Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det synes ikke at selskapet hans, Sjølyst Utvikling, tjente et par hundre millioner i fjor. Hva skal han så bruke disse millionene til?– Vi ønsker å ha handlefrihet og muskler til å tåle et dårligere marked og til å kunne være med på interessante ting i et fortsatt godt marked. I tillegg har vi redusert gjelda til under halvparten.Møterommet er tapetsert og innredet med store plansjer og modeller av Kaldnes-boliger, Lørenskog-næringspark og Fornebu-boliger. Ola Mæle og partneren Arve Nyhus vasser i sine egne prosjekter og følger dem tett. Ikke uten grunn.– Vi har ansvaret for både Kaldnes- og Lørenskog-utbyggingen, der vi har 50 prosent av oppsiden igjen. Jeg har prøvd å forklare pressen at Lørenskog sentrum vest ble bokført til bare seks millioner kroner i vår balanse. Og beskrevet at der ligger det 40 millioner i leieinntekter og 236 000 nye godkjente metere. Og hva er det verdt? I hvert fall ikke seks millioner!– Hvorfor solgte dere nå?– Det ville være feil å ikke benytte et så godt marked til å sikre videre drift og muligheten til å være med på nye spennende ting. Vi har i skrivende stund solgt et nytt prosjekt sammen med våre partnere, det vil snart bli kjent. Pluss et salg til. Vi kommer til å realisere mye i år også. Denne handlefriheten bruker vi til å se på noen nye prosjekter.
Mer byutvikling i Lørenskog– Hva slags prosjekter?– Vi holder på å kjøpe noe nytt. Vi snakker om byutvikling i Lørenskog.Han peker og forklarer på kart og modeller og forteller ivrig om planer og løsninger for det som skal bli et slags urbant senter på Skårer Vest i Lørenskog, tett ved Triaden. Sjølyst Utvikling eier nå 40 prosent av Lørenskog-prosjektet, som er under bygging. Det er allerede solgt ca. 160 leiligheter. Næringsbyggene kommer etter hvert, innenfor en overordnet kommunedelplan der det er definert to områder for sentrumsutvikling. Her blir det handel og torg og aktiviteter, et slags alternativ til Metro-Maxi-området i nærheten, hvor det er mye betong, sier Mæle.– Vi liker å bygge noe fra bånn av og lage noe vi kan være bekjent av, og det kan vi på Skårer Vest. Sentralparken her blir unik, med vannspeil og slike ting. Fotballbanen, der John Carew vokste opp, ligger like ved. Og så ligger Losby-marka videre innover.– Du kan lene deg tilbake nå og se på andre muligheter?– Neida, jeg er inne og plager Einar Piene, prosjektsjefen, hver dag, jeg, med ideer om hvordan vi skal få dette til å bli et levende bysentrum med en 24-timers syklus. Du skal tørre å gå ut klokka ett om natta, du skal kunne trene, ta en tur på kaffebaren og gå i butikken om kvelden.
Full fart på FornebuMæle sitter også med ansvar for Sjølyst Utviklings betydelige eierandeler i byutviklingen på Fornebu. Der er det full fart og mange kokker, nå først i Rolfsbukta, hvor Erik Bøhler er sentral som samarbeidspartner.– Det er inspirerende å jobbe med Erik. Han er en propell av dimensjoner. Alle næringslivstopper har sin egen stil. – Hvordan vil du beskrive din egen stil?– Jeg har lagt opp livet litt annerledes enn mange andre. Jeg har ventet lenge med familie og barn. Jeg måtte bli 40 først. Derfor må jeg tilpasse innsatsen og tiden jeg bruker på dette til å ha barn i barnehage og småskole. Jeg er sammen med dem hver morgen og ettermiddag. Skirenn og fotballtrening. Jeg er med andre ord en helt tradisjonell norsk pappa.– Du var jo nettopp i Karibien?– Det er første gang gutta har vært på en sånn tur. De var mest opptatt av å plukke skjell.– Du jobber altså mindre enn før du fikk barn?– Ja, men jeg jobber full dag. Jeg ser på meg selv som voksen og sulten. De som ikke innser at livet går i faser og ikke aksepterer den fasen man er inne i, får en tung motbakke etter hvert.
