det må videre regnes som risiko om ukjente kostnader på dette tidspunktet ikke verken fremmes med anslagsvise beløp eller beskrives dekkende tekstlig.

Om artikkelforfatterne:

Tine Granlund, Tonje B. Onsøien og Morten Bryn er advokater i Codex Advokat.

Powered by Labrador CMS