Slurv gir dårlig brannsikkerhet og unødvendige utgifter

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Sikkerhet er for mange gårdeiere først og fremst et spørsmål om økonomi. Andersson, som også underviser blivende brann- og sikkerhetsingeniører på Høgskolen Stord/Haugesund, legger ikke skjul på at det er altfor mange som bruker skippertaksmetoden. Det betyr som regel å bruke masse penger på å håndtere problemer som har hopet seg opp over lenger tid. – Disse gårdeierne ville ha hatt lavere totale kostnader om de heller hadde hatt en gjennomgang hvert år, og på bakgrunn av denne utført oppgraderinger kontinuerlig. Ved å gjøre dette kan man forebygge store uforutsette utgifter.

KonsekvenserFor mange gårdeiere kan det være vanskelig å utføre forbedringer på grunn av dårlig økonomi. Men de plikter i henhold til forskriftene å oppgradere eksisterende bygningers sikkerhetsnivå til det som gjelder for nye bygninger, innenfor en praktisk og økonomisk ramme.– Det er ingen unnskyldninger å ikke gjøre noe selv om man eier en gammel bygning.Selv poengterer Andersson at de går inn i et prosjekt for å gi oppdragsgiver hjelp med å få til så kostnadseffektive løsninger som mulig, slik at gårdseier /forvalter får mest mulig sikkerhet per krone. I visse tilfeller kan det også være aktuelt med en oppgraderingsplan, hvor kostnadene spres over tid, og noen ganger kan naturlig utskifting, av for eksempel dører, være nok. Løsningene skiller seg fra tilfelle til tilfelle og mye dreier seg om å benytte de positive egenskapene hos en bygning så langt det går, samt å iverksette de tiltak som har mest betydning på brannsikkerheten. Han legger til at det er dessverre ikke uvanlig at eier, for eksempel, har skiftet ut alle dører i hele bygningen for store summer – fordi dørene ikke hadde bra nok brannmotstand. Dette til tross for at eksisterende dører kanskje var ganske bra og man hadde oppnådd en større sikkerhetsgevinst ved å utføre andre tiltak. Tiltak som dessuten hadde kostet langt mindre penger.

Ser etter?I løpet av årenes gang har branntekniske rådgivere fått god anseelse hos myndighetene, samtidig som gårdseier har for-stått fordelen med å innhente hjelp før de iverksetter tiltak. Andersson påpeker:– Vår plass i markedet gir derfor fordeler for både myndigheter og eiere. Eiere bruker ikke mye penger på tiltak som gir liten sikkerhetsgevinst og myndighetene får se at de bygninger som de fører tilsyn på blir oppgradert til et godt sikkerhetsnivå.– Hva ser dere etter når dere har fått i oppdrag å vurdere et bygg?– Det går stort sett på rømningsforhold, aktiv og passiv brannbeskyttelse, samt organisatorisk brannvern. Med passiv brannbeskyttelse menes brannklassifiserte dører og vegger, gjennomføringer, bæresystem, etc. Med aktiv brannbeskyttelse menes brannalarm, nød- og ledelys, sprinkler, røykventilasjon og så videre. Andersson sier det som regel er over himlingen de fleste feil finnes. Mange plasser er det ikke branntettet over himlingen med branncellebegrensede vegger/dekker. Årsaken til dette er ofte todelt. Dels så ser man ikke over himling ved normal bruk, og det er vel derfor ingen reagerer på at det ikke er tettet. Videre så har man ikke noen rutiner vedrørende hva som skal ivaretas ved bygningsmessige arbeider i bygningen. – Dette er et godt eksempel på unødvendige kostnader for eier; han betaler først en håndverker for å trekke kabler, siden tetter ikke håndverkeren etter seg grunnet uvitenhet eller slurv. Til slutt så må eier ta kontakt med et tettefirma som branntetter gjennomføringene. Om et godt organisatorisk system hadde vært på plass, hadde arbeidene blitt varslet til brannvernleder. Brannvernlederen hadde gjort håndverkeren oppmerksom på at veggen er brannklassifisert og at denne derfor må branntette etter seg. Håndverkeren hadde så tettet de hull som han hadde laget som del av det oppdrag som han hadde, sannsynligvis uten ekstra kostnader for eier. Brannsikkerheten hadde blitt opprettholdt samtidig som arbeidene ikke hadde ført til ekstra kostnader.