Fikk noen kilevinker– Du sa i 1998 at ”jeg er en gründer og elsker å bygge. Det er som en brann i magan”. Er det fortsatt slik?– Ja, det er nok det, men en mer avmålt brann. Man blir jo klokere med åra. En gang gründer alltid gründer. Forutsatt at man ikke går på lammende smeller. Alle som bygger opp noe fra grunnen, går på noen smeller i en eller annen form, ting som tar lenger tid, for lite kapital, markedet er mot deg, slike ting. Mange av dagens store helter opplevde noen svarte år for ikke lenge siden. Tenk på for eksempel John Fredriksen og Kjell Inge Røkke for noen år siden, uten sammenligning forøvrig. – Du har fått deg noen kilevinker du óg?– Jada. Vi som driver med å bygge opp noe, vet at vanskelige faser i et prosjekts liv er helt naturlig. Vi har alltid et annet syn på totaliteten i prosjektene enn det en avis eller utenforstående har. Når vi leser at Kaldnes bare er elendighet og stillstand, så er det helt fremmed for oss. I vår verden har dette prosjektet gått på skinner helt fram til i dag. Det går ikke fort å tjene penger i vår bransje. Fem til ti år er ikke uvanlig. Vi brukte 2,5 år på regulering og godkjenning, som er veldig raskt. Det har vært et suksessprosjekt. Vi har veldig dyktige folk her i selskapet, og dyktige samarbeidspartnere. De overordnede beslutningene er avgjørende, kall det teft, da er mye av løpet lagt. Dette baserer seg på en vurdering av makrobildet, og da må du tenke veldig langt fram, 10-15 år. – Du må ha kapitalmuskler?– Hvis man ikke har bensin til ”a rainy day,” så er du ille ute. Vi pleier av og til ofte å kalle prosjektene våre en lang natts ferd mot dag. Litt sånn har Sjølyst-prosjektet vært. Vi hadde gode år rundt 2000, også hadde vi fire år som har vært lang natts ferd mot dag. Men når avisene skriver ”dyp krise”, så kjenner ikke vi oss igjen i det. Vi har hatt en normal prosess, som har gått mer eller mindre etter planen. Vi har bare brukt penger i fire år!– Da kom ikke overskuddet i fjor overraskende, da?– Nettopp. Vi visste at verdiene lå i balansen, vi vet at det ligger mye mer der også. Vi opplever at vi bygger like mye verdier i et år hvor vi har null eller minus på bunnlinjen som når vi realiserer. For vi har jo steg av verdiskaping i eiendomsutvikling fra visjonen før tverrpolitisk støtte til du får en godkjenning av kommunen, du trenger ikke å realisere en krone, og likevel har du kanskje doblet verdien på prosjektet.– Du har tørket opp etter at dot-com-bølgen skyllet over deg for noen år siden?
25 millioner — wosh!– Ja, der var vi med og tapte penger. Vi skulle i hvert fall ikke være med, men så ble alle så rike til slutt at vi tenkte at vi måtte være med bittelittegrann, så rakk vi akkurat å få putta inn 25 millioner kroner før teppet gikk ned – pang! De var borte før vi fikk sagt ”Jack Robinson”.Han klarer ikke å si dette sammenhengende fordi han ler så mye underveis. Ja, hva er nå 25 millioner kroner i våre dager?– Hvordan merker man et tap på 25 millioner kroner?– Jeg merket det på den måten at i samme øyeblikk jeg skrev under så visste jeg at penga var tapt! Nei, men hvis firmaet tåler å tape de pengene så merker du jo ingenting personlig. Men disse 2-300 millionene som vi nå har fått inn ser vi jo heller ikke noe til. Vi ser jo aldri noen penger!– Det er tall på en skjerm?– Ja, de får du et mindre og mindre forhold til etter hvert som åra går, og du ser kanskje på rapportene og ser tallene der. Jeg har aldri sett disse pengene noen gang. Men, det er klart, vi kjøper oss ei hytte her og en bil der, du må jo noe ha glede av å få til disse prosjektene.– Altså ikke gleden av bruke så mye penger, men gleden av å se at ting vokser?
