Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Amund Djuve er sin forgjengers rake motsetning. Djuve har et våkent blikk, går med lette skritt, snakker i forte setninger og har en tendens til å sluke ordene. Luften på kontoret hans er ren og frisk. Gardinene ble vasket og veggene malt før han flyttet inn i 1999. Forgjengeren, Kåre Valebrokk, røyker, som alle vet. Kontoret hans var som en åpen pub, sies det.Siviløkonomen Djuve er rasjonell og kontrollert. Vi prøver å få ham til å plumpe uti det med et sleivspark til eiendomsbransjen eller politikere i maktposisjon. Greier vi det? Vel, vent og se.Han bare smiler når vi spør om han er kjedelig. Vi burde nok heller ha spurt om opplagstallene. Da de kom i år utløste en kontrollert runde med champagne og sikkert også en indre jubel hos Djuve. Nå er det ca. 357 000 mennesker som leser lørdagsutgaven. Så mange businessmennsesker finnes neppe i Norge.
Papirkanalens fortrinn– Norge svinger, Dagens Næringsliv svinger, og det siste har du en viss del av æren for?– Som leder av avisen får man ufortjent en stor del av æren når det går bra og en stor del av skylden når det går dårlig.– Slik det gjorde for fem-seks år siden? – Det var tøffe tider for de fleste avisene. Men så snudde det for oss. Vi hadde en vekst i opplaget de siste fem årene med tre-fire prosent årlig.– Ikke all verden?– Nei, men alle andre norske aviser og nesten alle andre europeiske businessaviser hadde tilbakegang i denne perioden. – Hva tror du er grunnen til oppgangen?– Vi har jobbet veldig lenge og godt med å utvikle papirkanalens fortrinn, ikke minst sett i lys av at hendelsesnyhetene nå tas ut på Internett. Vi har gått en annen vei enn mange andre, vi har klart å få papir-avisen til å skille seg mer fra nettet. Jeg tror problemet til Dagbladet og VG er at veldig mange opplever at den type nyheter du får der, får du gratis på nettet. Selv om Dagbladet og VG har andre nyheter og bedre vinkler, så er problemet at den type nyheter kan du konsumere gratis. Du må klare å synliggjøre papiravisens ekstrakvalitet. Vi har prøvd å gjøre stoffet interessant og relevant for stadig flere, samtidig som vi har en kultur i denne avisen for å grave frem egne nyheter og dyrke det, nyheter leserne opplever som vesentlig.– Og de kommer ikke nødvendigvis på nettavisen til DN?– Nei. Vi er organisert slik at jeg ikke har noe med nettavisen å gjøre. Jeg sitter riktignok i styret for nettutgaven, men dn.no er ikke et datterselskap i Dagens Næringsliv, men et selskap i Norges Handels- og Sjøfartstidende, som også eier Dagens Næringsliv.– Men dere er i samme hus, og journalistene omgås her?– Ja, vi har litt samarbeid på en del områder, nettavisen får noe stoff av oss. Hvis vi har saker her i avisen som vi vet kommer til å sprekke i løpet av dagen, så har vi en kanal å publisere dem på, men vi driver som to separate selskaper. Vi er både samarbeidspartnere og konkurrenter.
Streng farDen gamle ”snille” Handels- og Sjøfartstidende har de siste 20 år gjennomgått en personlighetsforvandling som kan minne om en hjernetransplantasjon. Fra snill mor til streng far. Gamle Klassekampen-journalister har bidratt til det. Når de spavendte grumsete prosesser og kilder, var det nok flere som mente de kunne ane horn i pannen på graverne.– Må næringslivsjournalister være hensynsløse jævler?– Overhode ikke.– Hvor langt skal de gå i å skaffe seg uvenner for å fremstå som uavhengige?– Det er ikke noe mål i seg selv å skaffe seg uvenner. Næringslivsjournalister skal som alle andre journalister og andre mennesker være anstendige og desent og gjøre jobben sin skikkelig.– De må jo av og til tråkke på ømme tær og klemme på verkebyller?– Jo, kritisk undersøkende journalistikk er jo sjelden populært hos dem som utsettes for det. Men man må ikke være en drittsekk av den grunn. – En del som utsettes for slik journalistikk slår av og til hardt tilbake?– Men det er ikke noe poeng at journalistene skal oppføre seg dårlig av den grunn. Tvert i mot. Jeg tror journalister gjør det mye vanskeligere for seg selv hvis de oppfører seg dårlig.
