– Skulle aldri vært bygget

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Men han skyter ikke på arkitekten, Lund & Slaatto, som har tegnet bygget. Det er Oslos daværende politiske ledelse som får så hattene flyr veggimellom.– Byrådet har forsømt seg. Bygget skulle aldri vært bygget som et høyhus. Det gamle Philips-bygget var feil i utgangspunktet. Den feilen kunne vært rettet opp med rivingen. Men i stedet ble den sementert.På Majorstuen i Oslo troner det 18 etasjer høye huset med sine kjølige, rene flater og synlige struktur. Her holder det internasjonale revisjonsselskapet KPMG til i 14 av de 18 etasjene. De leier av Kontorbygg Holding 1, et selskap i Acta Finans-gruppen, som kjøpte bygningen av NCC Eiendom, som bygget huset etter å ha kjøpt eiendommen av det Hydro-eide selskapet Industriforsikring og gjennomført rivingen. Acta Finans betalte 572 millioner kroner for det ferdige bygget, som rommer 20 000 kvadratmeter kontorlokaler (Philips-bygget hadde ca. 12 000 kvm) og kostet ca. 500 millioner kroner å bygge. KPMG har en avtale med NCC Eiendom om å holde leieprisen hemmelig, men Tom Brinch-Mortensen i KPMG forteller at de inngikk leiekontrakten på et et tidspunkt da markedet var noe lavere enn det er nå.

Ryddig, presis og elegantVi loser Butenschøn inn i resepsjonen, der to resepsjonister velvillig slipper oss inn gjennom slusene, etter å ha forsikret seg om at vi er ufarlige, selv om vi ikke har avtale med noen.– Dette er en ryddig resepsjon for ryddige folk, sier Butenschøn umiddelbart. – Den er presis og elegant på en litt fantasiløs internasjonal måte. Den sier noe om moderne soliditet uten å forvente de store og nye tankene. Her tenker man på revisjon. Lenger inn i bygget kommer vi ikke. Men det holder. Butenschøn er først og fremst opptatt av byggets plass i det eksisterende bygnings- og gatemiljøet på Majorstuen.

Beundringsverdig presisjon, men … – Lund og Slaatto Arkitekter AS vant arkitektkonkurransen, som forutsatte et bygg med samme volum som det gamle. Hvordan har de løst oppgaven?– Jeg synes glassboksen har en beundringsverdig presisjon. Som et isolert objekt er det elegant, vel utformet og høyst kompetent. Men det hører ikke hjemme her. Byen består av gater og historie, bare unntaksvis av objekter. Et bygg på dette stedet burde ha stilt seg sammen med venner. Løsningen er blitt en uheldig kombinasjon av det amerikanske høyhuset, som forutsetter en amerikansk byplan med gater i rette vinkler, og det europeiske høyhuset, som forutsetter en mer uformell byplan der høyhuset er ment å ligge i det grønne. Dette huset kunne vært flott på Furuset, langs motorveien. Her nede skaper det ikke noe liv, stort sett bare irritasjon. De gjør ikke en feil god ved å fikse på den ytre formen, selv om det nye bygget har en vesentlig bedre kvalitet enn det forrige. Men huset er hverken nytt eller spesielt interessevekkende – det er preget av en 40 år gammel byggetenkning. Lund & Slaatto har fått en oppgave de aldri burde fått.

UtilgiveligBare så det er nevnt: Det var i november 1998 bystyret godkjente den nye reguleringsplanen, etter forslag fra Plan- og bygningsetaten, basert på en enstemmig innstilling fra byutviklingskomiteen. Byråd for nærings- og byutvikling den gang var Olaf Stene (H).Noe av det Butenschøn synes er mest utilgivelig, er en 50 meter lang vegg mot gaten. Det blir langt å gå for å slippe inn i bygget, mener han.– Hvorfor har de valgt den løsningen? Jeg synes det er en lite vennlig måte å håndtere en høydeforskjell i terrenget på. Bygget møter gaten med bare å ha én forretning pluss en heissjakt på det hjørnet som vender mot en trafikkert gate. Det er avvisende. Hele løsningen er en målestokkforskyvning, et eksempel på corporate arkitektur som bør oppleves på avstand og i stor fart, fra en motorvei.– Men vi er da kvitt Philips-bygget?– Det kan godt være at arkitekten den gang trodde at Majorstuen skulle bygges ut på den måten, at det var et første modig skritt i retning av en annen byplantenkning. Men Lund & Slaatto visste at det gikk ikke slik, at utviklingen i området har ført oss i en annen retning.