Dårlige rutinerAndersson tilkjennegir at dårlige rutiner også kan føre til store kostnader, spesielt da et bygg gjennomgår endringer over tid uten at det tas hensyn til relevante forskrifter. Dette kan fort skje dersom man ikke har god kunnskap om de regler som finnes, men man står fortsatt igjen med et ulovlig bygg. Løsningen er å innhente profesjonell hjelp før man iverksetter tiltak. – Det finnes flere eksempel på dette med dårlige rutiner, mener Andersson. Selskapet han er ansatt i, hadde en gjennomgang i en stor og kjent kontorbygning i byen, og fant fort ut at alt ikke var som det skulle. Der hadde man gjort mange endringer uten å tenke på viktige forskriftskrav. Resultatet var at man plutselig stod der med et bygg som ikke tilfredsstilte forskriftene. Nye planløsninger bør man derfor være spesielt oppmerksom på. – Hvis man bare leier en halv etasje kan det være slik at den alternative rømningsveien ligger i den andre halvparten. Det meste kan man løse ved at man ved kontraktsinngåelse får med nødvendige punkter, samt at man tilpasser de tekniske løsningene noe. Det er for sent å gjøre dette etter at en ny leietaker er flyttet inn, mener Andersson. I bygninger hvor man har et godt organisatorisk system med gode rutiner tjener både bygningen, eier, og leietakerne på dette. De som har et oppegående brannvern går sjelden på noen smeller.

Ivareta interesser – Hva legger du i betydningen «å ivareta egne interesser» for en gårdeier?– Det at man, selv om man ikke har §22-bygninger (såkalte særskilte brannobjekter som det føres tilsyn på av brannvesenet), oppretter en god brannvernorganisasjon og fører kontinuerlig kontroll av tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sitt ansvar og sine interesser. Det er viktig å ha orden på vedlikehold. Dessuten ha organisert internkontroll, slik at man fanger opp alle disse tingene som ikke skal skje, før de skjer. Det stilles krav til eiere og brukere av ethvert brannobjekt, uansett om brannvesenet fører tilsyn der eller ikke. En vanlig misforståelse er at det ikke stilles noen krav til bygninger som ikke er særskilte brannobjekt. Andersson drar frem en historie om ett bygg i Oslo hvor den tidligere eieren hadde latt det «skure og gå» i en del år. Den nye eieren tok over bygget med et foreliggende pålegg fra brannvesenet med stipulerte utgifter på seks millioner kroner. Etter at Anderssons firma hadde gjort en ny vurdering, ble de endelige kostnadene redusert til under 700.000 kr. Men selve poenget er at dersom den tidligere eieren hadde hatt en god brannteknisk organisasjon, så hadde det aldri blitt et pålegg. Utbedringskostnadene hadde dessuten blitt langt lavere, mener han og føyer til:– Hvis eieren hadde gjort noen tiltak hvert år, ville besparelsene vært betydelige. Eksemplet Andersson viser til fikk påpekt mindre små feil som vokste seg store. Det blir omtrent det samme som med en bil. Hvis man kjører bilen på service hvert år, så holder den seg lengre enn om du bare kjører og kjører til den faller fra hverandre. Og moralen er:– Skal du fremstå som en seriøs aktør som har orden på tingene dine, så vil du gjøre alt for at det offentlige ikke skal stenge lokalene dine på grunn av dårlig sikkerhet, sier Stefan Andersson.