Dyktighet viktigst– Hvor stor vekt legger du på å bygge nettverk?– Gode journalister skaffer seg kilder gjennom å vise at de er dyktige og lager gode artikler. Da blir de også interessante diskusjonspartnere for aktører. Har man troverdighet på det, vil gjerne aktørene snakke med den journalisten. Kildepleie må drives systematisk over tid. – Din egen siste breaking news-sak, hva var den?– Jeg gjør ikke sånt. Jeg er redaktør og leder morgenmøtene og enkelte andre møter og diskuterer de mest kontroversielle og kompliserte sakene. Men jeg jobber ikke journalistisk.– Men tidligere?– Før jeg kom hit til DN, var jeg økonomiredaktør i NRK. Du skjønner, jeg har vært redaktør siden jeg var 24 år, så jeg har ingen breaking news-opplevelser.
Startet i nyhetsbyråHan smiler gutteaktig, nesten litt sjenert. Han er ikke gamle karen, bare 42-43 år, men likevel har han skaffet seg en solid plattform som talsmann for næringslivspressen. Han tilkalles til debattprogrammene i NRK og TV2, selv om han helst ikke deltar uten å ha noe substans å bidra med, presiserer han.Redaktørkarrieren startet i et lite nyhetsbyrå i Bergen. To venner fra Handelshøyskolen hadde begynt i et nyhetsbyrå i Oslo eid av Bergens Tidende. Han fikk jobb som sommervikar og var alene noen uker. Det gikk greit, forteller han. Det var en helt annen tid og helt andre typer saker tidlig på 90-tallet.– Jeg hadde sett for meg en helt tradisjonell siviløkonomkarriere, men redaktøren sluttet og direktøren i byrået, som var min venn, ville jeg skulle overta. Det var et vanskelig marked for siviløkonomer, så jeg tenkte at dette kunne jeg gjøre et par år. Men nå er vel muligheten for siviløkonomkarriere i ferd med å gå fra meg.– Mer spennende og utfordrende å bli der du er? – Jeg synes det er kjempespennende og er veldig glad for at det gikk som det gikk.
Liberalistisk på rosa papir– Hva står det på drømmeforsiden din?– Jeg har ikke noen drømmeforside. Jeg er veldig opptatt av at forsidene skal være varierte, med nye typer saker hver dag. Gode avsløringer er veldig viktig, men det må være avsløringer om temaer som oppleves som viktig for veldig mange, gjerne utover avisens tradisjonelle målgrupper, og som gjør dem opprørt. I vår medieverden hvor så mange nyheter tas ut på nettet, så vil jeg tro at nyhetene blir mer utviklet på nett, vinklet, kommentert og utdypet, slik at det blir enda mindre igjen til papiravisene dagen etter. Dermed blir det enda viktigere for oss å ha egne nyheter som vi har dratt opp selv. Har vi slike saker jevnlig, altså en blanding av avsløringer og mer tradisjonelle business-saker, er det bra.– Du skriver ledere. Har du en ideologisk forankring som redaktør?– Avisen bygger på et liberalt og liberalistisk grunnsyn, og det stemmer med mitt eget ståsted.– Men rosa papir, da?– Fordi det er et internasjonalt varemerke på businessaviser. Da rosa ble innført på slutten av 80-tallet merket man med en gang en opplagsmessig effekt av det. Det var fargen til Financial Times, og det ga dermed litt mer status og prestisje. Vi blir kjent igjen i avisstativene.
Nisjeblad har en fremtid– Tror du blad som NæringsEiendom kan ha noen fremtid?– Jeg kjenner ikke NæringsEiendom godt nok, men jeg tror nisjepublikasjoner som klarer å holde kostnadene i sjakk, har en fremtid. De som sliter tyngst er de brede avisene og publikasjonene. Nisjeaviser som Dagens Næringsliv, Vårt Land, Klassekampen og Morgenbladet er i vekst. Brede næringslivstidsskrifter som Kapital og Økonomisk Rapport faller. Men også nisjeblad utfordres av nettet. Rubrikkmarkedet på nett er i ferd med å bli nesten et gratismarked, spesielt på privateiendom. Jeg tror nok at næringseiendom er litt bedre. Men i eiendomsbransjen vil aktørene gjerne ha sånne type blader som skriver om bransjen, så jeg tror noe av annonseringen i de to eiendomsbladene i Norge nesten er litt støtteannonser.– Hvor viktig er det at journalistikken i slike blad er basert på økonomikompetanse?– For et blad som skriver om næringseiendom, så må det være helt avgjørende, de må jo skrive noe innsiktsfullt om verdiutvikling og yield og konjunkturutvikling, og særlig i disse tider hvor det er så utrolig mange rare syndikeringsprosjekter som tilbys privatpersoner, er det viktig å ha journalister som har kompetanse på å trenge igjennom dette og fortelle hva som egentlig selges. Hva er gevinstmulighetene her for investorene, hva er risikoen, kommer folk til å komme seg ut av disse prosjektene når de faller? Det er mye som krever at journalistene har en del peiling på økonomi.
