Nå i september spår senteret en sterkere vekst i markedet i år etter en forsiktig oppgang i fjor. Oppjusteringen siden mai skyldes i hovedsak høyere aktivitet for nye yrkesbygg.
Annonse
Men høye renter og sterk byggekostnadsvekst begrenser opphentingen. Markedet ventes ved utgangen av prognoseperioden i 2028 fortsatt å ligge klart under toppnivået fra 2022.
Opp over 7 prosent
Annonse
Prognosesenteret anslår at byggemarkedet i 2025 hadde en volumvekst på 1,5 prosent. Veksten kom etter en sterk nedgang i 2023 og 2024. I 2026 ser aktiviteten ut til å ta seg opp, for så å flate ut igjen i 2027. Så kan vi vente en oppgang i 2028.
Nybyggmarkedet ventes i 2026 å vokse med mer enn 7 prosent, før markedet svinger gjennom 2027/28. Men ved utgangen av prognoseperioden er spådommen at produksjonsverdien av nybygg vil ligge om lag 26 prosent lavere enn i 2022.
Boligbyggingen ventes å ta seg gradvis opp fra 2027. Prognosene viser 20.000 igangsatte boliger i 2026, 22.000 igangsettinger i 2027 og 24.000 i 2028. Produksjonsverdien for nye boligbygg ventes å vokse med 1,9 prosent i år, 5,7 prosent i 2027 og 8,6 prosent i 2028.
Regjeringen har et uttalt boligmål om 130.000 igangsettingstillatelser innen 2030. Basert på de ferske prognosene for nye og ombygde boliger, mener Prognosesenteret at regjeringens boligmål ikke nås.
Byggekostnadene hindrer aktivitetene. De stiger fortatt raskere enn både bruktboligprisene og konsumprisene. Det hemmer veksten i spesielt nybyggmarkedet.
– Byggemarkedet utvikler seg litt sterkere i år enn vi ventet i mai. Men oppjusteringen er i stor grad drevet av nye yrkesbygg. Stigende renter og byggekostnader og svak bruktboligprisutvikling på Østlandet demper nyboligetterspørselen, sier seniorøkonom David Lund i Prognosesenteret i en pressemelding.
For nye yrkesbygg ventes produksjonsverdien i år å vokse med over 12 prosent. Det skyldes blant annet de store sykehusprosjektene Rikshospitalet og Aker i Oslo. I 2027 vil trolig byggeaktiviteten for yrkesbygg avta. Men så kommer det en vekst igjen i 2028, blant annet som følge av byggestart for Mjøssykehuset.
Under har vi gjengitt anslagene for byggemarkedet totalt, inklusive ROT-markedet (se nedenfor).
Oppjusteringen kommer nesten utelukkende fra nye yrkesbygg. En høyere igangsetting i andre kvartal enn ventet har ført til en oppjustering av prognosen for enkelte byggtyper og regioner.
Vesentlig større
ROT-markedet (rehabilitering, ombygging, tilbygg) for boligbygg er vesentlig større enn markedet for nybygg. Gjennom hele prognoseperioden venter Prognosesenteret en svak, men positiv vekst for dette markedet.
Det skyldes at det svake nybyggmarkedet flytter noe etterspørsel til bruktboligmarkedet. Det der en underliggende vekst i vedlikeholdsbehovet fra en økende boligmasse over tid.
For ROT yrkesbygg ventes en noe svakere vekst gjennom 2026, men en sterkere utvikling gjennom resten av prognoseperioden.
Hva så med regionene? Utsiktene for Oslo-regionen og Vestlandet er noe oppjustert fra forrige prognose.
Prognosesenteret skriver at byggeaktiviteten på Vestlandet er høy i et historisk perspektiv. For 2026 ventes sterkest volumvekst i tidligere Hordaland fylke.
Veksten i år spås til hele 13,2 prosent. Deretter følger Oslo med 8,6 prosent, tidligere Hedmark fylke med 6,9 prosent og Akershus med 5,9 prosent. Seks fylker ventes samtidig å få nedgang. Den svakeste utviklingen kan komme i Trøndelag. minus 4,0 prosent.
Ser vi perioden 2026–2028 samlet, ventes høyest gjennomsnittlig årlig vekst i Hedmark, Akershus og Hordaland. Finnmark får den svakeste utviklingen.