Psykedelisk– Jeg skal ikke underslå den unge gründers glede over å tjene sine første penger. Jeg har veldig stor forståelse for at det er moro å kjøpe seg noen fine biler og fosse rundt og være litt gæern, det skjønner jeg. Jeg har kjørt litt fort sjøl, jeg. Man må skjønne at når man har levd på sultegrensen og investert alt man eier og har i ti år og så lykkes, ja, så er det nesten en psykedelisk opplevelse å få lov til å gå og kjøpe seg en Mercedes eller en Porsche. Men når du har gjort det noen ganger, så fortaper den entusiasmen seg. Da er det andre ting som er viktig. Livet går i faser. Første gangen jeg tjente 2,2 millioner kroner var når vi solgte noen aksjer i Bik Bok tidlig på 80-tallet. Jeg var i 20-åra og skjønte ikke at noen var villig til å gi så mye penger for selskapet, og da vi sto og så på hverandre i heisen og hadde fått disse penga — det var helt uvirkelig — så vi gikk rett ned på Land og Sjøfritid og kjøpte oss to gamle flak av noen brukte Mercedeser!– Kjøper du dine egne klær eller går du bare i butikker du eier og sier: Jeg skal ha det og det og det?– Tekstil- og motebransjen er intens, og den må du leve i og med hvis du skal ha muligheter til å gjøre det bra. Jeg har ikke drevet med dette på flere år. Jeg solgte meg ut av Voice-systemet for tre år siden. Jeg tusler innom de gamle kompisene mine og handler klær to ganger i året, da kan jeg godt kjøpe ti av den samme skjorta. Men jeg liker ikke å gå i butikker. Jeg liker mye mer å gå og handle med andre, kona for eksempel, for jeg vet at jeg har blikk for mote. Jeg har ikke helt lagt ambisjonene for denne bransjen på hylla. Jeg kverner på en eller annen idé i bakhuet.
Groruddalen kommer!– Du har sagt en gang at Groruddalen lett kan bli en hemmoroide i forbindelse med flyplass-utbyggingen?– Og det fikk jeg rett i! Oslo har vokst mot Gardermoen i stedet for motsatt. Romerike er i dag den raskest voksende regionen i Norge. Jeg tror dette vil smitte over på Groruddalen, vi kommer til å få en revitalisering der med betydelige virksomhetsendringer og bruksendringer. Det kommer til å bli en sammenhengende by fra Rådhusplassen til Romerike. Nå tar det ti minutter fra Lørenskog til Rådhusplassen. I lovlig fart. Vi og våre likesinnede kommer til å investere i Groruddalen. Det er markedet som gjennomfører den prosessen i samarbeid med politikerne.
