Artikkelforfatterne partner Jørgen Vangsnes og partner Anders Myklebust i Wikborg Rein.

Flere avklaringer om justeringsreglene (+)

12 år etter at justeringsreglene i merverdiavgiftsloven ble innført, er det fortsatt stor strid rundt tolkningen av regelverket. Dette året har Høyesterett fremmet tre forskjellige justeringssaker til behandling, som alle vil få betydning for hvordan reglene skal anvendes fremover.

Publisert onsdag 23. september 2020 - 10:46 Sist oppdatert onsdag 23. september 2020 - 10:47

Før 2008 ble fradragsretten for inngående merverdiavgift i utgangspunkt endelig avgjort på tidspunktet for anskaffelsen. Hvis man oppførte et bygg til bruk utenfor avgiftspliktig virksomhet, spilte det altså ingen rolle om man kort tid etter oppføringen tok det i bruk i avgiftspliktig virksomhet: Fradraget var likevel tapt. Motsatt inneholdt loven bare en begrenset tilbakeføringsregel for de tilfellene hvor bygget ble tatt ut av avgiftspliktig virksomhet.

Justeringsreglene innebar en radikal endring i dette, ved å innføre en justeringsperiode på 10 år fra ferdigstillelse. Hvis et bygg endrer bruk i løpet av 10-årsperioden, vil det dermed kunne oppstå rett til å justere fradraget opp, eller plikt til å justere fradraget ned. Et praktisk eksempel på endret bruk er overdragelse: Ved overdragelse er utgangspunktet at selger må foreta en samlet nedjustering (tilbakebetaling) av fradragsført merverdiavgift for resten av justeringsperioden. Selgeren slipper likevel å foreta en slik samlet nedjustering hvis mottakeren har en tilsvarende fradragsrett, og dessuten samtykker til å overta justeringsplikten.

Justeringsreglene står i merverdiavgiftsloven kapittel 9. Regelverket er imidlertid teknisk og komplisert, og det er noe av bakgrunnen for at Høyesterett i år behandler tre saker om forståelsen av justeringsreglene.