Gleden var stor over nytt hus. Men så satte naboen opp gjerde midt i veien

I 2007 fikk et samboerpar tilslaget på en enebolig i Lørenskog for 4,6 millioner kroner. I årene etter fungerte paret godt i sitt nye hus. Men i 2011 begynte naboen plutselig å parkere slik at paret ikke kom frem til sin egen bolig.

Etter å ha snakket med naboen, fikk paret rede på at det var naboen som faktisk eide veistubben som gikk opp til deres bolig. Senere gikk naboen hardere til verks, og pigget opp veien til parets bolig med gravemaskin. I tillegg satte naboen opp et gjerde, slik at det nå var fysisk umulig for paret å bruke veien opp til boligen sin.

Ønsket kveldssol. Fikk smekk i stedet

Snarøya-paret tok sagen i egne hender da naboen ikke ville fjerne trær som skygget for solen. Nå må paret punge ut erstatning.

Paret tok deretter kontakt med DNB Eiendom som hadde vært megler under boligsalget, og påpekte at de aldri var blitt informert om at det eksisterte noen konflikt om veiretten.

DNB avviste ansvar, og paret gikk deretter til sak mot naboen med krav om bruksrett til veien.

Gjennom to rettssaker mot naboen har paret fått medhold om at de har bruksrett til veistubben. Naboen har likevel nektet å legge forholdene til rette for paret. Dermed står paret fremdeles uten vei til boligen sin.

I fjor valgte paret å stevne DNB Eiendom, med krav om erstatning «for den negative verdimessige konsekvensen de tilbakeholdte opplysningene hadde». Erstatningskravet var summert til 2,2 millioner kroner. Paret fikk ikke medhold i Oslo tingrett, og ble i stedet dømt til å betale saksomkostningene til DNB Eiendom med 73.500 kroner.

Intet salg, intet tap

Paret anket deretter saken videre til lagmannsretten. Men heller ikke Borgarting lagmannsrett finner det rimelig at paret har krav på erstatning fra DNB Eiendom. Retten begrunner dette med at så lenge eiendommen ikke er solgt, så er det heller ikke dokumentert at paret har lidt noe tap.

«Det er ikkje ført bevis om marknadsverdien til eigedomen per i dag. Etter sin art er det eit vanskeleg bevistema, i alle fall så lenge det ikkje har blitt gjort forsøk på å selja eigedomen i den opne marknaden», skriver retten i dommen.

Retten mener at DNB Eiendom uansett ikke er erstatningspliktig, «fordi kravet til adekvat årsakssamanheng ikkje er oppfylt». Borgarting lagmannsrett påpeker at megleren ikke kunne vite at parets nabo ville bli kranglete eller rette seg etter rettsavgjørelser.

«Basert på rettspraksis er det sikker rett at ein skadevaldar ikkje er erstatningspliktig sjølv om det ligg føre faktisk årsakssamanheng mellom skade og ansvarsgrunnlag dersom skaden er for fjern og avleia. Dette blir gjerne uttrykt som at skaden på handlingstidspunktet var upårekneleg for skadevaldar», heter det i dommen.

Pluss

Fikk kalddusj etter krangel om overvann i Holmenkollen (+)

Huseieren krevde 560.000 kroner av naboen da hagen ble ødelagt etter et regnskyll. I Oslo tingrett tok saken en helt annen vending.

Retten legger til:

«Som det går fram av bevisvurderinga under spørsmålet om ansvarsgrunnlag, legg lagmannsretten til grunn at eigedomsmeklaren ikkje oppfatta (navnet til naboen, red. anm.) som ein særleg vanskeleg nabo i samband med salet av eigedomen. Lagmannsretten meiner difor at det verdiminuset som heftar ved eigedomen i dag, nærmare 13 år seinare, var upårekneleg for eigedomsmeklaren og DNB Eiendom AS i 2007».

Lagmannsretten slår enstemmig fast i den ferske dommen at anken skal forkastes, og paret tapte dermed saken.

Paret må dekke DNB Eiendoms saksomkostninger i lagmannsretten, som samlet var på 86.000 kroner.