– Ett av temaene som dukker opp er kravet til formaliteter i forbindelse med overføring av justeringsforpliktelse, sier senioradvokat Thomas Øslebø og ansvarlig advokat Cecilie Aasprong Dyrnes hos Arntzen de Besche Advokatfirma AS.
Les også: “Godt snakk” ledet til bindende avtale
Påla justeringKlagenemnda for merverdiavgift har i to nyere saker pålagt justering der det ikke forelå en særskilt justeringsavtale med det innhold som er angitt i MVA-forskriften. Begge vedtakene er avsagt under dissens, og bringer bensin på bålet til diskusjonen om i hvilken grad formaliteter skal tillegges avgjørende vekt.
– Begge sakene gjelder klassiske tilfeller av eiendomsoverdragelse hvor det er foretatt påkostninger; den ene saken gjelder fusjon, den andre salg. I begge sakene ble de aktuelle eiendommene leid ut til avgiftspliktig virksomhet, hvor leieforholdene ble videreført også etter overdragelsen. Leieobjektet er dermed fullt ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet, og fradragsretten for inngående avgift for utleier er som utgangspunkt i behold, sier Aasprong Dyrnes.
Ingen vei uten avtaleMen både fusjon og salg blir ansett som justeringshendelser som medfører at overdrageren som utgangspunkt må tilbakebetale (justere) en andel av fradragsført avgift til staten. En tilbakebetaling vil være urimelig dersom eiendommene faktisk benyttes i avgiftspliktig virksomhet.
Les også: Ryddet opp i moms-kaos
For å unngå dette åpner lovgiver for at overdrager kan overføre justeringsforpliktelsen til mottaker, og på denne måte unngå en tilbakebetaling. Her fastsetter imidlertid lovgiver krav om at mottakeren i en signert avtale samtykker i å overta justeringsforpliktelsen. MVA-forskriften § 9-3-3 angir hvilke opplysninger som skal angis i avtalen.
– I de nevnte klagesakene forelå det ingen særskilt justeringsavtale på tidspunktet for overdragelse. I den ene saken var det inngått en fusjonsavtale med angivelse av at alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser ble overført til det overtakende selskap. I den andre saken forelå det kjøpekontrakt med den generelle formuleringen «… kjøperen overtar justeringsforpliktelsen..». Vel to år etter inngåelse av kjøpekontrakten ble det her signert en særskilt justeringsavtale, sier Øslebø.
Les også: Penger spart er penger tjent
DissensI begge sakene vil det være anledning for mottaker til å overta justeringsretten til det beløpet som overdrager må tilbakebetale til staten. Mottaker vil da oppnå fradrag gjennom årlige oppjusteringer.
Mottaker på sin side vil oppleve en likviditetsulempe og et betydelig rentetap ved at fradragsretten må tas over tid. Resultatet er at staten ikke taper noe proveny så lenge eiendommene benyttes i avgiftspliktig virksomhet.
Les også: Slik sparte Bertel O. Steen 100 millioner
– Klagenemndas flertall (4-1) kom allikevel til at justering skulle skje i disse sakene. Flertallet var enig med skattekontoret i at lovgiver krever en avtale med det innhold som er angitt i MVA-forskriften § 9-3-3 som er inngått innen utløpet av den avgiftsterminen overdragelsen skjedde. Mindretallet på sin side legger til grunn at det er realitetene, og ikke formalitetene, som bør være avgjørende, sier Aasprong Dyrnes.
– Mindretallet sier at både den aktuelle fusjonsavtalen og kjøpekontrakten er tilstrekkelig. Mindretallets votum er interessant ut fra den betraktning at formalitetene bør ses i sammenheng med de faktiske forhold, sier Øslebø.
Eiendommene ble faktisk benyttet i avgiftspliktig virksomhet, også etter overdragelsen. Er det da riktig at man skal få en mindre gunstig løsning på grunn av manglende formelle detaljer? Ja, mener flertallet.
– Vil sikre seg mot fremtidig unndragelseI den ene klagesaken sier skattekontoret at de ikke med sikkerhet kan si hva som skjer med kjøperens fradragsrett over tid, og at de derfor ikke kan legge vekt på at staten ikke nødvendigvis vil tape proveny.
Les også: – Viktig å strukturere optimalt
– Men det trenger skattekontoret strengt tatt ikke å vite fordi kjøperen uansett vil være forpliktet til å justere dersom eiendommen i løpet av justeringsperioden blir benyttet til formål som ikke gir fradragsrett. Skattekontorets argumentasjon synes å være basert på en teoretisk risiko om at kjøperen i en slik situasjon ikke vil komme til å justere allikevel, og at de derfor må sikre seg mot mulig fremtidig unndragelse på kjøpers hånd, sier Aasprong Dyrnes.
Som inngående fakturaIfølge Øslebø og Aasprong Dyrnes kan man sammenligne med de formelle kravene til inngående faktura. Det er et krav at fradrag for inngående avgift skal legitimeres med bilag.
– Bokføringsforskriften fastsetter regler for innholdet i en faktura. Det samme spørsmålet oppstår da om det kan nektes fradrag dersom fakturaen har formelle feil. Forutsatt at selgeren/tjenesteyteren faktisk er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, har både forvaltningen selv og domstolene akseptert fradrag selv om det har vært formelle feil ved fakturaen. Fradragsretten har i disse sakene ikke blitt nektet kun ut fra formelle betraktninger, men man har også sett hen til de underliggende faktiske forhold. Klagenemndas mindretall har derfor et godt poeng ved å angi justeringsreglenes formål: å sikre at fradragsretten gjenspeiler den faktiske bruken over tid, sier Øslebø.
Les også: Krangler om kostnader
Forvaltningsrettslige prinsipper avgjørTil syvende og sist blir det nok domstolene som får siste ord.
– Høyesterett har i en dom fra 2000 (Vest Kontorutvikling) gitt klare føringer på at myndighetene ved avgiftsfastsettelsen ikke kan se bort fra alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper ved forståelsen av skriftlig dokumentasjon. I dommen sies det derfor at formuleringer i skriftlig dokumentasjon må suppleres med informasjon fra andre kilder for å sikre en riktig avgiftsfastsettelse. Klagenemndas mindretall har gjort dette ved å se på fusjonsavtalen og kjøpsavtalen sammen med annen tilgjengelig informasjon, sier Thomas Øslebø og Cecilie Aasprong Dyrnes i Arntzen de Besche Advokatfirma AS.
