Aktuelt:

BYMESSIGHET: Ellen de Vibe påpeker at høyhus i seg selv kan bidra til å utvikle ny bymessighet.
BYMESSIGHET: Ellen de Vibe påpeker at høyhus i seg selv kan bidra til å utvikle ny bymessighet.

Høyhusstrategien: Stiller spørsmål om grensen på 70 meter er for lav

Tidligere PBE-sjef Ellen de Vibe mener at den klimamessige begrunnelsen for valget av 70 meter ikke fremgår av utredningen.

Publisert

Plan-og bygningsetaten (PBE) har mottatt en rekke høringsuttalelser i forbindelse med forslag til ny høyhusstrategi. Nå har også tidligere PBE-sjef Ellen de Vibe sendt en uttalelse.

Noen synes kanskje det er rart at du sender en høringsuttalelse når du er avgått sjef for PBE?

- Nå er det 3,5 år siden jeg gikk av. Det er to saker jeg har ment noe om, og det er Småhusplanen og Høyhusstrategien. Det er mange andre saker jeg kunne ha ment noe om, men disse to er så strategisk viktige, at jeg synes det var naturlig å komme med mine synspunkter. I årenes løp har mange tidligere PBE-ansatte deltatt i debatten om Oslos byutvikling, sier Ellen de Vibe til Estate Nyheter.

I høringsuttalelsen påpeker hun at det er logisk at eksisterende sentralitet, lokal senterdannelse, kollektivdekning og bymessighet er kriterier som drøftes og påvirker valg av anbefalte høyhusområder.

- Det betyr imidlertid at høyhus bare anbefales på steder der kompaktbyens eksisterende kvaliteter allerede finnes, ikke der det er et mål utvikle slik kvaliteter. Etaten ser bort fra at bruk av høyhus i seg selv kan bidra til å utvikle ny bymessighet for eksempel ved at kritisk masse av næring eller boliger kan fremskynde en bymessig utvikling, skriver hun.

Ifølge De Vibe er Breivoll et slikt eksempel; Hauketo, Lambertseter og Grorud senter kanskje noen andre.

- Det kan virke som om man på et overordnet nivå har ment at ytre by skal skjermes for høyere bebyggelse, noe som kan føre til at det vil ta lengre tid å utvikle disse knutepunktene / stasjonsnære områdene bymessig. Tankemodellen bør snus til å åpne for høyhus i de av disse stedene som egner seg for høyhus, som et aktivt verktøy for å fremskynde den bymessige utviklingen, mener hun.

Høyhusutredningen legger stor vekt på nødvendig «bymessighet» og senterdannelser for å kunne åpne opp for høyhus.

- Det kan virke som om det med bymessig menes tradisjonelle kvartalsstrukturer med karrébebyggelse. Dette synes unødig begrensende. Sinsen-området er også bymessig, men med en annen og mer åpen bebyggelsesstruktur enn karrébebyggelsen i indre by. Det vil være uheldig om mer åpne bebyggelsesmønstre utelukkes fra å få høyhus; ofte vil nettopp disse bebyggelsesstrukturene egne seg godt for høyhus.

- Det vises også her til drøftingen ovenfor om at høyhus kan øke potensialet for økt lokal senterdannelse og bymessighet der dette mangler i dag. Fraværet av bymessighet, slik etaten synes å benytte begrepet, er derfor i noen tilfeller ikke hensiktsmessig. Bruk av høyhus bør snarere benyttes for å øke bymessigheten. Et eksempel på dette kan være på Breivoll som er vist som B-område hvor høyhus frarådes. Her kan høyhus bidra til å bedre grunnlaget for både bymessighet, kollektivgrunnlag og lokal senterdannelse (forholdet til kollektivbetjening er en egen utfordring).

Når det gjelder høydene, synes de Vibe at en viss økning av høydene ved Oslo S er logisk ut fra områdets eksisterende eller reguleringsmessig godkjente høyder. Etaten påpeker at bygg over 12-14 etasjer har vesentlig høyere klimagassutslipp grunnet høyere materialbruk og transport under produksjon, og grunnet Oslos til dels dårlige grunnforhold.

Etaten angir også at 12-20 etg. gir det beste boliglivet, sosial oversikt og trygghet. Maks høyde på 70m / 20 boligetasjer / ca. 16 næringsetasjer anbefales likevel for de utvalgte områdene utenom Oslo S / Bjørvika / Vaterland.

- Den klimamessige begrunnelsen for valget av 70 m fremgår ikke av utredningen, bortsett fra en generell vurdering av at sterk sentralitet, god kollektivbetjening og sterke senterdannelser vil redusere biltransportbehovet. Nærhet til den tette byen i indre by tilrådes som mest gunstig, særlig ved bolighøyhus, for å gi flere innbyggere tilgang til «10- minutters byen».

- Det kan stilles spørsmål om det reduserte klimautslippet fra redusert transportbehov ved stor grad av kollektivnærhet og sentral plassering av høyhus tilsvarer det økte utslippet fra 70 m høye bygg, eller er det grensesnittet like gjerne ved 75 eller 80 m, skriver de Vibe i høringsuttalelsen.

Powered by Labrador CMS