Fri omsetning av landbrukseiendom– Kommunalminister Åslaug Haga vil jo nå slå et slag for Groruddalen. Hva ville du spurt henne om?Det blir stille lenge.– Som den senterparti-kraft hun er, ville jeg spørre når hun vil ta initiativ til å få tilpasset norsk landbruk til den tida vi lever i, slik Sverige har gjort, hvor de har fri omsetning av landbrukseiendommer. Når skal det bli mulig for sånne som meg å få kjøpt seg en gard? Hvis man ikke skal bruke tjue år og få masse kjeft? Hvorfor være så livredd for å få nye ideer, ny kapital og nytt blod inn i en næring som har gått helt i stå, og hvor 60 prosent av de odelsberettigede ikke vil ta over? Vi får ikke dette til med det konsesjonsregleverket vi har i dag. Og odelsloven er en bisarr affære, det er det siste standsprivilegiet vi har i Europa. Når, Åslaug Haga, vil du gjøre noe med dette?– Men har norsk landbruk noen plass for småbruk på fra 50 til 100 mål?– Verdiskapingen på sånne bruk er neglisjerbar. Men dette handler også om landskapspleie, nå gror kulturlandskapet igjen, dette ser jeg på som like viktig for verdiskapingen som det å produsere kjøtt og melk. Og der kommer småbrukene inn som en viktig del av den totale verdiskapingen. Jeg tror alle de små brukene kan bli holdt i hevd av eiere som ønsker å bo der. Det er fundamentalt for Norge som turistland at vi har et vedlikeholdt kulturlandskap. Vi kan ikke la Norge gro igjen. Og for meg som jeger er det et rent helvete! – Du har et naturlig forhold til å ta livet av dyr?– Jeg vokste jo opp på en prestegård, og der så vi at dyra ble slakta med et velrettet slag med slegga mot panna og så stukket med kniv. Det var helt naturlig for oss, det. Jeg mener at det er mye mer stressende for dyret å gjennomgå slakteprosessen med transport og bedøvning og bli presset inn i slaktekøen, enn å bli skutt i det fri av en som kan det.
Skeptisk til Fjordby-visjonen– Tror du Fjordbyen blir en berikelse for Oslos fiskevær, nemlig sjøfronten?– Jeg er blitt skeptisk til Fjordby-visjonen i den forstand at den sperrer utsikten og tilgangen til sjøen fra store deler av byen. Står du på baksiden av Aker Brygge, er det ikke mye du ser av fjorden.– Kåre Willoch har gått inn for at det bør komme en park og mer åpent land i Bjørvika?– Og det tror jeg Kåre Willoch har rett i. Fornebu er planlagt mer i tråd med det, med store grøntarealer nær sjøen som blir allment tilgjengelig. I Oslo burde man satt av områder i kaifronten som grønne lunger og pusterom mot sjøen. Jeg er ikke noe begeistret for operahuset heller. Det blir en lagerhall. Det er ikke noe signalbygg for meg, det ser heller ut som man har brukket opp asfalten et lite stykke. Men OK, gi i hvert fall dette monumentet luft.– Men så skal jo eieren, Hav Eiendom, tjene penger på bebyggelsen?– Jeg tror iveren etter å revitalisere denne delen av byen har skygget for utsikten. Det kan bli en tung og mørk bydel for dem som ikke bor helt forrest. Løsningen etter min mening er et både og: Bebyggelse med masse luft innimellom, gjerne parker.– Og da ber eierne om penger fra staten for ikke å gå med tap?– Så får de be staten om penger, da. Dette ansvaret ligger på byplanleggerne og dermed på politikerne. Ikke noe annet sted. Men ansvaret er blitt pulverisert.
Ja, sa fylket om Bygdøy-prosjektet– Du har jo fått myndighetenes velsignelse i din egen byggesak på Bygdøy der du fikk lov å utnytte tomta di mye sterkere enn det kommunen ville godta?– Gjeldende regulering sier at utnyttelsen skal være maks 24 prosent, og min er på 23,8. Vi snakker om et prosjekt med fire boliger. Jeg har ikke fått noen dispensasjon i forhold til u-graden. Fylket har gitt meg medhold og filleristet kommunen og stilt tvil om saken er korrekt behandlet. – Og du har solgt boligtomt til Stein Erik Hagen i Holmenkollåsen og fått fet pris?– Riktig pris heter det. Markedet har alltid rett. Så er vi jo gode venner i tillegg.– Men du skjønte hans beveggrunner for å kjøpe tomta di?– Han har vel lyst til å ha styring med nabolaget, pluss at det er en veldig flott tomt, og jeg aner ikke hva Stein Erik har tenkt å bruke den til. Jeg hadde jo fått godkjent et prosjekt der, jeg. Han kjøpte jo det samtidig.
