Reduksjon av eiendomsskatten kan hjelpe leietakere

Kommunalminister Nikolai Astrup har blitt kalt både arrogant, provoserende og tonedøv etter at han ba byrådsleder Raymond Johansen kutte eiendomsskatten for å redde serveringsbransjen. Johansen har blant annet uttalt at "Astrup tror bransjen vil bli redda av at gårdeiere får noen tusenlapper mindre å betale i skatt, er faktisk utrolig oppsiktsvekkende", i en artikkel publisert på borsen.no 27.november 2020.

Jonas Gahr Støre kommer med lignende uttalelser i VG i en artikkel samme dag, hvor han mener at Astrup viser en "total ufølsomhet for en av byens viktigste næringer. Svaret hans er forutsigbart: lavere skatter. Men å sette ned eiendomsskatten vil ikke redde noen restaurant eller pub i Oslo".

Støre følger også opp med ny uttalelse til borsen.no 1. desember: "Regjeringen kommer med helt fjerne forslag - som Nikolai Astrup, som ber Oslo kommune om å senke eiendomsskatten for å komme utelivsbransjen til unnsetning."

Nikolai Astrup svarer den 3. desember at: "Jeg har dermed verken sagt eller ment at redusert eiendomsskatt skal redde et næringsliv i krise. Staten skal, og må, stille opp for bedriftene som strever. Men jeg mener at vi alle bør tenke igjennom hva vi kan gjøre for å avhjelpe situasjonen". Heller ikke han går inn på hvem som i praksis betaler eiendomsskatten.

Selv om det er eier av bygget som i utgangspunktet er ansvarlig for eiendomsskatten overfor kommunen, betyr ikke dette at det nødvendigvis er eier som har den økonomiske belastningen eiendomsskatten medfører. Den økonomiske byrden ved å betale denne skatten vil som regel være gjenstand for forhandlinger mellom utleier og leietaker.

Når en utleier skal leie ut et bygg til en leietaker, benyttes standardavtaler i svært stor grad. To meglerstandarder som er hyppig brukt er "Standard leieavtale for næringsbygg" og "Standard leieavtale for næringslokaler". Disse leieavtalene har egne punkter som regulerer eiendomsskatt, herunder om det er utleier eller leietaker som skal dekke eventuell eiendomsskatt.

Før eiendomsskatten i Oslo ble innført i 2016, ila disse standardavtalene utleier å betale eiendomsskatten. Meglerstandarden fra og med 2016, og nå siste utgaver fra 2019, har imidlertid en annen ordlyd i punktene som regulerer eiendomsskatt.

Av meglerstandarden for næringslokaler (6.utg. 2019 "as is") følger det av punkt 8.10 som regulerer leie og felleskostnader at "dersom utleie av eiendom i Leieperioden blir belagt med nye særlige skatter og/eller avgifter, skal Leietaker betale sin forholdsmessige del som en del av felleskostnadene. Eiendomsskatt inngår som en del av Felleskostnadene".

Videre lyder meglerstandarden for næringsbygg (6. utg. 2019 "as is") 2019 punkt 8.10 slik: "Dersom utleie av eiendom i Leieperioden blir belagt med nye særlige skatter og/eller avgifter, skal Leietaker betale slik. Eiendomsskatt betales av Leietaker".

Pluss

– Kommuner kan velge å redusere eiendomsskatten (+)

Som de fleste andre advokatfirmaer bistår Wiersholm både utleiere og leietakere. Selv om valg av løsning for betaling av eiendomsskatt kan variere, så vil standardløsningen svært ofte, i tråd med standardavtalene for næringsbygg og næringslokaler, være at det er leietakeren som har ansvaret for eiendomsskatt. Meglerstandarden er den klart ledende standardavtalen, og løsningen her legges ofte direkte til grunn.

Det er godt mulig at bransjen "ikke vil bli reddet" av å betale noen tusenlapper mindre i skatt, som påpekt av Raymond Johansen, men vi mener det er behov for å nyansere uttalelsene til Johansen og Støre om at det er gårdeierne som vil betale noen tusenlapper mindre om eiendomsskatten lettes. Dette blir ikke helt riktig og bør ikke uten videre legges til grunn i den pågående debatten.

Nikolai Astrups oppfordring om å lette på eiendomsskatten kan derfor ha gode grunner for seg, da et kutt i eiendomsskatten i veldig mange tilfeller vil komme leietakerne til gode.

Artikkelforfatterne er advokater i Wiersholm.