SlendrianButenschøn tror Plan- og bygningsetaten ikke har fått lov til å insistere på at området må ha en byplan som henger sammen.– I dette området har byplanmyndighetene vært veldig strenge når det gjelder høyder og volumer ellers. Men her har man av en eller annen grunn åpnet alle sluser! Denne bygningskroppen er for stiv til å følge gatelinjene, slik nabobyggene gjør.Butenschøn klandrer den politiske ledelsen i Oslo og byråkratisk slendrian for fadesen. – Kommunen trodde åpenbart at forutsetningen for rive var å tillate bygging av noe like stort. Men det hadde etter min mening latt seg gjøre å bygge noe som samsvarte bedre med omgivelsene og området det ligger i. Det er helt utrolig at myndighetene har behandlet denne byggesaken uten et helhetlig byplangrep, noe som er viktig når man skal lage et bygg av høy kvalitet. Et slikt grep har man nemlig hatt for de andre nye bygningene i dette området, med strenge krav til høyder og fasader. De andre byggherrene i området har forholdt seg forbilledlig til kravene. Det gjelder både Selvaag, Kreditkassen og Furuholmen Invest. Så kommer dette, og da slår myndighetene seg selv på munnen og sier at det var ikke så alvorlig ment allikevel. Det blir en selvmotsigelse. Det finnes ingen byplanmessig begrunnelse: Utnyttelsesmessig er det et grådig bygg, og det tar mye utsikt. Det skulle være så transparent, men det er det ikke, heller en firkantet boks, selv om vi arkitekter kan glede oss over noen finesser i hjørnene.

Feil farge på lamelleneLund & Slaattos prosjektleder sivilarkitekt Pål Biørnstad er ikke fornøyd med leietakernes valg av farge på de solavskjermende lamellene. De er godt synlige i fasadebildet, og Lund & Slaatto hadde forutsatt en annen farge enn den hvite. Biørnstad håper de blir skiftet ut, og Tom Brinch-Mortensen i KPMG sier at de er inne i en prosess hvor de skal teste ut ulike farge-alternativer og deretter bestemme seg for hva de skal gjøre.Butenschøn gir arkitekten pluss for å ha tegnet et effektivt bygg.– Bygget har store generelle flater med mye lys. Det viser at det går an å bygge høyhus på en økonomisk måte. Her er det balanse mellom tykkelse og smalhet, slik at arbeidsplassene får tilstrekkelig lys.

Åtte etasjer er nok – Hva kunne ha blitt bygget for å ivareta kravene til helhet?– De kunne ha bygget et hus på åtte etasjer, valgt et rikere formspråk og fulgt gatelinjene. Da hadde man sannsynligvis fått omtrent det samme antall kvadratmeter. Det er noe ironisk at vi tar så godt vare på vårt ikon Colosseum, nabobygningen, den eneste monumentalkinoen i Oslo. Men det ser ikke ut til at det har fått noe byplanmessig gjennomslag, sier en frustert Butenschøn fra sin plass i kaffebaren tvers over gata, i et bygg som han mener passer godt inn i miljøet.– Har byggherren, NCC Eiendom, vært grådig?– Nei, det synes jeg ikke. En byggherre har to oppgaver. Den ene er å tjene gode penger for aksjonærene, den andre er å gi noen kvaliteter tilbake til brukerne og byen. De har trolig vært flinke til å oppfylle det første. Byggherren har vært proff. Det er ikke byggherrens feil at myndighetene ikke har klart å gi anstendige rammer for dette.