Vekk med formuesskatten!– Vi har et skatteregime i dette landet som gjør det lønnsomt å investere mye i eiendom. Tror du at det investeres for mye i eiendom?– Ja, det tror jeg, og derfor mener jeg at formuesskatten bør avvikles. Innenfor aktiva får man skattemessige tilpasninger. Det ser vi særlig på bolig- og hyttemarkedet, hvor vi får en samfunnsøkonomisk meningsløs opphopning av kapital i denne type prosjekter. Hytteprisene i dette landet hører ingen steds hjemme. Men det er rasjonelt for hver enkelt av oss sammenlignet med å sette pengene i banken eller plassere dem i aksjemarkedet. Myndighetene burde mye heller ha oppmuntret til å sette pengene i aksjemarkedet.– Det er vel ikke pengemangel i aksjemarkedet nå?– Nei, ikke akkurat nå for tiden, men pengene bør brukes til annen type virksomhet enn bare fritidsboliger. – Lokale håndverkere og bønder som eier store arealer har glede av det?– Ja, og det er viktig nok, det, men jeg kan ikke skjønne hvorfor de skal favoriseres på den måten.– Mener du vi får en skjevutvikling innenfor næringsutvikling i Norge?
Syndikeringsmarkedet opphausset– Ja, mye kapital går til fritidsbolig- og næringsmarkedet. I tillegg har vi fått syndikeringsmarkedet som er veldig opphausset. Syndikeringsprosjektene er med på å dra eiendomsprisene opp på et nivå som kan bli veldig krevende å forsvare fremover. Det er mitt inntrykk at en del profesjonelle aktører er veldig tilbakeholdne med å legge inn bud på enkelteiendommer hvor syndikeringsaktørene er med på å drive dette oppover.– Tror du eiendomsfondene kan bli folkelige?– Det er ganske mange nå som investerer i eiendom gjennom syndikerings-markedet. Men i noen av disse prosjektene er det mange som ikke har peiling. Og når Acta får 90-åringer til å bruke millioner i honorarer for å investere i ti år, så synes jeg det indikerer at det er mye lureri ute og går. Jeg tror veldig mange betaler veldig dyrt for dette. Mange tjener veldig gode penger, men det er ikke sikkert at kundene deres kommer til å gjøre det.– Dette får vi lese mer om i Dagens Næringsliv?– Ja, dette er til de grader et tegn i tiden.– Eiendomsinvestorer som forvalter store verdier er ofte litt mediesky. Oppfatter du det som et problem?– Jeg vet ikke om de er så mediesky. Jeg opplever både Olav Thon og Christian Ringnes som relativt åpne personer. De er ofte fremme i offentligheten. Generelt opplever vi at det har skjedd en veldig utvikling innenfor næringslivet på dette området. Det er blitt lettere å få tilgang til en del toppledere, i hvert fall på begynnelsen av dette tiåret, enn det var ti år tidligere. Men nå har vi vel i det aller siste merket en tiltagende tendens til at mye mer av informasjonen styres, at det er planlagt hva som kommer ut, og at det er informasjonsrådgivere som står bak. For å møte dette må journalistene profesjonalisere seg mer og gjøre forarbeidet sitt så godt at de som intervjues ser at det er i deres egen interesse å snakke. Og det tror jeg som regel det er.
Korrupsjon– Har du inntrykk av at det er korrupsjon innen eiendomsbransjen?– Jeg har ingen indikasjoner på at det er mer korrupsjon i eiendomsbransjen enn i andre bransjer. Nå må jeg tenke meg om.Han vil nok svært gjerne styre unna tunge søksmål fra like tunge eiendomsselskaper. Det er krevende å ha rettssaker gående. Nå reiser han rundt i hukommelsen for å finne saker som kan belyse spørsmålet. – Jeg kan ikke huske noen saker der vi har avdekket korrupsjon i eiendomsbransjen. Jeg tror generelt at det var mer av denne type ting før. Vi har skrevet om eiendomsmarkedet i Nathal i Brasil, der er det nok verre enn i Norge. Jeg tror at der vi ser grumsete ting, det er i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor, med byråkrater med varierende kompetanse på business og kommunepolitikere med enda dårligere kompetanse på business. Dette problemet kommer til å bestå så lenge det offentlige insisterer på å drive med oppgaver private kunne gjort mye bedre. Det er mye bedre i privat sektor, for der er det mye mer rasjonelle aktører som er opptatt av avkastning og å drive sunt og godt, og vi har eiere som ikke tillater den type opptreden. Jeg synes ikke det skal være statens oppgave å gå inn i eiendomsmarkedet i konkurranse med private aktører. Det er helt tullete. – Men om myndighetene har en intensjon om å styre bruken av noen eiendommer politisk?– Men det har de ikke, og heldigvis for det!
