Høyesterett åpner for nye tilpasningsmuligheter
– Dommen gir en ny og spennende dimensjon som det blir interessant å følge betydningen av fremover, sier partner og advokat Thorvald Nyquist i Deloitte Advokatfirma.
Stadfester praksis
Det er som kjent ingen tinglysningsplikt i Norge. Dette tilsier at flere eiendomsaktører av ulike årsaker velger å utsette tinglysning av skjøte. Normalt er slik utsettelse begrunnet i hensynet til dokumentavgift. Etter fast praksis fra Statens kartverk og det årlige dokumentavgiftsrundskriv har det vært antatt at det er verdien av eiendommen på tinglysningstidspunktet – og ikke den historiske kjøpesummen på ervervstidspunktet – som er avgjørende for beregningen av størrelsen på dokumentavgiften. Prisstigning i eiendomsmarkedet de siste årene har således medført at de fleste aktører som utsetter slik tinglysning opplever et høyere avgiftsgrunnlag enn ved umiddelbar tinglysning. Tilsvarende vil avgiftsgrunnlaget kunne øke dersom eiendommen etter erverstidspunktet utvikles og tilføres verdier. Høyesterett stadfester nå denne praksisen.
Høyesteretts vurdering
En av hovedbegrunnelsene Høyesterett gir, er at en slik forståelse av loven vil stimulere til at eiendomsoverføringer blir ”tinglyst i nær tidsmessig tilknytning” til overdragelsen. Dette medvirker til at grunnbokens opplysninger om eiendommens reelle eier holdes à jour. Høyesteretts vurdering er utvilsomt riktig i et stigende eiendomsmarked.
Kan være tjent med å utsette
I dagens marked kan det likevel stilles spørsmålstegn ved om ikke Høyesterett samtidig uttrykker at spekulanter kan ha noe å hente i å utsette tinglysningstidspunktet.
Retten uttaler: “Jeg skyter inn at man under andre forhold kan tenke seg den motsatte utviklingen, altså slik at verdien reduseres i perioden mellom avtalen om overdragelse og tinglysning. Da vil erververen se seg tjent med et senest mulig verdsettelsestidspunkt.”
– Fritt til å tinglyse
– Vi kan ikke se at Høyesteretts uttalelse kan tolkes på noen annen måte enn at aktørene nå står fritt til å tinglyse på det tidspunkt der verdien på eiendommen er lavest mulig. Dette kan være spennende både ved synkende eiendomsmarked, men også ved prosjekter der eiendomsmassen erverves for eksempel for rivning eller rehabilitering, omregulering eller andre verdiforringende tiltak, sier partner og advokat Thorvald Nyquist i Deloitte Advokatfirma.