Bli friskere, Høyre!– Du ga 25 000 kroner til Høyre i fjor. Dårlig avkastning?– Jeg ga mer enn det! Vi jobbet flere av oss for å sikre fortsatt borgerlig regjering. Det vi i hvert fall klarte var et borgerlig stemmeflertall. Men takket være Norges snurrige valglovgivning fikk Høyre og Fremskrittspartiet med sine 36 prosent av stemmene færre mandater enn Arbeiderpartiet, som fikk 32 prosent. Det kaller jeg massiv skjevdeling. Men jeg skal gi Arbeiderpartiet det kompliment at de førte en god valgkamp. De var flinkere enn de andre. Det er også grunnen til at valget ble tapt, for i ni fylker tok Ap sistemandatet. – Hva gikk galt for Høyre?– Jeg tror Høyre ble opplevd som litt sutrete og furtete. Det var ingen dynamikk, ingen visjoner, men heller litt angsbiting. De trenger en selvransakelsesprosess og en fornyelse hvor gløden gjenskapes. Partiet må bli friskere og lettere til sinns. Jeg tror at det å være i posisjon vil ramme de rød-grønne med full tyngde ved neste valg, og det er både lykken og tragedien ved vårt fragmenterte parlamentariske system med lave sperregrenser. Vi får skifter hele tiden og ofte et minoritetenes diktatur der et lite parti på vippen styrer hele prosessen.– Men fører disse skiftene egentlig til en annen politikk?– Ikke i noen særlig grad. Men for oss i næringslivet er rammebetingelsene vesentlige. Vi må ha forutsigbarhet og langsiktighet i lovgivningen og i de politiske beslutningene, slik at vi kan planlegge vår virksomhet både organisatorisk og strategisk over år.
Ujevn kompetanse i regjeringen– Du har etterlyst en mer kompetent regjering tidligere. Har vi det nå?– Jeg synes det lyser soleklart fra avisspaltene og TV-skjermene hver dag hvor kompetansen ligger i denne regjeringen! Men det er demokratiet på godt og vondt. Statsrådsposter tildeles etter styrkeforholdet i regjeringen og ikke etter kompetansen til aktørene. I de fleste andre land henter de en minister med topp kompetanse fra sitt område. Eller et politisk dyr med betydelig fartstid fra sitt fagområde. Men her sitter man med en kortstokk og tar noen viktige poster ut først, og etterpå spiller det nesten ingen rolle hva du har gjort tidligere. Det er flaut. – Hvorfor er ikke næringslivstopper mer gira på å komme i regjering?– Nei, det kan du si, men de vil nok ikke ønske seg en posisjon de ikke føler seg svært kompetente til. Det er noe gæernt med det politiske miljøet når man innbiller seg at politiske kunnskaper skal være eneste kriterium for å bli statsråd. Næringslivsfolk er vant til press og høye krav, til tøff konkurranse. De betakker seg for gå inn i kriger de vet de ikke kan vinne.
Utelukker ikke å bli politiker– Er det derfor du ikke blir politiker?– Jeg er nok litt redd for å ta steget. Men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på et eller annet tidspunkt. Aktiv politikk er så intensivt at det blir en livsstil, med all den eksponering det fører med seg. Du må vite hva du gjør. Men hvis vi ikke vil ta ansvar, vil helt sikkert noen andre gjøre det, og ikke nødvendigvis i tråd med det vi ønsker. Vi er inne i svært viktige år for landet. Norge har en lang vei å gå i sin endringsprosess innenfor stort sett alle samfunnsområder.– Hva skal vi drive med i post-oljealderen?– Jeg tror turisme kan bli vår viktigste bransje som Europas nærmeste villmark.
