Ny master gjør mester

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

– Vi har merket etterspørsel både fra privat og offentlig sektor etter et masterstudium. Det har vært store endringer i eiendomsbransjen de 10-15 siste årene. Profesjonaliseringen har økt, noe som har gitt behov for mer kompetanse. Studiet er et svar på dette, sier prosjekt-leder professor Tore I. Haugen.Det første initiativet ble tatt av Huseiernes Landsforbund og ført videre av Foreningen Næringseiendom. Administrerende direktør Steinar Manengen i KLP Eiendom har også vært en engasjert pådriver. Et samarbeid mellom Fakultetet for arkitektur og billedkunst og Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU har gjort det hele til praktisk virkelighet.

Ett år på masteroppgavenDen som vil inn på eiendomsstudiet, må ha minst 180 studiepoeng fra universitet eller høyskole, tilsvarende en bachelorgrad, og minimum to års relevant yrkeserfaring.– Vi ønsker oss kandidater med forståelse for bygg og teknologi. En bakgrunn i juss eller økonomi går også greit. Realkompetanse kan i seg selv gi tilstrekkelig opptaksgrunnlag. Da må praksisen være lenger enn ellers. I det første opptaket har vi studenter med opptil 20 års erfaring.Masterstudiet er foreløpig et deltidsstudium over tre år og tilsvarer halv-annet år på fulltid. Undervisningen foregår i blokker på tre hele dager én gang pr. måned. Samlingene finner sted på NTNU, men kan senere også bli lagt andre steder.– Studiet er erfaringsbasert og tilsvarer 90 studiepoeng. 60 av disse er knyttet til modulbaserte kurs som gir 7,5 studiepoeng hver. Den avsluttende masteroppgaven innebærer de siste 30 poengene.

Bredt spekterAlle kurs og seminarsamlinger foregår de to første årene. Det siste året arbeider studentene med masteroppgaven. Den baseres på et selvvalgt emne og skal belyse praktiske problemstillinger knyttet til utvikling og forvaltning av eiendom. Oppgaven gir mulighet for å fordype seg i en problemstilling av spesiell interesse eller et tema knyttet til egen yrkespraksis.Studiets faglige innholdet spenner vidt. Studentene skal innom ombyggings-teknikk, drift og vedlikehold samt service og tjenester. Organisering og styring av prosjektutvikling står også på planen. Det samme gjør eiendomsutvikling og arealplanlegning samt eiendomsøkonomi og juss. En praktisk innføring i det tverrfaglige konseptet Facility Management skal man også gjennom. – Kurset Internasjonal strategisk Facility Management innebærer en studietur på en til to uker og arrangeres av The International Faculty for Facilities Management, som er samarbeid mellom universiteter i en rekke land, fremholder Tore I. Haugen.

Ikke gratisDet nye studiet gir rom for 20 studenter. Haugen & Co. har tatt opp 18 nå første gang. De fleste kommer fra Oslo-området, Bergen eller Trondheim, altså de store byene der de sentrale eiendomsmiljøene befinner seg. – 30 prosent av søkerne tilfredsstilte ikke opptakskravene. Av de godkjente arbeider de fleste med utvikling og forvaltning av eiendom både i privat og offentlig sektor. Flertallet kommer fra offentlig eiendomsforvaltning. – Er det et hardt studium?– Det krever en del arbeid, men burde være greit for de som har erfaring. Vi legger vekt på å utvikle en helhetsforståelse og analytisk arbeidsmåte. – Hva kreves av forkunnskaper i matte og fysikk?– Det er ikke så mye av disse fagene. Det som er, er på nivået i videregående skole.– Hva kvalifiserer det nye masterstudiet til?– Først og fremst til stillinger innen eiendomsutvikling og forvaltning eller rådgivning på disse feltene. Vi ser dessuten et stort behov for kompetansen studiet gir innen salg og tjenester rettet mot eiendom samt prosjektutvikling og ledelse.Å søke på det nye eiendomsstudiet er bindende, og man er forpliktet til å delta på samlingene. Å delta er heller ikke gratis, studieavgiften ligger på 20.000 kroner pr. semester. Studiet er imidlertid berettiget til lån fra Lånekassen.– Vi har inntrykk av at arbeidsgiveren betaler eller at man tar det på sitt eget firma. Deltagelsen på samlinger som disse, pleier heller ikke å være noe problem. Selvsagt kan sykdom og annet gjøre at man ikke kan stille. Erfaringen vår er likevel at så å si alle deltar på kursene.

Også utenlandske forelesereForhåpentligvis er foreleserne av arten som gir studentene lyst til å legge seg i selen. Gruppen består av folk både fra NTNU, gjesteforelesere fra offentlig og privat hold samt utlendinger som skal gi studiet er internasjonalt perspektiv. De sistnevnte kommer blant annet fra Australia og foreleser på engelsk. Fra norsk side er kanskje Svein Bjørberg i Multiconsult, og professor 2 ved NTNU et navn en del vil nikke gjenkjennende til. – Har det vært tungt å markedsføre studiet?– Det har vært en stor jobb, vi startet i mai. Neste år blir det mulig å studere to år på fulltid og kunne komme direkte fra et annet studium. Da ønsker vi å gjøre studiet enda bedre kjent, avslutter Tore I. Haugen.