Aktuelt

– Rive eller rehabilitere? Se hele regnestykket

Katharina Th. Bramslev og Camilla Aakre i LINK Arkitektur ser nye muligheter i eksisterende bygg. Nå oppfordrer de eiendomsutviklerne til å undersøke potensialet før de velger å rive.

Utviklingssjefene Katharina Th. Bramslev og Camilla Aakre i LINK Arkitektur.
Publisert

Katharina Th. Bramslev, utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur og Camilla Aakre, utviklingssjef Bolig i LINK Arkitektur oppfordrer rivelystne eiendomsutviklere til å tenke seg grundig om før de river og bygger nytt.

– Man starter med blanke ark med et nytt bygg, men det betyr ikke at resultatet blir bedre enn rehabilitering og transformasjon, sier Bramslev.

Hun mener eiendomsaktørene bør tenke på helhetlige kvaliteter før det tas en beslutning om riving.

– Et eksisterende bygg kan romme kvaliteter, materialer og en beliggenhet som det er både kostbart og tidkrevende å erstatte, sier Bramslev.

– I et marked der byggekostnader, finansiering og krav til klima- og ressursbruk er under press, bør spørsmålet derfor ikke bare være hva koster det å rehabilitere? Det bør være: Hva er merverdien av å bevare? Poenget er ikke å bevare for enhver pris. Det er å forstå potensialet og handlingsrommet i det man har, og synliggjøre konsekvensene av å rive før man bestemmer seg, sier hun.

Hele levetiden

Camilla Aakre viser til rehabiliteringen av kontorbygget Karenslyst allé 24 på Skøyen. Der ble det vurdert ulike nivåer av rehabilitering eller nybygg. Målet var blant annet å oppnå BREEAM Excellent, energimerke B og å redusere byggets primærenergibehov med 30 prosent.

En totalrehabilitering ble det rimeligste alternativet for Karenslyst allé 24 på Skøyen.

– Analysene viste at en omfattende rehabilitering ville gi bygget vesentlig lengre levetid og større fleksibilitet for fremtidige endringer, blant annet mulighet for arealutvidelse. Når dette ble sett i sammenheng med gjentatt vedlikeholdsbehov ved lett rehab, saksbehandlingstid og fremdrift for nybygg, samt CO2-regnskap og investeringsbehov, viste den tyngre rehabiliteringen seg å være det mest lønnsomme alternativet, sier Aakre.

Hun er opptatt av at regnestykket må omfatte mer enn investeringskostnaden og lister opp drift, vedlikehold, levetid, attraktivitet, fleksibilitet og muligheten for fremtidige endringer.

– Det er et viktig perspektiv i en tid der kontorbygg må kunne tilpasses nye arbeidsformer, leietakere og behov. Det samme gjelder tap av inntekt i perioden hvor bygget rives og det bygges nytt, og ev. perioden man må vente på saksbehandling av plansak eller søknad. Bevaring har også blitt en viktig miljøsak for kommuner og media, så negativt omdømme ved riving kan også påvirke regnestykket.

Tidlig i prosessen

Et annet viktig moment, er at relevante fagpersoner involveres tidlig i prosessen for å belyse handlingsrom og avgjørende faktorer ved byggets konstruksjon, tekniske forutsetninger og kvaliteter. Da blir mulighetsrommet større.

– For kontorbygget på Skøyen ble potensial og utfordringer undersøkt tidlig gjennom temabaserte tverrfaglige workshops, og tydelige målsetninger. Kunde, arkitekt og tekniske fag samarbeidet tett. Det ga et viktig grunnlag for å tilpasse løsninger til både, risiko og økonomi, og for å forstå verdien i det som allerede var bygget, sier Aakre.

Hun mener at løsningene bør velges med utgangspunkt i byggets forutsetninger.

– Det vil være en fordel at entreprenøren involveres tidlig når prosjektet er komplekst. Da kan konsekvenser av ulike valg avklares før de blir dyre å endre.

Innovasjon

Ved rehabilitering og transformasjon vil det dukke opp noen overraskelser og utfordringer. Da er det viktig å vite at preaksepterte ytelser ikke er eneste mulige løsning. Katharina Bramslev forteller om totalrenoveringen av den tidligere amerikanske ambassaden. Da ble ventilasjonen en sentral problemstilling.

– I stedet for å forsøke å presse inn et tradisjonelt nytt anlegg, som er en spesielt stor utfordring i eksisterende bygg med lav takhøyde, ble det utviklet en bygningsintegrert innovativ løsning som tok utgangspunkt i byggets eksisterende forutsetninger Denne løsningen vil også normalt være en kostnadseffektiv løsning sier Bramslev.

Hun mener det viser at det som er begrensninger, både kan gi nye muligheter og innovasjon.

Muligheter til unntak

Estate Nyheter har tidligere omtalt boligutvikleren Sequoia, som tar til orde for mer konvertering av gamle bygg til boliger. Sequoia har trukket frem muligheten til å få unntak fra rigide krav gjennom Plan- og bygningsloven. Dette er noe Aakre også trekker frem som attraktive muligheter for eiendomsutviklere.

– Eksisterende bygg skal ikke nødvendigvis oppfylle alle krav på samme måte som et nybygg.

Plan- og bygningsloven § 31-4 gir kommunen mulighet til å gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende bygg, når det er forsvarlig ut fra blant annet sikkerhet, helse og miljø. Det betyr ikke at kravene kan ses bort fra. Men det betyr at det finnes et handlingsrom for alternativer som bør undersøkes tidlig i prosjektet, sier Aakre.

Hun mener en god søknad får frem hvordan den foreslåtte løsningen ivaretar hensynene bak kravene, hvordan den forbedrer situasjonen og hvorfor løsningen er forsvarlig.

– Klima- og miljøgevinsten ved å bevare vektes tungt i en slik søknad og er hovedhensikten bak denne paragrafen. Kjenn handlingsrommet før du konkluderer med at et bygg ikke kan utvikles videre.

Byggene står her

De to LINK Arkitektur-toppene mener vellykket rehabilitering og transformasjon handler om å se hvilken verdi som allerede finnes, og hvordan den kan videreutvikles til fremtidens behov.

– Eksisterende kvaliteter kan være god beliggenhet, robuste konstruksjoner, arkitektonisk identitet, materialer med høy kvalitet, volum og fleksibilitet, sier Aakre.

– 80 prosent av bygningsmassen vi har behov for i 2050 eksisterer allerede i dag. Det betyr ikke at alle bygg skal bevares. Men det betyr at vi må bli bedre til å undersøke verdien i det som allerede står, før vi bestemmer oss for om vi skal bevare eller rive. For kanskje er ikke spørsmålet lenger om vi har råd til å rehabilitere, men heller om vi har råd til å rive, sier Bramslev.

Klimagassregnskapet ved å rehabilitere bygget fremfor å rive og bygge nytt gjør at også stadig flere kommuner blir opptatt av å bevare. De krever at det av klimahensyn vurderes rehabilitering som et reelt utviklingsalternativ fra starten, med samme grundighet og ambisjon som et nybygg.

– Når kravene til klimahensyn skjerpes vil det lønne seg å ha bygget kompetanse på rehabiliteringsprosesser i forkant, sier Bramslev og Aakre.

Powered by Labrador CMS