Juss:
ANSVAR: Arbeidsgivers ansvar for å sikre et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø gjelder også for arbeid fra hjemmekontor, skriver Trym B. Portvik og Kristine Lind i Wiersholm.
Lite omfattende endringer i "hjemmekontorforskriften"
Regjeringen fastholder kravet om at det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet.
Fredag 18. mars vedtok Regjeringen endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem – den såkalte "hjemmekontorforskriften". Arbeid utenfor den faste arbeidsplassen har blitt svært aktualisert med koronapandemien. Sammen med en rivende teknologisk utvikling siden hjemmekontorforskriften først ble vedtatt i 2002, har det derfor vært spenning knyttet til om den varslede revisjonen av forskriften ville være tilpasset et moderne arbeidsliv.
De vedtatte endringene er imidlertid ikke omfattende, og vil sannsynligvis ha liten praktisk betydning for bruken av hjemmekontor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vist til at ytterligere endringer kan komme senere når kunnskapsgrunnlaget om hjemmekontorarbeid under pandemien er større. De vedtatte endringene i forskriften trer i kraft 1. juli år.
Regjeringen presiserer virkeområdet for forskriften
Med en stadig mer fleksibel hverdag er det stadig flere arbeidstakere som jobber fra andre steder enn arbeidstakers hjem. Forskriften gjelder likevel kun ved arbeid fra eget hjem, og ikke eksempelvis ved arbeid fra hytta, til og fra jobb og på tjenestereise. Dette betyr eksempelvis at det ved fast og jevnlig arbeid på tjenestereise ikke gjelder noe krav om skriftlig hjemmekontoravtale.
Forskriften gjelder heller ikke ved kortvarig eller sporadisk arbeid fra eget hjem. Departementet presiserer at arbeid normalt vil være kortvarig hvis hjemmearbeidet kun gjelder for noen få dager, og inntil et par uker. Med sporadisk arbeid menes i forskriften arbeid som skjer av og til, men ikke i stort omfang. En fast ordning med arbeid hjemmefra én gang per uke, vil eksempelvis ikke anses å være sporadisk.
Regjeringen fastholder kravet om at det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Departementet påpeker at flere har tatt til orde for at et krav om skriftlig “avtale” passer dårlig der hjemmearbeidet er begrunnet i utenforliggende omstendigheter, slik som smittehensyn. Av denne grunn er det inntatt et unntak fra krav om skriftlig avtale i ekstraordinære situasjoner. En slik ekstraordinær situasjon kan være at myndighetene anbefaler eller pålegger hjemmearbeid. Departementet understreker at dette er et snevert unntak. Fremover vil Arbeidstilsynet kunne føre tilsyn blant annet med om virksomheten har hjemmekontoravtaler på plass.
Arbeidstid på kontoret og hjemmekontoret sidestilles
Den nåværende hjemmekontorforskriften fastsetter avvikende arbeidstidsregler for hjemmearbeid, som gir noe mer fleksibilitet enn etter arbeidsmiljølovens regler. Dette skillet oppheves imidlertid fra 1. juli 2022. Fra da av vil arbeidsmiljøloven gjelde for hjemmearbeid på lik linje med arbeid fra arbeidsplassen. Arbeidsgiver mister dermed noe fleksibilitet, men reglene gir større forutsigbarhet.
Arbeidsgivers ansvar for å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet fremheves
Arbeidsgivers ansvar for å sikre et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø gjelder også for arbeid fra hjemmekontor. Det nærmere innholdet i denne plikten blir i liten grad konkretisert i forskriften. Når det gjelder krav til psykososialt arbeidsmiljø, fremhever imidlertid departementet at det må legges til rette for kontakt og kommunikasjon med andre i virksomheten for dem som arbeider hjemmefra
Det var fra flere hold fremsatt et krav om at det i forskriften måtte inntas en plikt for arbeidsgiver til å sørge for nødvendig utstyr og dekning av nødvendige kostnader i forbindelse med hjemmekontor. Regjeringens syn var imidlertid at dette i for stor grad ville innebære et inngrep i arbeidsgivers vurderinger, og avsto fra å innta et slikt krav. Det vil dermed være opp til den enkelte virksomhet om dette skal tilbys de ansatte.
Trolig større endringer på sikt
Regjeringen har vært tilbakeholdne med å innføre store endringer i denne omgang. Det er imidlertid flere igangsatte forskningsprosjekter knyttet til hjemmearbeid som ennå ikke er ferdigstilt. Resultatet av disse vil kunne ha stor betydning for om Regjeringen innfører ytterligere endringer på et senere tidspunkt.
Om artikkelforfatterne:
Kristine Lind er senior associate og Trym B. Portvik er associate i Wiersholm.
