– Ansvarsrett i strid med EØS

Den siste tiden har det vært fokus på ordningen med sentral godkjenning av foretak i bygg- og anleggsbransjen. Advokatfullmektig Geir-Arne Borgestrand i advokatfirmaet BA-HR utgir i disse dager sin spesialavhandling “Grenseoverskridende byggetjenester”.

Vanskeliggjør

– Da dagens system med ansvarsrett ble innført i 1997, ble dette begrunnet i ønsket om å heve kvaliteten i byggeprosjekter. Gjennom ansvarsretten skulle man stille utdannings- og godkjenningskrav til aktørene, slik at feil kunne unngås. EØS-avtalen forplikter imidlertid Norge til å legge forholdene til rette for fri bevegelighet for tjenester. Dette betyr at kvalifikasjonskrav kun kan oppstilles dersom disse er i tråd med EØS-avtalens regler, sier Borgestrand.

Borgestrand sier at det gjennom EF-domstolens praksis er fastslått at kvalifikasjonskrav vanskeliggjør tjenesteyteres mulighet for å tilby tjenester, og er derfor i utgangspunktet i strid med EØS-avtalens artikkel 36. EF-domstolen har likevel godtatt kvalifikasjonskrav til tjenesteytere dersom kravene er nødvendige for å ivareta tvingende allmenne hensyn, er egnet til å oppfylle dette formålet, og ikke går lenger enn det som må anses for å være nødvendig.

– Egnet?

– Det sentrale i vår sammenheng blir å se på hvorvidt ordningen med ansvarsrett er egnet til å oppfylle formålet, sier Borgestrand. Sammenligner man antallet byggtekniske feil og mangler før og etter innføringen av dagens system med ansvarsrett, er det tilsynelatende ikke mulig å påvise noen som helst nedgang. Det har dessuten blitt vanskeligere å kunne kartlegge i hvilket omfang feil gjøres, ved at det offentlige ikke foretar annen kontroll enn å vurdere hvorvidt egenerklæringsskjemaet til tjenesteyter er korrekt utfylt.

Det er mange eksempler på at kommuner tilsynelatende ikke forholder seg til annet enn egenmeldingsskjemaene fra entreprenørene, selv om byggverket påviselig er i strid med plan- og bygningslovgivningen.

Store mørketall

– Dagens byggenæring er preget av en enorm etterspørsel etter arbeidskraft. Tall fra Sentralskattekontoret for utenlanddsaker pr. 31. juni 2006, anslår at det er ca 2 000 utenlandske foretak som tilbyr tjenester innen bygge- og anleggssektoren i Norge. Ser man på antallet foretak som hadde sentral godkjenning pr. utgangen av november 2006 var det kun 27 utenlandske tjenesteytere som hadde slik godkjenning. Disse tallene tyder på at svært mange utenlandske tjenesteytere på norske byggeplasser ikke har sentral godkjenning. Disse foretakene utfører arbeid som underentreprenører, og møter derfor ingen krav om kvalifikasjoner. Ordningen med ansvarsrett er derfor lite egnet til å sikre at de som