Solens rike skal bli stolens rike
Av med skoene, ned på knærne, på med pc?en. For mange japanere er en dag på jobben en dag på bakkenivå. Bokstavelig talt. Nå vil norske møbelprodusenter ha japanerne opp fra gulvet og inn i stoler fra Sunnmøre, både hjemme og på jobb.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det er plass til flere norske bedrifter på det japanske markedet, mener Norges Eksportråd i Tokyo. I år setter man derfor i gang prosjektet ?Fokus Japan?. Målet er å hjelpe flere norske bedrifter i gang i solens rike, og møbler er et av hovedsatsingsområdene. For selv om kulturforskjellene fortsatt er store, er noe i ferd med å skje i landet som har et velstandsnivå på linje med det vestlige, målt etter brutto nasjo- nalprodukt. Fortsatt er det slik at store deler av landets 125 millioner innbyggere sover på gulvet, spiser på gulvet og ser på TV på gulvet. Rakrygget sitter de på knærne rundt lave bord på myke, og av og til opp- varmede, tepper. Men spesielt i byene og blant den yngre gene- rasjonen vinner vestlig livsstil stadig terreng. De yngste flyttes fra madrasser på gulvet opp i ?vanlige? barnesenger. De eldste forlater rismattene til fordel for komfortable hvilestoler. Middagen inntas fortsatt for det meste på knærne rundt et lavt bord, men vestlige spise- stuer er i ferd med å slå igjennom. (Sittehøyden er ofte lavere enn her.) Det samme gjelder for tradisjonelle sittegrupper og stoler. For dem som har plass til det. En vanlig, japansk storby- familie består av 2,4 mennesker, som sammen har gjennomsnittlig 60 kvm å utfolde seg på (89 kvm utenfor byene).
Norsk offensiv
Eksporttallene viser at Japan er i ferd med å bli et interessant land for norske møbelprodusenter. Ekornes, Stokke, Håg, Helland og Hjellegjerde er blant dem som hittil har satset målrettet på den andre siden av jorden. Stressless- og Balansstoler er innarbeidede produkter. Stoler av typen Tripp Trapp og Peter Opsviks særegne Cylindra- skap er godt synlige i Tokyos store varemagasiner. Hellands hvilestoler er på vei inn i både offentlige og private miljøer i et samfunn der den eldre delen av befolkningen vokser raskt. Som en appetittvekker til årets eksportoffensiv i Japan, arrangerte Norges Eksportråd i Tokyo i samarbeid med Møbel- og innredningsprodusentenes landsforening før jul et designseminar for japanske møbelimportører, -distributører, forhand- lere, designere og agenter for norske møbler. De to norske møbeldesignerne Arild Alnes og Tone Grimsrud markedsførte norsk design gjennom godt illu- strerte foredrag, mens Håg, Ekornes og Stokke viste møbler på en samtidig pågående internasjonal møbelmesse.
Drømmen om vesten
Etter besøk på messe, fabrikker, møbelvarehus og private hjem, var både Arild Alnes og Tone Grimsrud enige om at det er drømmen om vesten som domi- nerer japanernes bokultur anno 1997.– Japanskproduserte møbler var i ulik grad kopier av vestlig- utseende møbler. Egenidentiteten var fraværende. Vestlige møbler har høy status, og prisaksepten er høyere for vestlige enn for nøyaktig likt utseende, asiatiskproduserte møbler. På en fab-rikk vi besøkte, importerte man danske furukommoder i tillegg til egen produksjon, uttaler Alnes.Grimsruds inntrykk er at japanerne i høyt tempo er i ferd med å forlate sin egen kulturforankring, til fordel for vestlige impulser:– Problemet for de aller fleste er imidlertid et begrenset boareal. Mitt inntrykk er ellers at interessen for tremøbler er stor, og at skandinaviske møbler vekker stor interesse både blant designere og publikum.
På jobben – i Japan
* De aller fleste japanske bedrifter legger stor vekt på en grundig utarbeidet bedrifts- filosofi. Den blir de ansatte jevnlig minnet om gjennom en egen bedriftssang, små, skriftlige utsendelser fra firma- ets seniorledere, bedriftshånd- bøker med lister over viktige mål og verdier, og ved årlige sammenkomster og arrangementer. Bedriftens ansatte skal ideelt sett føle seg som en stor familie. Lagånd, stabilitet og fellesskapsfølelse står sentralt. Bedriftens ve og vel skal stå i fokus. Blikket heves også ut over bedriftens fire vegger ved at man i samme forbind-else også formulerer noen setninger om arbeidets betydning for landets ære og fremgang. Omsetning, arbeidstakere, bedriftens historie og resultater skal ses på i et samfunnsmessig helhetsperspektiv. Nyansatte ledes inn i folden gjennom intensive innføringskurs i bedriftens filosofi og kultur. Bedriftskulturen styrkes ytterligere gjennom daglige rutiner i plenum, som f eks i fellesskap å ønske hver- andre en god start på dagen.
* En ?sarariman?? Det japanske ordet kommer opprinnelig fra engelske ?salaried man?, og brukes i dag om hvitsnipp-arbeidende middelklasse-japanere i private eller offentlige selskaper. En ?sarariman? jobber som regel i samme selskap hele sitt yrkes- aktive liv, selv om bytte av jobb midtveis etterhvert blir mer og mer vanlig.
* Ut på restaurant med under- holdning bærer det når en japansk bedrift skal stelle godt med verdifulle kunder. En tiretters middag på tradisjonell japansk restaurant, påfulgt av dansende, kimonokledde geishaer er ikke uvanlig. Heller ikke et eller flere besøk på typiske, japanske ?hostess-bars?. Alternativet er å be med gode kunder til et slag golf. Siden et medlemskap i en japansk golfklubb er svært kostbart, anses golf for å være særs prestisjefylt, og dermed passende når noen skal gjøres inntrykk på.
* Av alle land i den industri- aliserte verden er Japan landet med størst forskjell på kvinners og menns lønnsnivå. Fortsatt er det slik at japanske menn ansettes på ?livstid? i et selskap, mens kvinnene generelt finner seg mindre utfordrende kortids- jobber som tidtrøyte før bryllup og barn. Svært få kvinner sitter i dag i ansvarsfulle stillinger i det japanske næringsliv eller i offentlig sektor.
* Japan er verdens nest største produsent av datautstyr (etter USA), og det nest største markedet for samme vare.
* I solens rike er man nesten alltid på jobb. Gjennomsnittlig antall fridager var 4.2 rundt nyttår, og 3.5 om sommeren. (1989-tall). I tillegg kommer 13 nasjonale helligdager. Totalt har japan-erne 114 fridager i løpet av året, helger inkludert. Grunnen til det lave tallet er at femdagersuken ennå ikke har slått helt igjennom (ca 40 % av arbeidsplassene har seksdagers uke), og at karrierebevisste japanere ikke tar ut all betalt ferie.