Liker ikke Ski storsenter– Aftenposten skriver på lederplass at kjøpesentra har vi nok av i Oslo. Nå trenger vi flere offentlige plasser. Hva ville Dagens Næringsliv ha sagt om det?– Ingenting. Det er en typisk AftenAften-sak.– Har eiendomsutviklere og investorer stor makt over byutviklingen?– Det vet jeg for lite om. Jeg har vokst opp i Ski og flytta ut i 1982. Når jeg er tilbake og besøker foreldrene mine — nå er jeg selvfølgelig nostalgisk som så mange middelaldrende og synes alt var bedre før — så synes jeg jo at Thon har ødelagt den bygda med sin kolloss av et kjøpesenter. Når jeg prøver å gå i den gamle gågaten der jeg møtte kjente før i tiden, så er det helt dødt der nå. Jeg må gå inn på det jævla kjøpesenteret for å treffe folk. Men jeg har jo inntrykk av at folk som bor der synes det er veldig greit med et svært kjøpesenter. Det er vel bare oss nostalgikere som har flytta ut som synes det er noe dritt.
Vurderer å flytte til BjørvikaDjuve kaster et blikk ut av vinduet og fanger inn deler av Bjørvika, tar en slurk kaffe og setter koppen fra seg med et klirr.– Tror du at Bjørvika blir utbyggernes tumleplass?– Jeg håper at de som skal bygge der får avkastning. Vi vurderer å flytte til Bjørvika, vi! Vi har vært der og sett oss rundt.– Hav Eiendom og ROM Eiendomsutvikling eier grunnen, to offentlig eide selskaper. Ser du noen problematikk rundt det?– Generelt synes jeg jo ikke at det offentlige skal drive med eiendomsutvikling eller eie. Jeg synes politikernes oppgave er å lage reguleringsplaner for hva slags by vi skal ha, hvordan den skal se ut. De skal lage klare rammebetingelser. Men å ha en offentlig sektor som både skal legge rammebetingelser og samtidig være en kommersiell aktør i konkurranse med private aktører, det er uryddig og kan lett bli grisete.
Smalltalk– Du har sagt at du er en kjedelig person. Men hva er det skumleste du har vært med på?– Nei, det har jeg ikke lyst til å si.– Men det morsomste da?Han blir stille en god stund mens et smil leker rundt munnvikene. Han hvisker for seg selv: Det morsomste jeg har vært med på. Høyt sier han:– Jeg synes jeg har vært med på mye morsomt hele tiden, men å si hva som er morsomst, blir litt sånn blæh. Jeg er ikke noen verdensmester i smalltalk.– Hvilke laster er det du ikke har kvittet deg med?– De fleste. Jeg drikker og spiser godt, banner og lyver og gjør alt det andre, men jeg røyker ikke.– Hvis du skulle beskrive deg selv med tre ord, hvilke ville du brukt?– Jeg har ikke noen sans for dette med favorittsted og beskriv deg selv, men ok … jeg er engasjert, ambisiøs og så … er jeg god til å gå på ski i lett terreng!
Barnehageplasser– Nevn tre ting som Oslo mangler.– Jeg er ikke så opptatt av Oslo, jeg driver en riksavis. Men, OK, jeg bor jo her, og som småbarnsfar synes jeg Oslo mangler barnehageplasser. He-he-he. Ellers er det ikke mye. He-he-he. Det er nok restauranter, og kulturtilbudet er bra. Jeg er fornøyd med skiløypene. Tja, … nei, hadde du sendt over spørsmålene på forhånd, hadde jeg kanskje funnet noe. Men jeg kan nok også irritere meg over slitne skolebygninger.Det kan man ikke si om kontoret hans. På veggene henger malerier, tegninger og karikaturer. På den lave hyllen nedenfor står det en bok om Svartedauen preget med håndskriften til Kittelsen. Oppe på et skap står en skulptur av en norsk middelalderkonge med en kirke i hendene. Ytterst på skrivebordet står en danserinne med armene hevet. For å minne Djuve om opplagsøkningen?
