Ny regional plan (RAMP) – mister vi styringen nå?

Det finnes en enkel test på om en regional plan leverer: Gir den faktisk styring mot det vi trenger—boliger, arbeidsplasser og dynamiske byområder—uten at vi øker presset på natur, klima og grunnleggende samfunnsressurser?

Connie Nyhaven i Bane NOR Eiendom og Rasmus Reinvang i OMA.
Publisert Sist oppdatert

Kronikkforfatterne er Connie Nyhaven, Bane NOR Eiendom og leder for OMAs ekspertgruppe Områdeutvikling, og Rasmus Reinvang, adm. dir. i OMA.

Regional areal- og mobilitetsplan for Oslo og Akershus (RAMP) skal nettopp gjøre dette. Nå har den vært ute på høring, og vi i Oslo Metropolitan Area (OMA) mener planen må strammes opp for å sikre gjennomføringskraft.

Oslo og Akershus utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med nesten 1,5 millioner innbyggere. Veksten her er avgjørende for Norges verdiskaping. Skal regionen levere, må arealbruk, transport og investeringer planlegges og samordnes på tvers av kommunegrenser.

Det krever tydelige vekstambisjoner—og klare rammer for hvor og hvordan vekst skal gjennomføres i praksis.

Knutepunktutvikling er grunnleggende i regional areal- og transportplanlegging. Ved å prioritere vekst der kollektivtilbudet er best, kan samfunnet få større effekt av investeringene i jernbane, kollektivtransport og annen infrastruktur. Samtidig skapes grunnlag for flere boliger, flere arbeidsplasser og mer levende bymiljøer med lavere klima- og naturbelastning. Skal regionen lykkes med bærekraftig vekst, må utviklingen konsentreres der tilgjengeligheten og kapasiteten allerede er størst.

Når kartet endres, endres også styringen

Høringsforslaget bygger videre på tidligere prioriteringer om en konsentrert og flerkjernet utvikling i regionen. I nåværende plan fra 2015 var det tydelig hvilke kollektivknutepunkter som skulle være motorer for utvikling. I høringsforslaget for 2026 ser vi et nytt strategisk kart med betydelig langt flere punkter og mer differensiering.

Det kan høres inkluderende ut. Men styring handler ikke om antall prikker—det handler om kapasitet, prioriteringer og rekkefølge. Når kartet utvides uten like tydelig kobling til forutsetninger og realiserbar kapasitet, er risikoen at planen mister sin målrettede retning: utvikling flyttes fra det regionale “ryggradsnettet” til mer fragmenterte steder som ikke nødvendigvis kan levere den nødvendige bolig- og arbeidsplassveksten.

Eksempelet Lillestrøm

Skal regionen lykkes med å bygge flere boliger og arbeidsplasser på en bærekraftig måte, må investeringer og prioriteringer særlig rettes mot steder som allerede har forutsetningene for å ta veksten. Lillestrøm er et slikt sted.

Som regionby og et av de viktigste kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus er Lillestrøm utpekt til å ta en stor del av den framtidige veksten i både boliger og arbeidsplasser. Det finnes betydelige utviklingsmuligheter i og rundt stasjonsområdet, med planer for videre transformasjon, kunnskapsarbeidsplasser og et mulig styrket universitetsmiljø gjennom OsloMet.

Utfordringen i Lillestrøm er ikke mangel på arealer eller utviklingsvilje. Utfordringen er å sikre at transportkapasitet, kollektivløsninger, offentlig infrastruktur og byutviklingsplaner kommer på plass og trekker i samme retning. Det forutsetter en felles forståelse av at dette stedet må prioriteres, fra en lang rekke aktører.

RAMPs potensial for å bidra til dette gjennom et tydelig hierarki kan lett glippe når “alle kommuner skal ha sitt eget utviklingsområde” på kartet. Vi kommer ikke utenom at de største gevinstene for klima, mobilitet og samfunnsøkonomi kommer når veksten konsentreres rundt de sterkeste kollektivknutepunktene.

Lillestrøm viser at utfordringen ikke er å finne nye vekstpunkter på kartet. Utfordringen er å gi de mest sentrale knutepunktene rammevilkår, kapasitet og prioritet til å levere den veksten regionen faktisk trenger.

OMA ber om fem konkrete endringer

På denne bakgrunnen ber OMA om fem endringer som gjør RAMP mer operativ, mer gjennomførbar, og som bidrar til å sikre overordnede samfunnsmål best mulig.

Samfunnsøkonomisk effektiv arealutnyttelse må ligge til grunn

Arealbruk, transport og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur må vurderes samlet. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes best mulig. Slik sikrer vi størst mulig samfunnsnytte av hver krone og hver arealbeslutning.

Et førende minimum for prioriterte vekstområder

RAMP bør ikke svekker utnyttelsesføringene fra 2015-planen. Vi ønsker et førende minimum på minst 125 prosent områdeutnyttelse i viktige vekstområder i Oslo og regionbyene: Asker, Sandvika, Lysaker–Fornebu, Ski, Ås, Lørenskog, Lillestrøm og Jessheim. Det gir realistisk kapasitet og et bedre grunnlag for å hente ut gevinster fra kollektivinvesteringer.

Faktisk gangtid (7 og 12 minutter) som supplerende analysegrunnlag

Tilgjengelighet må forstås i praksis. OMA foreslår at faktisk gangtid brukes som supplerende grunnlag for potensial og differensiert arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Dette er insentiverende for utvikling som øker radiusen på området man når med relativt kort til gangtid, noe som er positivt for en byutvikling på gående og myke trafikanters premisser.

Arealnøytralitet må vurderes regionalt

Arealnøytralitet bør ikke behandles som et isolert krav til hver kommune. Kommunene har ulike naturverdier, forutsetninger og transformasjonsevne. En regional metodikk gir bedre grunnlag for å avveie naturhensyn mot behovet for vekst på tvers av kommunegrenser. En regional arealnøytralitetsstrategi vil synliggjøre at høy og god arealutnyttelse ved de største kollektivknutepunktene er nødvendig for å begrense nedbygging av natur.

Forpliktende oppfølging og samordnede investeringer

Planlagt og regulert utbygging er ikke nok hvis forutsetningene mangler. Uavklarte rekkefølgekrav, begrenset transport- og energikapasitet og manglende infrastrukturinvesteringer kan stanse utviklingen i prioriterte områder. OMA ber derfor om at det jobbes frem et felles kapasitets- og investeringsgrunnlag, tydelig ansvarsfordeling og bedre samordning.

Fra plan til gjennomføring – det må bli operativt

OMA ønsker at endringene gjøres operative i retningslinjene og handlingsprogrammet. Det er der regionale prioriteringer faktisk skal bli til boliger, arbeidsplasser og god by- og stedsutvikling.

RAMP handler om mer enn planprikker på kart. Det handler om å sikre at regionen bygger nok, bygger riktig, og bygger bærekraftig—før mulighetene glipper.

Vi har ikke råd til å miste den overordnede styringen nå.

Powered by Labrador CMS